Innholdsfortegnelse
101 relasjoner: Alba, Albansk, Aleksander den store, Anatolia, Anatoliske språk, Armensk, Arna, Arno, Athen, Østgermanske språk, Baltiske språk, Baltoslaviske språk, Bedřich Hrozný, Bengali, Bergen, Bibelen, Bretagne (historisk region), Bronsealderen, Dansk, Den iberiske halvøy, Det gamle testamentet, Det indiske subkontinent, Det iranske høylandet, Det nye testamentet, Encyclopædia Britannica, Engelsk, Eurasia, Europa, Færøyene, Firenze, Fonologi, Frankrike, Fransk, Frisisk, Frygia, Gammelmakedonsk, Germanske språk, Gotisk (språk), Gresk, Grimms lov, Hellas, Hettittene, Hettittisk, Hindi, India, Indoiranske språk, Interlingua, Interlingue, Iran, Island, ... Utvid indeks (51 mer) »
Alba
Aleksander III på Moot Hill ved på kroningsstedet Scone Abbey den 13. juli 1249. Han blir hilset med ''ollamh rìgh'', den kongelige poet, som tiltaler ham med kunngjøringen «Benach De Re Albanne» (.
Se Indoeuropeiske språk og Alba
Albansk
Albansk er en egen gren av det indoeuropeiske språkfamilien og det offisielle språket i Albania, samt ett av de offisielle språkene i Kosovo og Nord-Makedonia.
Se Indoeuropeiske språk og Albansk
Aleksander den store
Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr.
Se Indoeuropeiske språk og Aleksander den store
Anatolia
Anatolia ligger sørøst for Bosporos, mellom Svartehavet og Middelhavet. Den tradisjonelle definisjonen på den anatoliske halvøya innenfor dagens moderne tyrkiske stat.http://www.anatolia.com/regions_of_turkey «Geographical Regions of Turkey», ''Anatolia.com'' Anatolia, også kjent som Lilleasia, er en halvøy i sørvestlige Asia.
Se Indoeuropeiske språk og Anatolia
Anatoliske språk
Anatoliske språk er en utdødd gruppe innen de indoeuropeiske språkene.
Se Indoeuropeiske språk og Anatoliske språk
Armensk
Armensk (klassisk skrivemåte: հայերէն; reformert skrivemåte: հայերէն, hajeren; IPA) er et indoeuropeisk språk som brukes av armenerne.
Se Indoeuropeiske språk og Armensk
Arna
Arna er en av Bergens åtte bydeler, etter at tidligere Arna kommune i 1972 ble innlemmet i den nye Bergen storkommune.
Se Indoeuropeiske språk og Arna
Arno
Arno er en elv i den italienske regionen Toscana.
Se Indoeuropeiske språk og Arno
Athen
Athen eller Aten (gammelgresk: Ἀθῆναι, Athênai; nygresk: Αθήνα, Athína) er hovedstaden i Hellas.
Se Indoeuropeiske språk og Athen
Østgermanske språk
Østgermanske språk er en gruppe utdødde indoeuropeiske språk av den germanske grenen.
Se Indoeuropeiske språk og Østgermanske språk
Baltiske språk
Baltiske språkene er de eldste fremdeles levende indoeuropeiske språk og tales av ca.
Se Indoeuropeiske språk og Baltiske språk
Baltoslaviske språk
Baltoslaviske språk er en språkgruppe i den indoeuropeiske språkfamilien.
Se Indoeuropeiske språk og Baltoslaviske språk
Bedřich Hrozný
Bedřich (Friedrich) Hrozný (født 6. mai 1879 i Lysá nad Labem i Böhmen, dengang en del av Østerrike-Ungarn, død 12. desember 1952 i Praha i Tsjekkoslovakia) var en tsjekkisk orientalist og språkforsker.
Se Indoeuropeiske språk og Bedřich Hrozný
Bengali
Bengali (বাংলা) er et indoarisk språk som blir talt i Bangladesh, hvor det også er offisielt, og i de indiske delstatene Vest-Bengal og Tripura.
Se Indoeuropeiske språk og Bengali
Bergen
Bergen er en by og kommune i Vestland og et tidligere fylke (til 1972) på Norges vestkyst, omgitt av «De syv fjell», og omtalt som «Vestlandets hovedstad».
Se Indoeuropeiske språk og Bergen
Bibelen
Det eldste bevarte fragmentet av Det nye testamentet, Rylands Papyrus, datert til begynnelsen av det andre århundret. 1978-oversettelsen til norsk. Bibelen (gr. βιβλία biblia «bøker») er betegnelsen for de grunnleggende kanoniske skrifter i blant annet jødedommen og kristendommen, selv om den hebraiske (jødiske) bibel, også kalt Tanakh, ikke er identisk med den kristne bibel, som beskrives her.
Se Indoeuropeiske språk og Bibelen
Bretagne (historisk region)
Kart over Bretagnes historie område. Bretagne (bretonsk Breizh; fransk Bretagne; gallo Bertaèyn; engelsk Brittany) som historisk region er et tidligere uavhengig gallisk kongedømme og hertugdømme, og er i dag en del av Frankrike.
Se Indoeuropeiske språk og Bretagne (historisk region)
Bronsealderen
Våpen og smykker fra bronsealderen og den eldre jernalderen. Bronsealderen er en betegnelse på en periode i menneskets historie som fant sted mellom steinalderen (noen steder «kobberalderen») og jernalderen.
Se Indoeuropeiske språk og Bronsealderen
Dansk
Dansk er et østnordisk språk av den østskandinaviske (kontinentale) gruppe som tales av rundt 6 millioner mennesker, fortrinnsvis i Danmark, i Sydslesvig, på Færøyene, Grønland og på Island.
Se Indoeuropeiske språk og Dansk
Den iberiske halvøy
Ebro/Ebre. Den iberiske halvøya i Europa. Den iberiske halvøy eller Pyrenéhalvøya er en halvøy i det sørvestlige Europa.
Se Indoeuropeiske språk og Den iberiske halvøy
Det gamle testamentet
Det gamle testamentet, forkortet GT, på latin Vetus Testamentum («Den gamle pakt»), er første del av kristendommens kanoniserte skrifter i Bibelen, og i hovedsak identisk med jødedommens hellige skrift.
Se Indoeuropeiske språk og Det gamle testamentet
Det indiske subkontinent
Satellittbilde av subkontinentet. Tektoniske plategrenser. Det indiske subkontinent er en halvøy på det eurasiske kontinent som ligger på den indiske plata og videre ut over Indiahavet.
Se Indoeuropeiske språk og Det indiske subkontinent
Det iranske høylandet
Det iranske høyland, eller Det iranske platå, er en geologisk formasjon i Sørvest-Asia, Sør-Asia og Kaukasus-området.
Se Indoeuropeiske språk og Det iranske høylandet
Det nye testamentet
Det nye testamentet, eller NT, er den andre delen av Bibelen og består av 27 skrifter forfattet på gresk av de eldste kristne.
Se Indoeuropeiske språk og Det nye testamentet
Encyclopædia Britannica
Annonse fra 1913 for 1911 utgaven av leksikonet, med slagordet "When in doubt – 'look it up' in the Encyclopædia Britannica" Encyclopædia Britannica er det mest anerkjente leksikonet i den engelskspråklige verden.
Se Indoeuropeiske språk og Encyclopædia Britannica
Engelsk
Engelsk tilhører den vestgermanske språkgruppen, og er det største germanske språket i dag, foran tysk, nederlandsk og nordiske språk.
Se Indoeuropeiske språk og Engelsk
Eurasia
Eurasia med de omliggende områdene av Afrika og Australasia synbare. Kart over Eurasia. Eurasia er geografisk de kombinerte kontinentale landmassene i verdensdelene Europa og Asia.
Se Indoeuropeiske språk og Eurasia
Europa
Europa Kart over det europeiske kontinentet Det europeiske flagget Politisk kart over Europa Satellittfoto av Europa Europa er en verdensdel som dekker den vestlige delen av kontinentet Eurasia.
Se Indoeuropeiske språk og Europa
Færøyene
Færøyene (færøysk: Føroyar) er en øygruppe i det nordlige Atlanterhavet, midt mellom Norge, Island og Skottland.
Se Indoeuropeiske språk og Færøyene
Firenze
Firenze (latin Florentia) er en by i storbyområdet Firenze.
Se Indoeuropeiske språk og Firenze
Fonologi
Fonologi er en del av den generelle lingvistikken.
Se Indoeuropeiske språk og Fonologi
Frankrike
Frankrike, offisielt Republikken Frankrike, er et land i Vest-Europa, i tillegg til en samling øyer og territorier i andre verdensdeler.
Se Indoeuropeiske språk og Frankrike
Fransk
Fransk (fr. français) er et romansk språk med bakgrunn i latin som snakkes som førstespråk i Frankrike, regionen Romandie i Sveits, regionene Vallonia og Brussel i Belgia, fyrstedømmet Monaco, provinsen Québec og området Acadia i Canada, delstaten Louisiana i USA, og i flere andre samfunn.
Se Indoeuropeiske språk og Fransk
Frisisk
Frisisk (vestfrisisk: Frysk; saterfrisisk: Fräisk; nordfrisisk: Friisk, fresk, freesk, frasch, fräisch, freesch) er et vestgermansk språk som tales av deler av den nederlandske og tyske befolkningen.
Se Indoeuropeiske språk og Frisisk
Frygia
En griff, sfinks, og kentaurer, detaljer fra en frygisk bygning. Frygiske soldater, fra utgravningene i Gordion Frygia (gresk: Φρυγία; tyrkisk: Frigya) var et kongedømme i den vestlige delen av Anatolia (Lilleasia) i hva som i dag er Tyrkia, sentrert rundt elven Sakarya (gresk: Σαγγάριος; latin: Sangarius).
Se Indoeuropeiske språk og Frygia
Gammelmakedonsk
Gammelmakedonsk var språket til oldtidens makedonere.
Se Indoeuropeiske språk og Gammelmakedonsk
Germanske språk
Strek som viser skillet mellom nord- og vestgermanske språk Germanske språk er en gruppe beslektede språk som er en grein av den indoeuropeiske språkfamilien.
Se Indoeuropeiske språk og Germanske språk
Gotisk (språk)
Gotisk (*, *) er et utdødd germansk språk som ble brukt av goterne.
Se Indoeuropeiske språk og Gotisk (språk)
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Se Indoeuropeiske språk og Gresk
Grimms lov
Grimms lov (også kjent som den germanske lydforskyvningen) var den første ikke-trivielle, systematiske lydforskyvningen som noensinne ble oppdaget.
Se Indoeuropeiske språk og Grimms lov
Hellas
Hellas, offisielt Den hellenske republikk, er en republikk i Sørøst-Europa på den sørlige enden av Balkan.
Se Indoeuropeiske språk og Hellas
Hettittene
Kart over Det hettittiske storriket da det var på høyden av sin makt c. 1290 f.Kr. Gravering av Suppiluliuma II, den siste kjente kongen av hetittene Hettittene var et oldtidsfolk som snakket hettittisk, et språk fra den anatoliske gruppen av de indoeuropeiske språkene.
Se Indoeuropeiske språk og Hettittene
Hettittisk
Et av Amarnabrevene. Hettittisk (opprinnelig nešili, « til Neša») er et utdødd anatolisk språk som en gang ble talt av hettittene, et folk og en bronsealdersivilisasjon som skapte et rike sentrert ved Hattusa, oldtidshovedstad i Hettitterriket i nordlige og sentrale Anatolia (dagens Tyrkia).
Se Indoeuropeiske språk og Hettittisk
Hindi
Hindi (हिन्दी) tilhører den indoariske språkgruppen og snakkes av omkring 200 millioner mennesker, er andrespråk for 300 millioner, og det offisielle språket i India (i tillegg til engelsk).
Se Indoeuropeiske språk og Hindi
India
India, offisielt Republikken India, er det største landet etter areal i Sør-Asia, og verdens største land etter befolkning.
Se Indoeuropeiske språk og India
Indoiranske språk
Indoiranske språk utgjør den østligste grenen blant de nålevende indoeuropeiske språkgrenene.
Se Indoeuropeiske språk og Indoiranske språk
Interlingua
Interlingua brukes internasjonalt som en betegnelse på språk som brukes i internasjonal eller mellomspråklig kommunikasjon.
Se Indoeuropeiske språk og Interlingua
Interlingue
Interlingue er et kunstig språk som ble offentliggjort av Edgar von Wahl i 1922, opprinnelig med navnet occidental.
Se Indoeuropeiske språk og Interlingue
Iran
Den islamske republikk Iran (persisk: جمهوری اسلامی ایران), før 1935 kjent under navnet Persia, er en stat i Vest-Asia/Midtøsten. Landet grenser til Pakistan og Afghanistan i øst, Turkmenistan, Aserbajdsjan (Nakhitsjevan autonome republikk) og Armenia i nord og Tyrkia og Irak (Kurdistans regionale regjering) i vest.
Se Indoeuropeiske språk og Iran
Island
Island, offisielt Republikken Island, er en europeisk republikk som omfatter en øy i Nord-Atlanteren på Den midtatlantiske ryggen, like syd for polarsirkelen.
Se Indoeuropeiske språk og Island
Italiensk
Italiensk er et romansk språk, som tales av ca.
Se Indoeuropeiske språk og Italiensk
Italiske språk
Antatt spredning av språkgrupper i jernalderens Italia i løpet av 500-tallet f.Kr. Italiske språk var de språk som ble talt i Italia i oldtiden, og er en underfamilie av de indoeuropeiske språkfamilienes Centum-gren.
Se Indoeuropeiske språk og Italiske språk
Jiddisch
En side av ei jødetysk–hebraisk–latinsk–tysk polyglottordbok av Elijah Levita tryket på 1400- eller 1500-tallet. Jiddisch eller jiddisk er et germansk språk som tales av over tre millioner mennesker, hovedsakelig askenasiske jøder, over hele verden.
Se Indoeuropeiske språk og Jiddisch
Keltiske språk
De keltiske språkenes utbredelse i Europa i dag Keltiske språk er en gruppe indoeuropeiske språk som ble talt av folkegruppen keltere.
Se Indoeuropeiske språk og Keltiske språk
Kileskrift
Kileskriftens utvikling - fra tegning av et hode til et tegn skrevet i kileskrift. Gammelpersisk kileskrift, innledningen til Behistuninnskriftene. Kileskrift er ett av verdens eldste skriftsystemer, med opphav i Sumer.
Se Indoeuropeiske språk og Kileskrift
Kina
Kina, offisielt Folkerepublikken Kina, er det største landet i Øst-Asia og pr.
Se Indoeuropeiske språk og Kina
Kirkeslavisk
Kirkeslavisk er et felles skriftspråk for alle ortodoks-kristne slaviske folkeslag.
Se Indoeuropeiske språk og Kirkeslavisk
Kolkata
Kolkata (tidligere kalt Calcutta) er hovedstaden i den indiske delstaten Vest-Bengal.
Se Indoeuropeiske språk og Kolkata
Krimgotisk
Krimgotisk er en dialekt av gotisk som ble talt av krimgoterne i noen isolerte områder på Krim, kanskje inntil så sent som 1700-tallet.
Se Indoeuropeiske språk og Krimgotisk
Kunstspråk
Kunstspråk eller kunstige språk er språk som er bevisst laget av mennesker, i motsetning til naturlig utviklede språk som har utviklet seg gjennom mangeårig bruk.
Se Indoeuropeiske språk og Kunstspråk
Latin
Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.
Se Indoeuropeiske språk og Latin
Latino Sine Flexione
Latino Sine Flexione (forkortelse LSF – på norsk: Latin uten bøyinger) er et kunstig internasjonalt hjelpespråk som seinere blei omdøpt til Interlingua.
Se Indoeuropeiske språk og Latino Sine Flexione
Latvisk
Latvisk (latvisk) er et baltisk språk som brukes av rundt halvannen million mennesker i Latvia.
Se Indoeuropeiske språk og Latvisk
Lånord
Lånord er ord som har kommet inn i ordforrådet til et språk fra et annet språk, til forskjell fra arveord, som var en del av ordforrådet da språket (eller språkfamilien det er en del av) ble dannet.
Se Indoeuropeiske språk og Lånord
Ligurisk (oldtidsspråk)
Ligurisk språk ble talt av oldtidens ligurere nordlige Italia og sørøstlige Frankrike i førromersk tid og inn i romersk tid.
Se Indoeuropeiske språk og Ligurisk (oldtidsspråk)
Linear B
Linear B er en stavelsesskrift som ble benyttet for å skrive mykensk gresk, den eldste dokumenterte formen for gresk.
Se Indoeuropeiske språk og Linear B
Lingvistikk
''Priscian (Priscianus Caesariensis), grammatikeren''. Marmorpanel av Luca della Robbia. Lingvistikk eller språkvitenskap er det vitenskapelige studiet av naturlige språk og tale.
Se Indoeuropeiske språk og Lingvistikk
Litauisk
Litauisk er et indoeuropeisk språk av den østbaltiske språkgruppe.
Se Indoeuropeiske språk og Litauisk
Mykensk gresk
En inskripsjon av mykensk skrevet med Linear B. Mykensk gresk er det eldste dokumenterte formen for gresk språk, og det ble brukt på det greske fastlandet, så vel som på Kreta og Kypros av mykenske grekere (anslagsvis fra 1500- til 1100-tallet f.Kr.) og før den hypotetiske doriske invasjonen, ofte sitert som terminus post quem før gresk kom til Hellas.
Se Indoeuropeiske språk og Mykensk gresk
Nederlandsk
Nederlandsk er språket som snakkes i nåværende Nederland, Belgia og i områder som historisk har vært påvirket av Nederland.
Se Indoeuropeiske språk og Nederlandsk
Nordiske språk
Nordiske språk eller nordgermanske språk er en undergruppe i den germanske språkgruppen, og stammer fra et felles urnordisk språk.
Se Indoeuropeiske språk og Nordiske språk
Norsk
Norsk er et nordisk språk som, sammen med samisk, er et av Norges offisielle språk og morsmål til rundt 90 prosent av befolkningen i Norge.
Se Indoeuropeiske språk og Norsk
Polsk
Polsk (język polski, polszczyzna) er det offisielle språket i Polen.
Se Indoeuropeiske språk og Polsk
Portugisisk
Portugisisk (eller på portugisisk) er et iberoromansk språk i den indoeuropeiske språkfamilien.
Se Indoeuropeiske språk og Portugisisk
Rettsvitenskap
250px Rettsvitenskap, også kalt juss eller jura, er læren om rettsregler og juridisk metode.
Se Indoeuropeiske språk og Rettsvitenskap
Romerriket
No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr.
Se Indoeuropeiske språk og Romerriket
Rumensk
Rumensk språk (rumensk: limba română; i Moldova kalt moldovsk) er det femte største romanske språket i antall brukere.
Se Indoeuropeiske språk og Rumensk
Russisk
Russisk er det mest brukte og utbredte av de slaviske språkene.
Se Indoeuropeiske språk og Russisk
Sanskrit
Sanskrit er et av de eldste språkene i den indoariske greina av den indoeuropeiske språkfamilien og skrives i dag normalt med skriftsystemet devanagari.
Se Indoeuropeiske språk og Sanskrit
Sør-Asia
Sør-Asia er en region i Asia som består av statene India, Sri Lanka, Bangladesh, Pakistan, Bhutan, Nepal og Maldivene.
Se Indoeuropeiske språk og Sør-Asia
Sentral-Asia
Kart over Sentral-Asia som i oransje viser én mulig avgrensning Sentral-Asias plassering på verdenskartet Sentral-Asia er en region i Asia uten kystlinjer, som historisk sett har vært tett koblet sammen med sine nomadiske folkegrupper og handelsstrekningen silkeveien.
Se Indoeuropeiske språk og Sentral-Asia
Serbisk
Serbisk er et slavisk språk som snakkes i Serbia, Montenegro, Bosnia-Hercegovina.
Se Indoeuropeiske språk og Serbisk
Skandinavia
Skandinavia er en geografisk, historisk, kulturell og språklig region som består av Norge, Danmark og Sverige.
Se Indoeuropeiske språk og Skandinavia
Skotsk
Skotsk (Scots) er et språk som tales i Skottland og av en liten minoritet i Ulster, de fleste av disse i Nord-Irland men også noen i grenseområdet i Irland i sør.
Se Indoeuropeiske språk og Skotsk
Slaviske språk
Land hvor et sørslavisk språk er nasjonalspråket Slaviske språk tilhører satemspråkene, en av to hovedgrener innen den indoeuropeiske språkfamilien.
Se Indoeuropeiske språk og Slaviske språk
Spansk
Spansk (español) eller kastiljansk (castellano) er et romansk språk i den iberoromanske språkgruppe.
Se Indoeuropeiske språk og Spansk
Språk
skriftlig språk, men muntlig språk regnes å være flere titusener av år eldre enn skriftspråket. Et språk er et dynamisk sett av synlige, hørbare eller følbare symboler for kommunikasjon og elementer som brukes for å manipulere dem.
Se Indoeuropeiske språk og Språk
Språkfamilie
Kart over de største språkfamiliene i verden En språkfamilie er en gruppe språk som er i slekt med hverandre ved at alle disse stammer fra samme språk, kalt et protospråk.
Se Indoeuropeiske språk og Språkfamilie
Svensk
Svensk er et østnordisk språk som snakkes først og fremst i Sverige, på Åland og i deler av Finland av rundt 10 000 000 mennesker.
Se Indoeuropeiske språk og Svensk
Themsen
Themsen (engelsk: Thames, uttale) er ei elv i den sørlige delen av England.
Se Indoeuropeiske språk og Themsen
Tokariske språk
Tokariske språk er to utdødde indoeuropeiske språk som var i nær slekt med hverandre, tokarisk A og tokarisk B. De ble talt av mennesker i Sentral-Asia.
Se Indoeuropeiske språk og Tokariske språk
Tysk
Tysk («Deutsch», uttales) er et vestgermansk språk som tales i Tyskland, Østerrike, Sveits, Luxembourg, Liechtenstein, samt deler av Belgia, Frankrike, Italia og Danmark, og store minoriteter i Øst-Europa og andre land omkring i verden. Tysk er det største vestgermanske språket i Europa, og det nest største, etter engelsk på verdensbasis.
Se Indoeuropeiske språk og Tysk
Urindoeuropeere
Skjema for den indoeuropeiske folkevandringen fra rundt 4000 f.Kr. til 1000 f.Kr. i henhold til Kurgan-hypotesen. Det purpurfargede området tilsvarer det antatte urhjemmet og det røde området til området som kan ha blitt bosatt av indoeuropeisketalende folkeslag fram til rundt 2500 f.Kr.
Se Indoeuropeiske språk og Urindoeuropeere
Urindoeuropeisk
Urindoeuropeisk er et hypotetisk språk som er språket som gir et felles opphav for de indoeuropeiske språkene.
Se Indoeuropeiske språk og Urindoeuropeisk
Venetisk
Språkene i jernalderens Italia, ca 500-tallet f.Kr. Venetisk er et utdødd indoeuropeisk språk som i oldtiden ble snakket i regionen Veneto i den nordøstlige delen av Italia og deler av dagens Slovenia, mellom Posletten og den sørlige utkanten av Alpene.
Se Indoeuropeiske språk og Venetisk
Vere Gordon Childe
Vere Gordon Childe (født 14. april 1892 i Sydney, Australia, død 19. oktober 1957 i Greater Blue Mountains i New South Wales, Australia), var en australsk arkeolog, mest kjent for utgravningen av en unik neolittisk boplass ved Skara Brae på Orknøyene, Skottland.
Se Indoeuropeiske språk og Vere Gordon Childe
Vest-Asia
Vest-Asia Vest-Asia (eller Sørvest-Asia) er en region i Asia.
Se Indoeuropeiske språk og Vest-Asia
Vestgermanske språk
De vestgermanske språkene er en undergruppe i den germanske språkgruppen.
Se Indoeuropeiske språk og Vestgermanske språk
William Jones (språkforsker)
William Jones (født 28. september 1746 i Beaufort Buildings i Westminster i London, død 27. april 1794 i Calcutta i Britisk India) var en britisk filolog, kjent for å ha foreslått at det kunne være slektskap mellom mange asiatiske og europeiske språk (indoeuropeiske språk).
Se Indoeuropeiske språk og William Jones (språkforsker)
Xinjiang
Xinjiang (kinesisk: 新疆; pinyin: Xīnjiāng; uigurisk: شىنجاڭ; uigur-latin: Shinjang) er en autonom region i det nordvestlige Kina.
Se Indoeuropeiske språk og Xinjiang
15. århundre
oppdagelser i øst og vest.
Se Indoeuropeiske språk og 15. århundre
Også kjent som Indo-Europeisk, Indo-Europeiske, Indo-europeisk språk, Indo-europeiske språk, Indoeuropeisk, Indoeuropeisk (språk), Indoeuropeisk språk, Indoeuropeiske, Indoeuropeiske sprog, Indogermansk, Indogermansk språk, Indogermanske språk.