Likheter mellom Hvit dverg og Solen
Hvit dverg og Solen har 29 ting til felles (i Unionpedia): Arthur Eddington, Asymptotisk kjempegren, Dobbeltstjerne, Drivmoment, Effektiv temperatur, Helium, Hovedserien (astronomi), Hydrogen, Jorden, Karbon, Kelvin, Luminositet, Lysår, Magnesium, Magnetfelt, Masse, Melkeveien, Neon, Ohio State University, Oksygen, Opasitet, Planetarisk tåke, Rød kjempe, Solradius, Stjernenukleosyntese, Stjerneutvikling, Svart legeme, Varmestråling, William Herschel.
Arthur Eddington
Arthur Eddington (født 28. desember 1882 i Kendal, død 22. november 1944 i Cambridge) var en britisk astrofysiker tidlig på 1900-tallet.
Arthur Eddington og Hvit dverg · Arthur Eddington og Solen ·
Asymptotisk kjempegren
Utviklingen etter «hovedserien» for fire stjerner med angitte ZAMS-masser innlagt i et Hertzsprung-Russell-diagram. Etappen med den asymptotiske kjempegrenen er markert som RAG for tilfellet med stjernen av størrelsen to solmasser. Den asymptotiske kjempegrenen er en del av Hertzsprung-Russell-diagrammet (HR), hvor man gjenfinner en stor gruppe stjerner som tidligere befant seg på den horisontale kjempegrenen, men der forbrenningen av helium i stjernens sentrale deler har opphørt og det i stedet forbrennes i et konsentrisk skall.
Asymptotisk kjempegren og Hvit dverg · Asymptotisk kjempegren og Solen ·
Dobbeltstjerne
En dobbeltstjerne er en gruppe av to stjerner, som av den innbyrdes tyngdekraften blir holdt fast i lukkede banekretsløp om hverandre, på samme måte som Jorden og de andre planetene er bundet i kretsløp rundt Solen.
Dobbeltstjerne og Hvit dverg · Dobbeltstjerne og Solen ·
Drivmoment
Drivmoment (dreieimpuls, spinn, bevegelsesmengdemoment, rotasjonsmengde) er en fysisk størrelse som beskriver et systems eller legemes rotasjonstilstand rundt et sentrum.
Drivmoment og Hvit dverg · Drivmoment og Solen ·
Effektiv temperatur
K) er temperaturen som tilsvares av den temperaturen et sort legeme av samme størrelse må ha for å generere samme energiutstrømning Den effektive temperaturen hos en stjerne er den temperaturen hos et sort legeme med samme luminositet per overflate (\mathcal_) som stjernen og defineres av Stefan-Boltzmanns lov \mathcal_.
Effektiv temperatur og Hvit dverg · Effektiv temperatur og Solen ·
Helium
Helium er et grunnstoff med symbol He og atomnummer 2.
Helium og Hvit dverg · Helium og Solen ·
Hovedserien (astronomi)
Hertzsprung-Russell-diagrammet Hovedserien er et begrep i astronomien som betegner stjerner som fusjonerer hydrogen til helium.
Hovedserien (astronomi) og Hvit dverg · Hovedserien (astronomi) og Solen ·
Hydrogen
Hydrogen, tidligere kalt vannstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol H og atomnummer 1.
Hvit dverg og Hydrogen · Hydrogen og Solen ·
Jorden
Tidsur hvor arkeikum (grått) og proterozoikum (blått) opptar nesten hele jordens historie. Viktige hendelser er tegnet inn. Jorden, eller jorda, (latin: Tellus eller Terra; astronomisk symbol) er den planeten hvor mennesker oppstod og som vi bor på.
Hvit dverg og Jorden · Jorden og Solen ·
Karbon
Karbon eller kullstoff er et ikke-metallisk grunnstoff med kjemisk symbol C og atomnummer 6.
Hvit dverg og Karbon · Karbon og Solen ·
Kelvin
Kelvin er den grunnleggende SI-enheten for måling av temperatur, og er en av de syv grunnenhetene i SI-systemet.
Hvit dverg og Kelvin · Kelvin og Solen ·
Luminositet
Luminositet angir i astronomien et himmellegemes totale utstråling av elektromagnetisk energi.
Hvit dverg og Luminositet · Luminositet og Solen ·
Lysår
Lysår er et begrep som brukes som uttrykk for avstander innen astronomien, og er den distansen lyset tilbakelegger på ett år.
Hvit dverg og Lysår · Lysår og Solen ·
Magnesium
Magnesium er et grunnstoff med kjemisk symbol Mg og atomnummer 12.
Hvit dverg og Magnesium · Magnesium og Solen ·
Magnetfelt
Feltlinjer for magnetfeltene '''B''' og '''H''' skapt av en magnet med magnetisering '''M'''. Et magnetisk felt er et vektorfelt som er skapt av elektriske strømmer eller magneter som karakteriseres ved en magnetisering.
Hvit dverg og Magnetfelt · Magnetfelt og Solen ·
Masse
Masse er en av fysikkens grunnenheter.
Hvit dverg og Masse · Masse og Solen ·
Melkeveien
Melkeveien sett mot Skytten. Jupiter og Antares nede til høyre. Melkeveien - Skjematisk fremstilt - med solens plassering Melkeveien er en spiralgalakse, eller nærmere bestemt en stavspiralgalakse, som består av mellom 100 og 400 milliarder stjerner.
Hvit dverg og Melkeveien · Melkeveien og Solen ·
Neon
Neon er et grunnstoff med kjemisk symbol Ne og atomnummer 10.
Hvit dverg og Neon · Neon og Solen ·
Ohio State University
University Hall ved Ohio State University Ohio State University (forkortet OSU) er et universitet i den amerikanske delstaten Ohio.
Hvit dverg og Ohio State University · Ohio State University og Solen ·
Oksygen
Oksygen, tidligere kjent som surstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol O og atomnummer 8.
Hvit dverg og Oksygen · Oksygen og Solen ·
Opasitet
Sammenligninger av 1. opasitet, 2. translucens og 3. transparens; bak hvert panel er det en stjerne. Opasitet (fra middelalderlatin opacitas (genitiv opacitatis) «ugjennomsiktighet», til latin opacus, som har gitt norske opak), NAOB, Online Etymology Dictionary er et mål på «ugjennomsiktighet» for elektromagnetisk stråling, f. eks lys, i forskjellige materialer.
Hvit dverg og Opasitet · Opasitet og Solen ·
Planetarisk tåke
NGC 6543 Kattøyetåken En planetarisk tåke er et astronomisk objekt som oppstår i siste fase av levetiden til middels tunge stjerner.
Hvit dverg og Planetarisk tåke · Planetarisk tåke og Solen ·
Rød kjempe
Om 5 milliarder år blir solen en rød kjempe og kommer til å svelle opp til ca. 250 ganger sin nåværende størrelse. De innerste planetene, Merkur, Venus og jorden, kommer til å slukes. Rød kjempe er et stadium en hovedseriestjerne inntar når forbrenningen går over fra hydrogenfusjon til heliumfusjon i stjernens kjerne, og er et stadium på veien til å bli en hvit dverg eller en rød superkjempe.
Hvit dverg og Rød kjempe · Rød kjempe og Solen ·
Solradius
Solradius benyttes innen astronomien for å beskrive stjerners og galaksers størrelser.
Hvit dverg og Solradius · Solen og Solradius ·
Stjernenukleosyntese
Tverrsnitt av en rød kjempestjerne som viser nukleosyntese og dannede grunnstoffer Stjernenukleosyntese er en fellesbetegnelse for de nukleære reaksjonene som finner sted i en stjerne og som bygger opp de tyngre grunnstoffenes atomkjerner.
Hvit dverg og Stjernenukleosyntese · Solen og Stjernenukleosyntese ·
Stjerneutvikling
Livssyklus for en sol-lignende stjernene Stjerneutvikling er en prosess hvor en stjerne gjennomgår en sekvens av radikale endringer i løpet av sin levetid.
Hvit dverg og Stjerneutvikling · Solen og Stjerneutvikling ·
Svart legeme
Utstråling fra svarte legemer av ulik temperatur. Et svart legeme betegner i fysikken et legeme som absorberer alt lys og all elektromagnetisk stråling som treffer det uavhengig av frekvens eller innfallsvinkel.
Hvit dverg og Svart legeme · Solen og Svart legeme ·
Varmestråling
Varmt metall hos en smed. Den gul-oransje fargen er den synlige delen av varmestrålingen som blir stråling ut frå metallet på grunn av høy temperatur. Alt annet på bildet lyser med varmestråling også, men mye svakere og ved lengre bølgelengder enn det menneskeøyet kan se. Et infrarødt kamera vil kunne se dette. Varmestråling er elektromagnetisk stråling som er i termisk likevekt med omgivelsene ved en gitt temperatur.
Hvit dverg og Varmestråling · Solen og Varmestråling ·
William Herschel
William Herschel (født 15. november 1738, død 25. august 1822) var en tysk-britisk astronom og komponist.
Hvit dverg og William Herschel · Solen og William Herschel ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Hvit dverg og Solen
- Det de har til felles Hvit dverg og Solen
- Likheter mellom Hvit dverg og Solen
Sammenligning mellom Hvit dverg og Solen
Hvit dverg har 68 relasjoner, mens Solen har 519. Som de har til felles 29, er den Jaccard indeksen 4.94% = 29 / (68 + 519).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Hvit dverg og Solen. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: