Likheter mellom Industrialiseringen i Norge og Nord-Norge
Industrialiseringen i Norge og Nord-Norge har 12 ting til felles (i Unionpedia): Andre verdenskrig, Østlandet, Første verdenskrig, Finnmark, Fylke, Hammerfest, Norge, Sørlandet, Tettsted, Trøndelag, Tromsø, Vestlandet.
Andre verdenskrig
Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.
Andre verdenskrig og Industrialiseringen i Norge · Andre verdenskrig og Nord-Norge ·
Østlandet
Østlandet er den østlige landsdelen i Sør-Norge og en av fem landsdeler i Norge.
Østlandet og Industrialiseringen i Norge · Østlandet og Nord-Norge ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Første verdenskrig og Industrialiseringen i Norge · Første verdenskrig og Nord-Norge ·
Finnmark
Finnmark (nordsamisk: Finnmárku; kvensk: Finmarkku) er et fylke i Nord-Norge, valgkrets til stortingsvalg og lagsogn.
Finnmark og Industrialiseringen i Norge · Finnmark og Nord-Norge ·
Fylke
De 11 fylkene i Norge fra 2020. Fylke (etter norrønt fylki) er en betegnelse på et undernasjonalt, regionalt geografisk område, tilsvarende amt og len.
Fylke og Industrialiseringen i Norge · Fylke og Nord-Norge ·
Hammerfest
Hammerfest (nordsamisk: Hámmerfeasta, kvensk: Hammerfästi, arkaisk russisk: Амарфист (Amarfist)) er en kommune og en by i Troms og Finnmark.
Hammerfest og Industrialiseringen i Norge · Hammerfest og Nord-Norge ·
Norge
Norge, offisielt Kongeriket Norge, er et nordisk, europeisk land og en selvstendig stat vest på Den skandinaviske halvøy.
Industrialiseringen i Norge og Norge · Nord-Norge og Norge ·
Sørlandet
Karl Ragnar Gjertsen Sørlandet er en landsdel og en region som omfatter Agder fylke.
Industrialiseringen i Norge og Sørlandet · Nord-Norge og Sørlandet ·
Tettsted
Frode Inge Helland Et tettsted er et tettbebygd område; et byområde, en by, et bebyggelsestyngdepunkt, for eksempel et industristed, fiskevær, bygdesentrum eller kommunikasjonsknutepunkt.
Industrialiseringen i Norge og Tettsted · Nord-Norge og Tettsted ·
Trøndelag
Trøndelag (sørsamisk) er et fylke og en historisk landsdel i Norge.
Industrialiseringen i Norge og Trøndelag · Nord-Norge og Trøndelag ·
Tromsø
Tromsø (nordsamisk: Romsa) er en kommune i Troms og Finnmark fylke.
Industrialiseringen i Norge og Tromsø · Nord-Norge og Tromsø ·
Vestlandet
Vestlandet er en landsdel som omfatter de tre fylkene Møre og Romsdal, Vestland og Rogaland.
Industrialiseringen i Norge og Vestlandet · Nord-Norge og Vestlandet ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Industrialiseringen i Norge og Nord-Norge
- Det de har til felles Industrialiseringen i Norge og Nord-Norge
- Likheter mellom Industrialiseringen i Norge og Nord-Norge
Sammenligning mellom Industrialiseringen i Norge og Nord-Norge
Industrialiseringen i Norge har 195 relasjoner, mens Nord-Norge har 143. Som de har til felles 12, er den Jaccard indeksen 3.55% = 12 / (195 + 143).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Industrialiseringen i Norge og Nord-Norge. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: