Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Installer
Raskere tilgang enn browser!
 

IPCCs fjerde hovedrapport og Klimaendring

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom IPCCs fjerde hovedrapport og Klimaendring

IPCCs fjerde hovedrapport vs. Klimaendring

IPCCs fjerde hovedrapport (Assessment Report 4; AR4) ble publisert i 2007 av FNs klimapanel. William Crochot Klimaendringer er forandringer i den statistiske fordelingen av værmønstre når denne forandringen varer i en lengre periode, det vil si fra noen tiår til millioner av år.

Likheter mellom IPCCs fjerde hovedrapport og Klimaendring

IPCCs fjerde hovedrapport og Klimaendring har 23 ting til felles (i Unionpedia): Aerosol, Antarktis, Atlanterhavet, Avskoging, FNs klimapanel, Fossilt brensel, Global klimamodell, Global oppvarming, Isbre, Karbondioksid, Klimagass, Korallrev, Kull, Metan, Nature, Nedbør, Plankton, Sørishavet, Sement, Sjøis, Solstråling, Strålingspådriv, Vulkan.

Aerosol

Aerosolforurensning i Øst-India og Bangladesh Aerosol er ørsmå, finforstøvede partikler av enten fast stoff eller væske i en gass.

Aerosol og IPCCs fjerde hovedrapport · Aerosol og Klimaendring · Se mer »

Antarktis

Kart over Antarktis. Den grønne sonen markerer områdets nordlige avgrensning. Antarktis er området rundt Sørpolen.

Antarktis og IPCCs fjerde hovedrapport · Antarktis og Klimaendring · Se mer »

Atlanterhavet

Atlanterhavet sett fra vestkysten av Irland. Kart over Nord-Atlanteren Atlanterhavet, eller Atlanteren, er havet mellom Nord- og Sør-Amerika mot vest, og Europa og Afrika mot øst.

Atlanterhavet og IPCCs fjerde hovedrapport · Atlanterhavet og Klimaendring · Se mer »

Avskoging

Avskoging for jordbruksformål i Australia Avsvidd regnskog i Mexico for jordbruksformål Tanga region, Tanzania) for jordbruksformål. Avskoging er et fenomen at et område som tradisjonelt har vært skogsbevokst helt eller hovedsakelig har mistet preget av skogslandskap, enten permanent eller midlertidig inntil ny skog har vokst fram.

Avskoging og IPCCs fjerde hovedrapport · Avskoging og Klimaendring · Se mer »

FNs klimapanel

FNs klimapanel (engelsk:, forkortet IPCC) er en internasjonal institusjon opprettet av FN-organene Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) og FNs miljøprogram (UNEP) i 1988.

FNs klimapanel og IPCCs fjerde hovedrapport · FNs klimapanel og Klimaendring · Se mer »

Fossilt brensel

Globalt forbruk av fossile brennstoff, 1800–2007. Fossilt brensel er hydrokarbonholdige stoffer som kull, olje, naturgass, oljeskifer og tjæresand.

Fossilt brensel og IPCCs fjerde hovedrapport · Fossilt brensel og Klimaendring · Se mer »

Global klimamodell

En global klimamodell består av en rekke differensialligninger basert på de grunnleggende fysiske lovene. For å ''kjøre en modell'' deles planeten opp i et tredimensjonalt koordinatsystem, hvor overnevnte beregninger tilføres og resultatet vurderes. En global klimamodell eller generell sirkulasjonsmodell (GCM, engelsk: Global Climate Model) prøver å skildre hvordan klimaet endrer seg ved å bruke ligninger fra væskedynamikk, kjemi og iblant biologi.

Global klimamodell og IPCCs fjerde hovedrapport · Global klimamodell og Klimaendring · Se mer »

Global oppvarming

usikkerhetsstolpene viser 95 %-konfidensintervallet.http://data.giss.nasa.gov/gistemp/ NASA GISS Global oppvarming og klimaendringer er den århundrelange stigningen i den gjennomsnittlige temperaturen i jordens lavere atmosfære og havene og de tilhørende effekter.

Global oppvarming og IPCCs fjerde hovedrapport · Global oppvarming og Klimaendring · Se mer »

Isbre

Engabreen, Svartisen, Meløy, Nordland En isbre eller jøkel er en stor, langvarig masse av is som er blitt til på landjorden og som beveger seg på grunn av gravitasjon og som gjennomgår indre deformasjon.

IPCCs fjerde hovedrapport og Isbre · Isbre og Klimaendring · Se mer »

Karbondioksid

Karbondioksid er en kjemisk forbindelse av karbon og oksygen med kjemisk formel CO2, den er en ikke-brennbar, sur og fargeløs gass med en svak syrlig lukt og smak. Den løser seg lett opp i vann, hvor den også forekommer ofte, for eksempel i det som i dagligtale kalles kullsyre i leskedrikker, men som er en uriktig betegnelse. Med metalloksider eller hydroksid, kan karbondioksid danne to typer salter, nemlig karbonater og hydrogenkarbonat. CO2 er en viktig del av det globale karbonkretsløpet, samt en naturlig del av luften som en viktig drivhusgass i atmosfæren: Menneskelig aktivitet, spesielt forbrenning av fossile energikilder, har økt andelen CO2 i atmosfæren, angitt i parts per million (ppm), fra cirka 280 før starten av industrialiseringen til cirka 400 i 2015. Denne tendensen er fortsatt stigende. Denne økningen resulterer i en forsterkning av den naturlige drivhuseffekten, som i sin tur anses å være hovedårsaken til dagens globale oppvarming. Ved forbrenning av stoffer som inneholder karbon med tilstrekkelig oksygen oppstår CO2. Gassen oppstår også i organismer og levende vesener som et produkt av celleånding. Planter, alger og noen bakterier og arkebakterier konverterer CO2 etter fiksering i biomasse. Under fotosyntesen skapes glukose fra uorganisk CO2 og vann. CO2 kan være giftig, men konsentrasjonen i luften er langt fra nok til at det er skadelig. Den har et bred spektrum av teknisk anvendelser. I kjemiske industri brukes den for eksempel ved fremstilling av urea. I fast form som tørris er CO2 mye brukt som kjølemiddel, og som såkalt superkritisk karbondioksid blir brukt som løse- og ekstraheringsmiddel. Gassen har siden 1990-tallet fått økt anvendelse som arbeidsmedium pga. dens transkritiske egenskaper, blant annet innenfor komfortkjøling av bilkupéer.

IPCCs fjerde hovedrapport og Karbondioksid · Karbondioksid og Klimaendring · Se mer »

Klimagass

En klimagass eller drivhusgass er en gass i atmosfæren som bidrar til drivhuseffekten, og som ved økte konsentrasjoner vil bidra til global oppvarming.

IPCCs fjerde hovedrapport og Klimagass · Klimaendring og Klimagass · Se mer »

Korallrev

Korallrev i Det store barriererevet Bebodd cay i Maldivene Atoll i Maldivene Korallrev betegnes faglig som biohermer (gresk bios, liv, + gresk herma, rev eller barriere).

IPCCs fjerde hovedrapport og Korallrev · Klimaendring og Korallrev · Se mer »

Kull

Kullbiter Kull eller kol er en fellesbetegnelse på en rekke karbonholdige organiske bergarter, stort sett dannet av planterester.

IPCCs fjerde hovedrapport og Kull · Klimaendring og Kull · Se mer »

Metan

Metan er den enklest mulige av millioner av hydrokarboner – kjemiske forbindelser mellom karbon og hydrogen.

IPCCs fjerde hovedrapport og Metan · Klimaendring og Metan · Se mer »

Nature

Nature er et britisk naturvitenskapelig tidsskrift med høyt renommé.

IPCCs fjerde hovedrapport og Nature · Klimaendring og Nature · Se mer »

Nedbør

Regnbyge i Danmark Nedbør er en meteorologisk betegnelse for vann som treffer jordens overflate.

IPCCs fjerde hovedrapport og Nedbør · Klimaendring og Nedbør · Se mer »

Plankton

Dyreplankton Plankton er en fellesbetegnelse for de små og oftest encellede organismer – mikroorganismer som lever svevende i de frie vannmasser (pelagisk) i hav eller ferskvann.

IPCCs fjerde hovedrapport og Plankton · Klimaendring og Plankton · Se mer »

Sørishavet

Yttergrensen for den antarktiske konvergens (gult) brukes noen ganger som den nordlige utstrekningen til Sørishavet. Sørishavet går fra kysten av det antarktiske kontinent og nord til 60 grader sørlig breddegrad, hvor det går over i Atlanterhavet, Indiahavet og Stillehavet.

IPCCs fjerde hovedrapport og Sørishavet · Klimaendring og Sørishavet · Se mer »

Sement

Sement (fra senlatin cimentum «mørtel, kalk», av latin caementum «utilhugget stein, pukk», til caedere «hugge») er i vid forstand et materiale med adhesive egenskaper.

IPCCs fjerde hovedrapport og Sement · Klimaendring og Sement · Se mer »

Sjøis

Kart over sjøisens typiske yttergrense i Arktis i mars og september.Karttegneren har ikke opplyst hvilke kilder kartet bygger på. Kartet må derfor brukes med forsiktighet. Lars H. Smedsrud, 2009 Erlend Bjørtvedt, 2011 Sjøis, havis eller drivis er enhver type is som finnes til sjøs, og som består av frosset sjøvann.

IPCCs fjerde hovedrapport og Sjøis · Klimaendring og Sjøis · Se mer »

Solstråling

atmosfæren. Solstråling er strålingsenergi sendt ut fra solen, og da særlig elektromagnetisk energi.

IPCCs fjerde hovedrapport og Solstråling · Klimaendring og Solstråling · Se mer »

Strålingspådriv

Menneskeskapte strålingspådriv pr. 2005 (i forhold til førindustrielt nivå).Fra IPCCs fjerde hovedrapport Strålingspådriv eller strålingspådrag er et mål på hvilken virkning en naturlig eller menneskeskapt faktor har som mulig klimaendringsmekanisme.

IPCCs fjerde hovedrapport og Strålingspådriv · Klimaendring og Strålingspådriv · Se mer »

Vulkan

Cleveland vulkan i Aleutene i Alaska fotografert fra Den internasjonale romstasjonen J. C. Dahl: Vesuv bryter ut (1826) En vulkan er en geologisk formasjon, som dannes når magma (flytende masse på 700–1350 °C fra en planets indre) nærmer seg overflaten, danner et magmakammer, og til slutt bryter gjennom overflaten.

IPCCs fjerde hovedrapport og Vulkan · Klimaendring og Vulkan · Se mer »

Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål

Sammenligning mellom IPCCs fjerde hovedrapport og Klimaendring

IPCCs fjerde hovedrapport har 138 relasjoner, mens Klimaendring har 181. Som de har til felles 23, er den Jaccard indeksen 7.21% = 23 / (138 + 181).

Referanser

Denne artikkelen viser forholdet mellom IPCCs fjerde hovedrapport og Klimaendring. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:

Hey! Vi er på Facebook nå! »