Indre Mongolia og Xianbei

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Indre Mongolia og Xianbei

Indre Mongolia vs. Xianbei

Indre Mongolia (kinesisk: 内蒙古; pinyin: Nèi Měnggǔ; mongolsk:; kyrillisk: Өвөр Монгол; transkripsjon: Öbür mongγol) er en mongolsk autonom administrativ region i det nordlige Kina med en befolkning på 23,76 millioner og et areal på 1,18 millioner km². Xianbei-beltespenner, 200-400 e.Kr. Xianbeifolket (forenklet kinesisk: 鲜卑, tradisjonell kinesisk: 鮮卑, pinyin: Xiānbēi, Wade-Giles: Sien-pi, eller Hsien-pei) var et stort nomadisk folk som holdt til i de områder som i dag er Mandsjuria (nord i Kina og det østlige Mongolia, og som senere vandret inn i de kinesiske provinsene Shanxi, Shaanxi, Gansu, Qinghai, Hebei, Indre Mongolia og Liaoning. Noen stammer av xianbeifolket forble, eller havnet, i østdelen av det gamle Mandsjukeiserdømmet, i den mandsjuprovinsen som ble kjent som det østlige Heilungkiang (eller Hulun) og som nå svarer til Khabarovsk- eller Amur-områdene i Russland. Xianbeifolket var en føderasjon av en rekke ikke-kinesiske stammegrupper. Den viktigste av dem var tuobastammen. De ble en viktig del av kinesisk kultur i Han-tiden, da de befolket de mongolske stepper og det som i dag er provinsene Hebei og Liaodong. Etter Han-dynastiets fall etablerte de en rekke egne riker, som Yan-dynastiet, Det vestlige Qin-dynasti, Det sørlige Liang og fremfor alt det nordlige Wei. På Tang-dynastiets tid hadde de langt på vei blitt assimilert i den kinesiske han-kulturen både hva gjaldt, seddvaner og skikker, administrasjon og språk. Grunnleggerne av både Sui-dynastiet (Yang Jian) og av Tang-dynastiet (Li Yuan) var sønner av tuoba-prinsesser, og dermed halvblods xianbei. En kinesisk hersker av xianbei-bakgrunn skal ifølge kildene ha vært lyshåret, likesom en del tatarer fra samme området også var det. Det er mulig at de var beslektet med den moderne tids turkotatarske folk.

Heilongjiang

Heilongjiang (forenklet kinesisk: 黑龙江; tradisjonell kinesisk: 黑龍江; pinyin: Hēilóngjiāng; Wade-Giles: Hēi-lúng-chiāng) er en provins helt nord i Folkerepublikken Kina.

Heilongjiang og Indre Mongolia · Heilongjiang og Xianbei · Se mer »

Kina

Kina, offisielt Folkerepublikken Kina, er det største landet i Øst-Asia og pr.

Indre Mongolia og Kina · Kina og Xianbei · Se mer »

Liaoning

Liaoning (kinesisk: 辽宁; pinyin: Liáoníng), tidligere Fengtian (奉天, pinyin: Fèngtiān), er en provins nordøst i Folkerepublikken Kina.

Indre Mongolia og Liaoning · Liaoning og Xianbei · Se mer »

Mandsjuria

Et av de tidligste europeiske kart som benyttet begrepet ''Mandsjuria'' (Mandchouria) (John Tallis, 1851). Tidligere brukte man oftest betegnelsen ''Kinesisk Tartaria'' om hele området Mandsjuria og Mongolia. Mandsjuria (kinesisk: 滿洲; pinyin: Mǎnzhōu) er en stor kulturgeografisk region som tilsvarer omtrent dagens kinesiske region Dōngběi), et område på 790 000 km² nordøst i Kina med ca. 110 millioner innbyggere. De fleste innbyggerne er han-kinesiske, men noen få prosent er mandsjuer. Mandsjuria var tradisjonelt hjemsted også for andre grupper enn mandsjuene, fremfor alt xianbei-, khitan- og jursjen-folkene. Området blir i noen grad også referert til som Amurland, i det elven Amur er sentral for dette distriktet. Før 1860-årene betegnet Mandsjuria et dobbelt så stort område; det omfattet da store områder som nå ligger i Russland. Mandsjuria var fra begynnelsen av 1930-årene til slutten av andre verdenskrig et japansk lydrike – fra 1934 et keiserrike – med navnet Mandsjukuo. Området er rikt på mineraler og den betydelige industrialisering som fant sted under japanernes okkupasjon, fortsatte i etterkrigstiden.

Indre Mongolia og Mandsjuria · Mandsjuria og Xianbei · Se mer »

Pinyin

Pinyin (Hanzi: 拼音; pīnyīn) er den offisielle metode i Kina for å transkribere mandarin, og har siden 1950-årene i Folkerepublikken Kina, og siden senest 1980-årene i resten av verden, vært den mest brukte metode for å skrive kinesisk som lydskrift.

Indre Mongolia og Pinyin · Pinyin og Xianbei · Se mer »