Innholdsfortegnelse
191 relasjoner: Adaptiv optikk, Allotropi, Amirani (vulkan), Appelsin, Apsis (astronomi), Argos, Astronomi, Atmosfære, Atmosfærisk trykk, Atom, Aurora polaris, Bane, Baneeksentrisitet, Baneplan, Baneresonans, Bar (enhet), Basalt, Bølgelengde, Bergart, Bundet rotasjon, Callisto (måne), Cassini-Huygens, Ceres (dvergplanet), Dante Alighieri, Dazhbog Patera, De joniske øyer, Dekameter, Den europeiske romfartsorganisasjon, Den gregorianske kalenderen, Den guddommelige komedie, Den internasjonale astronomiske union, Den julianske kalenderen, Dopplereffekt, Edward Emerson Barnard, Efemeride, EJSM/Laplace, Eksentrisitet, Eksitasjon, Ekvator, Elektrisk strøm, Ellipsoide, Europa (måne), Faradays induksjonslov, Forsteritt, Fotolyse, Galileiske måner, Galileo, Galileo (romsonde), Galileo Galilei, Ganymedes (måne), ... Utvid indeks (141 mer) »
- Himmellegemer oppdaget i 1610
- Io
Adaptiv optikk
Illustrasjon av et (forenklet) adaptivt optikksystem i bruk Adaptiv optikk (AO) er en teknologi som brukes for å forbedre ytelsen til optiske systemer ved å redusere effekten av forvrengninger av bølgefronten.
Se Io (måne) og Adaptiv optikk
Allotropi
struktur. Allotropi (av gresk allos og tropos) er betegnelsen som Jöns Jakob Berzelius innførte om den egenskapen vi finner hos visse grunnstoffer, som i ren form kan finnes i flere ulike krystallstrukturer.
Amirani (vulkan)
Amirani er en aktiv vulkan på jupitermånen Io.
Se Io (måne) og Amirani (vulkan)
Appelsin
Appelsin er frukten fra appelsintreet (Citrus sinensis) og er en sitrusfrukt i rutefamilien.
Apsis (astronomi)
I astronomi er en apsis det punktet med største eller minst avstand i en elliptisk bane til et himmellegeme fra midtpunkt av tiltrekningen, noe som generelt er massesentrum i systemet.
Se Io (måne) og Apsis (astronomi)
Argos
Argos (gresk: Άργος, Árgos) er en by i Hellas i Peloponnes nær Nafplio som var dens historiske havn, oppkalt etter Nauplios.
Astronomi
Hubble Space Telescope Galileo Galileis skisser og observasjoner av Månen viste at den var full av fjell og kratre. Astronomi (fra de greske ordene astron (ἄστρον), «stjerne», og nomos (νόμος), «lov») er den vitenskapelige studien av himmellegemer (som stjerner, planeter, kometer og galakser) og fenomener utenfor jordens atmosfære (slik som kosmisk bakgrunnsstråling).
Atmosfære
Wing-Chi Poon himmelen ser rød ut når sola står i eller rett under horisonten (jfr. Mie spredning). Atmosfære (fra gammelgresk: ἀτμός, «damp» + σφαῖρα, «kule», det vil si ‘dampkule’) er det generelle navnet på et lag med gass som kan ligge rundt et legeme med stor nok masse.
Atmosfærisk trykk
Gjennomsnittlig atmosfærisk trykk ved havoverflaten for 15 år, øverst er for månedene juni, juli og august, nederst for desember, januar og februar Med atmosfærisk trykk (eller lufttrykk) menes luftens hydrostatiske trykk på et gitt sted i jordens atmosfære.
Se Io (måne) og Atmosfærisk trykk
Atom
Et atom er en submikroskopisk struktur som ikke kan deles i mindre elementer via kjemiske reaksjoner og beholde sine kjemiske egenskaper.
Aurora polaris
den internasjonale romstasjonen ISS. Joshua Strang, US Air Force Chris Danals, National Science Foundation Aurora polaris (norsk: polarlys), ofte omtalt som nordlys, er et fysisk fenomen som forekommer når solvinden er kraftigere enn normalt, med store elektriske utladninger som slynger elektriske ladete partikler mot Jorden.
Se Io (måne) og Aurora polaris
Bane
To legemer med forskjellig masse i bane rundt et felles gravitasjonssentrum I fysikken er en bane den gravitasjonelt bundne stien til et objekt rundt et punkt i rommet, for eksempel banen til en planet i et stjernesystem slik som solsystemet.
Baneeksentrisitet
Baneeksentrisiteten til et astronomisk legeme er den størrelsen som dens bane avviker fra en perfekt sirkel, hvor 0 er helt sirkulært og 1,0 er en parabel og ikke lenger en lukket bane.
Se Io (måne) og Baneeksentrisitet
Baneplan
Innen astronomien er et observert himmellegemes baneplan det faste planet som et legemes bane synes å ligge i sett fra overflaten av det andre legemet når to himmellegemer kretser rundt hverandre noenlunde uforstyrret av tyngdepåvirkningen fra andre himmellegemer.
Baneresonans
Skjematisk fremstilling av baneresonans med Jupiter og dets måner Baneresonans oppstår innen himmelmekanikken når to kretsende himmellegemer påvirker hverandre på en vanlig periodisk måte, vanligvis fordi at deres omløpstider er relaterte til forholdet mellom to små heltall.
Bar (enhet)
psi og bar. En bar er en måleenhet for trykk med symbolet bar.
Basalt
Basalt er en relativt tung, magmatisk bergart, av vulkansk opprinnelse.
Bølgelengde
Bølgelengden i en sinuskurve tilsvarer avstanden mellom to bølgetopper. Bølgelengde er avstanden mellom to bølger i en gitt periode.
Bergart
Bergart er innenfor geologien en fast samling av en eller flere slags mineraler.
Bundet rotasjon
Månen i venstre figur er rotasjonelt bundet og viser samme side mot planeten hele tiden. Månen i høyre figur roterer ikke i hele tatt, og viser dermed gradvis fram hele overflaten til planeten. Bundet rotasjon betegner innen astronomien det spesielle tilfelle at et himmellegeme under sitt omløp om et annet himmellegeme dreier seg nøyaktig en gang om sin egen akse.
Se Io (måne) og Bundet rotasjon
Callisto (måne)
Callisto, eller Jupiter IV, er en av Jupiters måner.
Se Io (måne) og Callisto (måne)
Cassini-Huygens
Cassini-Huygens var en ubemannet romferd og et samarbeidsprosjekt mellom NASA, ESA og den italienske romfartsorganisasjonen Agenzia Spaziale Italiana med formål å studere Saturn og dens måner.
Se Io (måne) og Cassini-Huygens
Ceres (dvergplanet)
Ceres (symbol: ⚳), formelt 1 Ceres, er den eneste dvergplaneten i det indre solsystemet, og den største asteroiden.
Se Io (måne) og Ceres (dvergplanet)
Dante Alighieri
prerafaelittisk mesterverk av Cesare Saccaggi fra Tortona. Dante Alighieri, fullstendig navn Durante di Alighiero degli Alighieri (født mai/juni 1265, død 14. september 1321), var en italiensk forfatter og poet i middelalderen, kjent for Den guddommelige komedie (La Divina Commedia), det fremste litterære verk på italiensk språk og et av verdenslitteraturens høydepunkter.
Se Io (måne) og Dante Alighieri
Dazhbog Patera
'''Dazhbog Patera''' (høyre bilde) Dazhbog Patera er en vulkansk formasjon på jupitermånen Io, oppkalt etter Dažbog, med en diameter på 118,36 km.
Se Io (måne) og Dazhbog Patera
De joniske øyer
De joniske øyer markert i gult De joniske øyer (nygresk: Ιόνια νησιά, Ionia nisia; gammelgresk: Ἰόνιοι Νῆσοι, Ionioi Nēsoi; italiensk: Isole Ionie) er en øygruppe i Hellas.
Se Io (måne) og De joniske øyer
Dekameter
Dekameter er en avledet SI-enhet for måling av avstand.
Den europeiske romfartsorganisasjon
Den europeiske romfartsorganisasjon (European Space Agency, ESA; Agence spatiale européenne, ASE) er en samarbeidsorganisasjon mellom 22 europeiske land med utforskning av verdensrommet som formål.
Se Io (måne) og Den europeiske romfartsorganisasjon
Den gregorianske kalenderen
Pave Gregor(ius) XIII.Malt av: Lavinia Fontana(24. august 1552 – 11. august 1614). Den gregorianske kalenderen er internasjonalt den mest brukte kalenderen.
Se Io (måne) og Den gregorianske kalenderen
Den guddommelige komedie
Dante med et eksemplar av ''Den guddommelige komedie''. Bak ham sees helvetes porter, Skjærsildsbergets syv terrasser og byen Firenze. Over ham sees himmelens sfærer. Dante skuer mot Skjærsildberget på et allegorisk portrett av Agnolo Bronzino, malt rundt 1530.
Se Io (måne) og Den guddommelige komedie
Den internasjonale astronomiske union
Møte i Praha 2006 Den internasjonale astronomiske unionen (forkortet IAU), (Fransk: Union astronomique internationale) forener nasjonale astronomiske selskaper fra hele verden, basert på individuelt medlemskap.
Se Io (måne) og Den internasjonale astronomiske union
Den julianske kalenderen
Julius Cæsar.(Vatikan-museet) Den julianske kalenderen, som var en reformert versjon av den romerske kalender, ble innført av Julius Cæsar i år 46 f.Kr. Den begynte 1.
Se Io (måne) og Den julianske kalenderen
Dopplereffekt
Et objekt beveger seg fra høyre til venstre mens det sender ut bølger. Bølgelengden blir kortere til venstre og lengre til høyre. Dopplereffekten er den tilsynelatende endringen i frekvens eller bølgelengde av en bølge som registreres av en observatør som beveger seg relativt til bølgens kilde.
Edward Emerson Barnard
Edward Emerson Barnard (født 16. desember 1857 i Nashville, Tennessee, død 6. februar 1923) var en amerikansk astronom.
Se Io (måne) og Edward Emerson Barnard
Efemeride
En efemeride (fra det greske ordet ἐφημέριος ephemerios «daglig») er en tabell over verdier som gir posisjonene for astronomiske objekter på himmelen for et gitt tidspunkt eller tider.
EJSM/Laplace
En kunstners oppfatning av Europa Jupiter System Mission: Jupiter Europa Orbiter (øverst) og Jupiter Ganymede Orbiter (nederst) Europa Jupiter System Mission – Laplace (EJSM/Laplace) var et foreslått fellesprosjekt mellom NASA og ESA om en ubemannet romferd med planlagt oppskytning i 2020.
Eksentrisitet
Eksentrisiteten definerer hvor nær en ideell sirkel en bane er.
Eksitasjon
Illustrasjon av grunntilstand, eksiterte tilstander samt eksitasjonsprosessen for et elektron i et atom Eksitasjon i kjemi er å heve ett eller flere av elektronene i et atom til en høyere energitilstand.
Ekvator
Verdenskart som viser ekvator markert med en rød strek. Ekvator er en av de fem viktige parallell­sirklene på jordoverflaten.
Elektrisk strøm
Et av de første bildene av et lyn. Bildet ble tatt den 3. juni 1902 og viser elektrisk strøm både som et naturfenomen og som elektrisk belysning i en storby. Luis Miguel Bugallo Sánchez Elektrisk strøm, eller elektrisk strømstyrke, er elektriske ladninger i bevegelse.
Se Io (måne) og Elektrisk strøm
Ellipsoide
En ellipsoide. En ellipsoide er et tredimensjonalt legeme med tre ulike akser der "diameteren" av ellipsen er større eller mindre langs den ene aksen, og diameteren er lik mellom de to andre aksene.
Europa (måne)
Europa, eller Jupiter II, er en av Jupiters måner.
Faradays induksjonslov
Faraday viste hvordan et variabelt magnetfelt gir opphav til et elektrisk felt. Faradays induksjonslov er en lov innen fysikken, som omhandler induksjon i en elektrisk krets.
Se Io (måne) og Faradays induksjonslov
Forsteritt
Forsteritt er et magnesiumrikt mineral og hovedbestanddelen i olivinstein (dunitt).
Fotolyse
Fotolyse, fotodissosiasjon eller fotodesammensetning er en type kjemisk reaksjon der en kjemisk binding brytes ned av fotoner.
Galileiske måner
http://photojournal.jpl.nasa.gov/jpeg/PIA00600.jpg NASA/JPL/DLR De galileiske måner er fire av Jupiters måner: Io, Europa, Ganymedes og Callisto, som alle ble oppdaget av Galileo Galilei i januar 1610.
Se Io (måne) og Galileiske måner
Galileo
Galileo kan vise til.
Galileo (romsonde)
romfergen Atlantis Galileo var et ubemannet fartøy sendt av NASA for å studere planeten Jupiter og dens måner.
Se Io (måne) og Galileo (romsonde)
Galileo Galilei
Galileo Galilei ble stevnet for den romerske inkvisisjonen. Galileo Galilei (født 15. februar 1564 i Pisa i Den florentinske republikk, død 8. januar 1642 i Arcetri utenfor Firenze) var en filosof, fysiker og astronom som regnes som en sentral skikkelse i den vitenskapelige revolusjonen.
Se Io (måne) og Galileo Galilei
Ganymedes (måne)
Ganymedes, eller Jupiter III, er en av Jupiters måner.
Se Io (måne) og Ganymedes (måne)
Giovanni Cassini
Giovanni Domenico Cassini (født 8. juni 1625 i Liguria, død 14. september 1712 i Paris) var en italiensk astronom og ingeniør.
Se Io (måne) og Giovanni Cassini
Gish Bar Patera
oktober 2001 Gish Bar Patera er en patera, eller et komplekst krater på jupitermånen Io.
Se Io (måne) og Gish Bar Patera
Grad celsius
Grad celsius (symbol: ℃) er en måleenhet for temperatur.
Gresk mytologi
Den greske treenigheten og fordelingen av de tre jordens riker: Zevs Gud (himmelen), Poseidon (hav og hav) og Hades (underverdenen). Teos (mindre guder) er barna til denne treenigheten. Vatikanmuseet i Roma. Gresk mytologi omfatter en mengde mytologiske fortellinger fra antikkens Hellas, som handler om de antikke grekernes guder og helter, verdens natur og deres egne kulter og rituelle praksis.
Se Io (måne) og Gresk mytologi
Hawaii
Hawaii (hawaiisk: Hawaiʻi) er USAs 50.
Høydedrag
Fjellsti i Great Ridge i Derbyshire, England. ''Ridge'' er engelsk for åsrygg på et høydedrag.https://www.etymonline.com/search?q.
Heliosentrisme
Heliosentrisme, eller det heliosentriske verdensbilde, er oppfatningen om at solen er solsystemets sentrum, og at jorden og de andre planetene går i bane rundt solen.
Se Io (måne) og Heliosentrisme
Hera
Hera (gresk: Ἥρα, Hēra, tilsvarende Ἥρη, Hērē, på jonisk gresk og hos Homer) er i henhold til gresk mytologi hustru og en av de tre søstrene til Zevs i den olympiske pantheon.
Hill-sfære
En Hill-sfære er volumet rundt et himmellegeme, eksempelvis en planet, der legemet gravitasjonelt dominerer attraksjonen av satellitter, over andre større himmellegemer, eksempelvis en stjerne, som den selv befinner seg i en omløpsbane rundt.
Hubble-teleskopet
Atlantis'' (STS-125). Hubble-teleskopet (engelsk: Hubble Space Telescope, forkortet HST) er et speilteleskop oppkalt etter den amerikanske astronomen Edwin P. Hubble.
Se Io (måne) og Hubble-teleskopet
Infrarød stråling
Bilde av en liten hund tatt i mid-infrarødt ("termisk") lys (uekte farge) Infrarød (IR) stråling er elektromagnetisk stråling av bølgelengder lengre enn synlig lys, men kortere enn mikrobølger.
Se Io (måne) og Infrarød stråling
Io (mytologi)
Io (gresk: Ἰώ) var i henhold til gresk mytologi en prestinne for Hera i Argos, en nymfe som ble forført av Heras ektemann Zevs.
Io Volcano Observer
Io Volcano Observer (IVO) er et foreslått ubemannet romfartøy som, hvis det blir skutt opp, skal gå i bane rundt Jupiter og foreta minst syv forbiflyvninger av jupitermånen Io.
Se Io (måne) og Io Volcano Observer
Ion
O+), et positivt ladd ion. Et ion (gresk: ἰόν, «en som går») er et elektrisk ladd atom.
Ionosfæren
Forholdet mellom atmosfæren og ionosfæren Ionosfæren er den øverste delen av jordatmosfæren og skiller seg fra atmosfæren under ved at den blir ionisert av solstråling.
Isotop
Hydrogen har tre naturlige isotoper: Protium, deuterium og tritium. Alle har samme antall protoner og elektroner (ett av hvert ved dette tilfellet, merket med rødt og blått. Deuterium og tritium har i tillegg til protonet, henholdsvis ett og to nøytroner (merket med sort). På grunn av samme antall protoner (ett ved dette tilfellet), er alle tre isotoper former av samme grunnstoff, hydrogen, men altså forskjellige isotoper.
Jern
Jern er et grunnstoff med kjemisk symbol Fe (av latin: ferrum), det er et metall og har atomnummer 26.
Jernsulfid
Jernsulfid kan dannes av anaerobe bakterier. Jernsulfid er en kjemisk forbindelse av jern og svovel.
Johannes Kepler
Johannes Kepler (født 27. desember 1571 i den frie riksstad Weil der Stadt nær Stuttgart, død 15. november 1630 i Regensburg) var en tysk matematiker, astronom og astrolog.
Se Io (måne) og Johannes Kepler
Jorden
Tidsur hvor arkeikum (grått) og proterozoikum (blått) opptar nesten hele jordens historie. Viktige hendelser er tegnet inn. Jorden, eller jorda, (latin: Tellus eller Terra; astronomisk symbol) er den planeten hvor mennesker oppstod og som vi bor på.
Jordskorpen
Tverrsnitt av jordens indre, med den ytre jordskorpa angitt i brunt og grått. Jordskorpen er den ytre del av Jorden og inngår sammen med øvre del av øvre mantel i litosfæren.
Jordskred
Jordskred i Richmond, Virginia (USA) etter orkanen Gaston i 2004. Eiker 23. desember 1910 Jordskred er en bevegelse eller utglidning av jordmasser på skrånende terreng langs glideplan av leire eller fjell.
Juno (romsonde)
Juno er en romsonde fra NASA som ble skutt opp 5.
Se Io (måne) og Juno (romsonde)
Jupiter
Jupiter er den femte planeten fra solen og den største planeten i solsystemet.
Jupiter (gud)
Jean Ingres, 1811. Jupiter var i romersk mytologi gudenes konge, og gud for himmelen og for torden.
Jupiter Ganymede Orbiter
Som en del av det internasjonale Europa Jupiter System Mission (EJSM) var Jupiter Ganymede Orbiter (JGO) en foreslått banesonde av ESA, med planlagt oppskytning i 2020.
Se Io (måne) og Jupiter Ganymede Orbiter
Jupiter Icy Moon Explorer
Jupiter Icy Moon Explorer (JUICE) er en romsonde som har blitt sendt til planeten Jupiter og dens måner under ledelse av Den europeiske romfartsorganisasjonen og med Airbus Defence and Space som hovedkontraktør.
Se Io (måne) og Jupiter Icy Moon Explorer
Jupiters atmosfære
Jupiters atmosfære er den største planetariske atmosfæren i solsystemet.
Se Io (måne) og Jupiters atmosfære
Jupiters magnetosfære
Jupiters magnetosfære er et område rundt planeten Jupiter, hvor planetens magnetfelt har en dominerende innvirkning på bevegelsen til innkommende plasma som dannes i solvinden.
Se Io (måne) og Jupiters magnetosfære
Jupiters måner
Jupiter og de fire største månene (montasje) Jupiters måner er en gruppe på minst 95 måner som kretser rundt planeten Jupiter.
Se Io (måne) og Jupiters måner
Justus Sustermans
Justus Sustermans, også kjent som Giusto Sustermans, (født 28. september 1597, død 23. april 1681) var en kunstmaler fra Flandern som malte i barokkstil.
Se Io (måne) og Justus Sustermans
Kaldera
Kaldera (9,5 km diameter 600 m) dannet etter vulkanen Mount Aniakchak i Alaska Kaldera (av spansk for «gryte») er rund forsenkning opptil 20 km i diameter eller avlangt basseng dannet i vulkanske områder ved at taket over et område med flytende masse i dypet bryter sammen (innstyrtningskrater).
Kalium
Kalium eller kali (foreldet form) er et grunnstoff med kjemisk symbol K og atomnummer 19.
Kallisto (mytologi)
Kallisto (gresk: Καλλιστώ) var i henhold til gresk mytologi en nymfe fra Arkadia som var jaktfølge for gudinnen Artemis.
Se Io (måne) og Kallisto (mytologi)
Kīlauea
TheBrockenInaGlory (2008) Puʻu ʻŌʻō-krateret har vært i utbrudd siden 1983 Big Island i Hawaii Kīlauea (1 247 moh.) er en av fem skjoldvulkaner som danner øya Hawai'i, den største av Hawaiiøyene i Stillehavet.
Keck-observatoriet
Keck-observatoriet Keck-observatoriet, W. M. Keck Observatory, er et observatorium på meters høyde på Mauna Kea, Hawaii.
Se Io (måne) og Keck-observatoriet
Keplers lover
Kepler fant at hver planet går i en ellipsebane med Solen i ellipsens ene brennpunkt. Keplers lover for planetenes bevegelser er Johannes Keplers viktigste bidrag til astronomi og astrofysikk.
Klor
Klor er et grunnstoff med kjemisk symbol Cl (av gresk chloros) og atomnummer 17.
Koksalt
Modell av ionegitteret i et krystall av natriumklorid. Kjemisk formel:NaCl Saltkrystall Saltkrystall Koksalt eller natriumklorid (NaCl) er et salt, og er en kombinasjon av grunnstoffene natrium (Na) og klor (Cl), og er kjent som vanlig bordsalt.
Kondritt
Eksempel på en ordinær kondritt Phnom Penh Kondritt L6 - 1868 «Saint Sauveur» Enstatittkondritt EH5 Kondritter er de eldste og mest primitive av meteorittene.
Konveksjon
mantel. Rødlige farger er varme områder og blålige farger er kalde områder. Konveksjon er strømmer som transporterer energi, for eksempel varme, i væsker og gasser.
Kuiperbeltet
astronomiske enheter. Gapet i bunnen kommer av vanskeligheter med oppdagelser mot bagrunnen av Melkeveiens plan. Kuiperbeltet eller Edgeworth-Kuiper-beltet er en region av solsystemet utenfor planetene, som strekker seg fra Neptuns bane (ca. ved 30 AE) til ca.
Landingsfartøy
Et landingsfartøy er et romfartøy som går ned mot og blir liggende i ro på overflaten av et astronomisk himmellegeme.
Se Io (måne) og Landingsfartøy
Lava
Glødende varm lava Lava er smeltet stein som er kommet ut av en vulkan.
Lavasjø
Lavasjøen Erta Ale. Lavasjø er en ansamling av lava, ofte basaltisk, ved jordoverflaten.
Lengdegrad
Jordens koordinatsystem i lengdegrader og breddegrader. 0-meridianen ved Greenwich. Lengdegrad eller meridian er linjer som går mellom Nordpolen og Sydpolen (de geografiske polene), og er den ene av to akser i jordens koordinatsystem.
Linda A. Morabito
Linda A. Morabito, også kjent som Linda Kelly, Linda Hyder og Linda Morabito-Meyer, (født 21. november 1953 i Vancouver) er en amerikansk astronom som oppdaget vulkansk aktivitet på Io, en av Jupiters måner, den 9.
Se Io (måne) og Linda A. Morabito
Liste over naturlige satellitter
Liste over naturlige satellitter er en liste over solsystemets 176 naturlige satellitter, eller måner, eksklusive de i bane rundt smålegemer i solsystemet.
Se Io (måne) og Liste over naturlige satellitter
Litosfære
Tverrsnitt av jordens indre. Litosfære («steinete sfære», fra gresk λίθος (lithos), «stein») er det faste, ytterste laget på en steinete planet.
Loki Patera
''Voyager 1''-bilde av Loki Patera, nærliggende lavastrømmer og vulkanske groper Loki Patera er den største vulkanske nedsenkningen på Io, en av Jupiters måner, 202 km i diameter.
Lysets hastighet
Lyset bruker 8 minutter og 18 sekunder for å bevege seg 150 millioner kilometer fra Solen til Jorden. Lysets hastighet i vakuum er en fysisk konstant som betegnes ved symbolet c og har i SI-systemet den definerte verdien Det tilsvarer tilnærmet 300 000 km/s.
Se Io (måne) og Lysets hastighet
Mafisk mineral
Pegmatitt fra Nordaustlandet på Svalbard, fotografert på Barentsburg museum. Olivin i en peridotittforvitring av iddingsitt innenfor en mantel av xenolitt. Mafisk mineral er relativt tungt og mørkt mineral med en tetthet større enn 3 g/cm³.Ordet mafisk kombinerer ordene '''ma'''gnesium og '''f'''erro (jern).
Se Io (måne) og Mafisk mineral
Magnetfelt
Feltlinjer for magnetfeltene '''B''' og '''H''' skapt av en magnet med magnetisering '''M'''. Et magnetisk felt er et vektorfelt som er skapt av elektriske strømmer eller magneter som karakteriseres ved en magnetisering.
Magnetohale
Jordens plasmasfære sett fra IMAGE-satellitten ved bruk av dens ''Extreme Ultraviolet''-bildeinstrumentet (EUV). En magnetisk hale eller magnetohale blir dannet av trykk fra solvinden på en planets magnetosfære.
Magnetometer
Magnetometer i bruk fra båt, 2004 En magnetometer er et vitenskapelig måleinstrument som benyttes for å måle styrken og/eller retningen hos magnetfeltet rundt instrumentet.
Magnetosfære
Illustrasjon av jordens magnetosfære under påvirkning av solvinden. En magnetosfære er et område rundt et himmellegeme hvor legemets magnetfelt har en dominerende innvirkning på bevegelsen til innkommende plasma og plasma dannet i himmellegemets egen atmosfære (ionisert av solvinden).
Mantelen
Illustrasjon av jordens lag, med mantelen angitt i lyst og mørkt oransje. Mantelen, som betyr kappe, ligger under jordskorpa og over jordens kjerne.
Mars (planet)
Mars er den fjerde planeten fra solen i vårt solsystem og er oppkalt etter den romerske krigsguden Mars.
Masse
Masse er en av fysikkens grunnenheter.
Massebevegelse
Jordskred etter orkanen Mitch thumb En massebevegelse er den geomorfolgiske prosessen som inntreffer når jord, stein eller snø beveger seg ned en bakke og inntreffer når tyngdekraften blir større enn friksjonskreftene og kohesjonskreftene som holder igjen.
Se Io (måne) og Massebevegelse
Masubi (vulkan)
mars 1979 Masubi er en aktiv vulkan på Jupiters måne Io, beliggende på den førende halvkulen.
Se Io (måne) og Masubi (vulkan)
Månen
Månen (astronomisk symbol) er den eneste naturlige satellitten i bane rundt jorden, og den femte største satellitten i solsystemet.
Medici
Medici var en mektig og innflytelsesrik florentinsk slekt som hadde sin storhetstid fra det 14. til det 17. århundre.
Mesa (landform)
Flere mesas nær Los Alamos i New Mexico i USA. En mesa (fra spansk «bord»), eller butte, er et større hevet område som er flatt på toppen og med relativt bratte sider (platåberg).
Se Io (måne) og Mesa (landform)
Meteoritt
Månemeteoritten ALH81005 Marsmeteoritten ALH84001 inneholder formasjoner som enkelte forskere tror kan være fossiler. Ordinær kondritt ''NWA 869'' En meteoritt (gresk: μετέωρος, metéōros) er en meteoroide som har falt ned på jorden gjennom atmosfæren som en meteor.
Mikrometer
Mikrometer er en avledet SI-enhet for avstand.
Molekyl
2D (høyre) representasjon av terpenoid-molekylet atisan. Vannmolekyl Eksempel på et makromolekyl: humant hemoglobin. De fire polypeptidsubenhetene er markert med rødt og blått. De jernholdinge heme-gruppene er farget grønne. Et molekyl er en elektrisk nøytral enhet som består av minst to atomer.
Mount Everest
Mount Everest (nepali:; tibetansk) er verdens høyeste fjell, moh. (målt på snødekket).
NASA
National Aeronautics and Space Administration (NASA) er en amerikansk føderal etat med oppgaver knyttet til romfart og luftfart.
Natrium
Symbol: Na Modell av et natriumion. Et natriumion er et elektrisk positivt ladet natriumatom Symbol: Na+ Natrium er et grunnstoff med kjemisk symbol Na og atomnummer 11.
Nature
Nature er et britisk naturvitenskapelig tidsskrift med høyt renommé.
Naturlig satellitt
Utvalgte måner sammenlignet med Jorden og jordens egen måne. satellittene til Uranus. En naturlig satellitt, måne eller drabant er et himmellegeme som går i bane rundt en planet, dvergplanet eller asteroide.
Se Io (måne) og Naturlig satellitt
Nedslagskrater
NASA Nedslagskrater, meteorittkrater, krater, er vanligvis en sirkelforma fordypning på overflata til en planet, en måne eller en asteroide som har blitt forårsaka av et kosmisk nedslag, for eksempel med en meteoritt.
Se Io (måne) og Nedslagskrater
New Horizons
Ferdens emblem New Horizons er en amerikansk interplanetarisk romsonde som ble skutt opp av NASA fra Cape Canaveral Air Force Station i Florida den 19.
Nicolas-Claude Fabri de Peiresc
Nicolas-Claude Fabri de Peiresc (født 1. desember 1580 i Belgentier i Frankrike, død 24. juni 1637 i Aix-en-Provence) var en fransk astronom, antikvar samler, mesen og savant som opprettholdt en bred korrespondanse med forskere og var en fremgangsrik organisator av vitenskapelige undersøkelser.
Se Io (måne) og Nicolas-Claude Fabri de Peiresc
Nullmeridianen
Nullmeridianen En laserstråle fra Greenwich-observatoriet markerer nullmeridianen. Nullmeridian er den meridian som lengdegradene regnes fra, basert på Det kongelig observatorium ved Greenwich i England.
Se Io (måne) og Nullmeridianen
Nymfe (mytologi)
Blonde vindrue-nymfer med slangehaler feirer den nye vinen. Dekorasjon på et gresk drikkekar fra ca. 510 f. Kr. En nymfe er i gresk mytologi en kvinnelig naturånd (daimon).
Se Io (måne) og Nymfe (mytologi)
Oksygen
Oksygen, tidligere kjent som surstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol O og atomnummer 8.
Partikkel
Partikkel kan vise til.
Pascal (enhet)
psi. Pascal er en avledet SI-enhet for måling av trykk.
Se Io (måne) og Pascal (enhet)
Pele (vulkan)
Fargebilde av Ios bakre halvkule som viser en rød ring rundt vulkanen Pele Pele er en aktiv vulkan på overflaten av Jupiters måne Io.
Pierre-Simon Laplace
Pierre-Simon, marquis de Laplace (født den 23. mars 1749 i Beaumont-en-Auge i Normandie i kongeriket Frankrike, død den 5. mars 1827 i Paris) var en fransk matematiker og astronom.
Se Io (måne) og Pierre-Simon Laplace
Pioneer 10
Skisse av Pioneer 10. forgylte plakett Pioneer 10 er en romsonde som ble skutt opp fra Cape Canaveral Air Force Station 2.
Pioneer 11
Utskytningen av Pioneer 11 Pioneer 11 var det andre romfartøyet til å utforske Jupiter og det ytre solsystemet, og var det første til å utforske Saturn.
Pizza
Margherita. pizzaovn. Amerikansk pizza Marius Vassnes Pizza er en opprinnelig italiensk rett som består av en bunn, hovedsakelig laget av hvete, med ulikt fyll på, som for eksempel tomat, ost og/eller kjøtt.
Planet
En planet (som betyr «vandrende stjerne») er et himmellegeme som går i bane rundt en stjerne eller en stjernerest.
Planetkjerne
Steinplanetenes indre En planetkjerne er de innerste lagene av en planet.
Plasma (fysikk)
Mircea Madau Plasma er regnet som den fjerde aggregattilstand og er oftest en gassaktig substans.
Se Io (måne) og Plasma (fysikk)
Pluto
Pluto (småplanetnavn: 134340 Pluto; historiske symboler: eller) er en dvergplanet i Kuiperbeltet i vårt solsystem.
Prest
En prest er en mann eller kvinne som har en spesifikk rolle i utføringen av en religions hellige handlinger.
Prometheus (vulkan)
Mosaikk av ''Galileo''-bilder av Prometheus-vulkanen Prometheus er en aktiv vulkan på Io, en av Jupiters måner, som ligger på halvkulen som vender bort fra Jupiter.
Se Io (måne) og Prometheus (vulkan)
Pyroklastisk strøm
Pyroklastisk strøm som renner ned fra Mayon-vulkanen på Filippinene i 1984 En pyroklastisk strøm, også kalt en tetthetsstrøm av pyroklastisk materiale, er en strøm av varm gass, aske og vulkansk materiale (magma) som beveger seg raskt nedover en skråning under et vulkanutbrudd.
Se Io (måne) og Pyroklastisk strøm
Ra Patera
5. mars 1979 Ra Patera er en aktiv vulkan beliggende på Io, en av Jupiters måner.
Radioaktivitet
Internasjonalt faresymbol for ioniserende stråling. Radioaktivitet beskriver spontane omdanninger i atomkjerner.
Se Io (måne) og Radioaktivitet
Radiobølger
FM-modulerte radiobølger. Radiobølger er elektromagnetiske bølger med bølgelengde fra 1 mm til 20 km.
Radioteleskop
Radioteleskopet ved Parkes Observatory i Australia Radioteleskop er et teleskop som benytter seg av radiobølger fra verdensrommet.
Rømers fastsettelse av lysets hastighet
statsmann i hjemlandet Danmark. Graveringen er sannsynligvis posthum. Rømers fastsettelse av lysets hastighet var en påvisning av at lyshastigheten lot seg bestemme ut fra observasjoner av bevegelsene til Jupiters måner.
Se Io (måne) og Rømers fastsettelse av lysets hastighet
Refraktor
Apokromatiske refraktor Akromatisk refraktor En refraktor, et refraktorteleskop eller linseteleskop er et dioptrisk teleskop som bruker en optisk linse som sitt objektiv til å danne et bilde.
Romersk mytologi
Victoria (seieren) og vurderer et alter med et overflødighetshorn og andre ofringer, kopi av et relieffpanel fra et alter eller statuebase. Romersk mytologi er mytologien knyttet til antikkens Roma.
Se Io (måne) og Romersk mytologi
Romertall
Romertall (romerske numeraler) er i historisk tid det mest utbredte tallsystem i Europa.
Saturn
Saturn er den sjette planeten fra solen og den nest største i solsystemet, etter Jupiter.
Science
Science (engelsk vitenskap) er tidsskriftet til American Association for the Advancement of Science (AAAS).
Sidereus Nuncius
Sidereus Nuncius er en kort avhandling publisert på nylatin av Galileo Galilei i mars 1610.
Se Io (måne) og Sidereus Nuncius
Sievert
Sievert er en avledet SI-enhet for bestemmelse av biologisk effekt av ioniserende stråling.
Silikat
Silikat er i kjemien ethvert medlem av en familie av anioner som består av silisium og oksygen, vanligvis med den generelle formelen n, hvor 0 ≤ x 4−4 (x.
Silisium
Silisium (tidligere gjerne kalt kisel) er et grunnstoff med kjemisk symbol Si og atomnummer 14.
Simon Marius
Simon Marius (født 10. januar 1573, død 26. desember 1624) var en tysk astronom.
Skjoldvulkan
Þingvellir på Island Skjoldvulkan er en vulkan med slake skråninger mellom 2-10 grader som er blitt dannet av tyntflytende og gassfattig magma.
Smultring
Smultring er en ringformet kake kokt, eller frityrstekt, i smult, og en av de mest vanlige småkakene forbundet med julebaksten og «de sju slagene» som tradisjonelt ble bakt før jul.
Solen
Solen eller sola (astronomisk symbol) er betegnelsen på stjernen som er sentrum i solsystemet hvor Jorden og andre kjente objekter (planeter, asteroider, meteoroider, kometer og støv) går i bane rundt.
Solsystemet
Planeter og dvergplaneter i solsystemet. Planetenes størrelse er i skala, men ikke den relative avstanden til solen. Solsystemet er det sol-planetsystemet som består av solen, jorden og månen, og andre kjente himmellegemer i det nærmeste verdensrommet.
Solsystemets opprinnelse og utvikling
En kunstners konsept av en protoplanetarisk skive Solsystemets opprinnelse og utvikling er estimert til å ha begynt for 4,568 milliarder år siden med gravitasjonskollapsen av en liten del av en stor molekylsky.
Se Io (måne) og Solsystemets opprinnelse og utvikling
Spektroskopi
Analyse av hvitt lys ved å spre det med ett prisme er ett eksempel på spektroskopi Spektroskopi er en fellesbetegnelse på målemetoder som baserer seg på at atomer kan ta opp og sende fra seg elektromagnetisk energi.
Sublimasjon
Små biter tørris sublimerer i luften. Sublimasjon er betegnelsen på overgangen fra fast form til gassform uten å være flytende i mellomtiden.
Subsidens
Subsidens er en nedoverrettet bevegelse av en flate (vanligvis jordoverflaten innen geologi, ingeniørvitenskap og landmåling) eller atmosfæriske luftmasser (brukt i meteorologi).
Svovel
Svovel er et grunnstoff med kjemisk symbol S og atomnummer 16.
Svoveldioksid
TheBrockenInaGlory (2008) Svoveldioksid er en fargeløs gass som dannes ved at svovel brenner.
Svovelkis
Svovelkis eller pyritt er et mineral som har kjemisk formel FeS2, og består av jern og svovel.
Svovelmonoksid
Svovelmonoksid er en uorganisk forbindelse med formel.
Se Io (måne) og Svovelmonoksid
Teleskop
Prinsipp for enkelt linseteleskop (refraktor) Et teleskop (fra gresk tele (fjern) og skopein (å se eller betrakte)) er et instrument og et optisk hjelpemiddel for å observere fjerntliggende objekter.
Tetthet
Tetthet eller densitet er et mål for en gitt egenskap per volum.
Thebe (måne)
Thebe er en av planeten Jupiters måner.
Tidekraft
Illustrasjon av retningen til tidekraften i et sirkulært område utenfor en masse ''M'' til høyre. Tidekrefter oppstår i et inhomogent gravitasjonsfelt.
Tidevannsoppvarming
høy vulkansk aktivitet på grunn av at månens indre varmes opp av tidevannskreftene fra Jupiter. Tidevannsoppvarming er en effekt der tidevannskrefter fører til at energi fra rotasjon og banebevegelse frigjøres som varme i skorpen på måner og planeter.
Se Io (måne) og Tidevannsoppvarming
Tonn
Et tonn (symbol: t) er det samme som 1000 kilogram (kg).
Torus
Skisse av en torus Torusen kan lages ved å starte med et rektangulært materiale, og så lime sammen to og to sider. En torus er et matematisk objekt, mer presist en mangfoldighet.
Tvashtar Paterae
''New Horizons'' Tvashtar Paterae er en vulkan på jupitermånen Io, oppkalt etter den indiske guden og smeden Tvasjtr som smidde lynkilen til tordenguden Indra.
Se Io (måne) og Tvashtar Paterae
Ultrafiolett stråling
Polsk pass vist i vanlig lys (øverst) og ultrafiolett (nederst), hvor spesielle sikkerhetsdetaljer kommer frem Ultrafiolett stråling (forkortes UV-stråling) er elektromagnetisk stråling med kortere bølgelengde enn synlig lys (bølgelengder mellom 10 – 400 nm).
Se Io (måne) og Ultrafiolett stråling
Ulysses (romsonde)
Ulysses på toppen av PAM-S og IUS kombinasjon Ulysses RTG Illustrasjon av Ulysses etter avgang Ulysses etter frikobling fra STS-41 Ulysses andre sirkel Ulysses var en romsonde som ble sendt av sted fra romferjen Discovery i oktober 1990.
Se Io (måne) og Ulysses (romsonde)
Universitetet i Arizona
Centennial Hall Universitetet i Arizona er et delstatseid universitet i Tucson i delstaten Arizona i USA.
Se Io (måne) og Universitetet i Arizona
Universitetet i Padova
Universitetet i Padova (it. Università degli Studi di Padova) i Padova er et av de mest kjente i Italia.
Se Io (måne) og Universitetet i Padova
Vann
En foss Vann, eller vatn (fra norrønt vatn), er en kjemisk forbindelse og et polart molekyl.
Varmetransport
Varmetransport er overføring av varme gjennom et medium eller et materiale.
Se Io (måne) og Varmetransport
Volatiler
En modell av Jupiters indre, med en kjerne av stein med et dypt lag av metallisk hydrogen over. Volatiler er innen planetologi den gruppen grunnstoff og kjemiske forbindelser med lavt kokepunkt som er forbundet med en planets eller månes skorpe og/eller atmosfære.
Voyager 1
Voyager-romsondene Voyager 1 er en 721,9 kg tung, ubemannet, amerikansk romsonde i Voyagerprogrammet som ble skutt opp 5. september 1977 sendt for å utforske de ytre delene av solsystemet og videre.
Voyager 2
Voyager 2 skytes opp 20. august 1977 Voyager 2 er en amerikansk romsonde i Voyager-programmet som ble sendt for å utforske de to gasskjempene i solsystemet vårt (Jupiter og Saturn).
Voyagerprogrammet
Voyager-romsonden Voyagerprogrammet består av to romsonder, Voyager 1 og Voyager 2, som ble sendt ut i 1977 for å utnytte den gunstige planetoppstillingen sent på 70-tallet.
Se Io (måne) og Voyagerprogrammet
Vulkan
Cleveland vulkan i Aleutene i Alaska fotografert fra Den internasjonale romstasjonen J. C. Dahl: Vesuv bryter ut (1826) En vulkan er en geologisk formasjon, som dannes når magma (flytende masse på 700–1350 °C fra en planets indre) nærmer seg overflaten, danner et magmakammer, og til slutt bryter gjennom overflaten.
Watt
Wattmeter. Watt er en avledet SI-enhet for effekt med symbolet W. Enheten er definert som 1 joule per sekund (1 J/s), og er altså et mål på hastigheten energi omformes med fra en form til en annen.
William Henry Pickering
William Henry Pickering (født 15. februar 1858 i Boston, død 17. januar 1938) var en amerikansk astronom og bror til Edward Charles Pickering.
Se Io (måne) og William Henry Pickering
Zevs
Zevs eller Zeus (gammelgresk: Ζεύς, Zeús; moderne gresk: Δίας, Días) er i henhold til gresk mytologi er gudenes konge og gud for himmelen og torden; «far av guder og mennesker» (πατὴρ ἀνδρῶν τε θεῶν τε, patḕr andrōn te theōn te) Zevs er hersker av de olympiske gudene på fjellet Olympos, er kjent for sin attributt lyn- og tordenkilen, ørnen som hans hellige fugl, for sitt begjær etter jordiske og guddommelige kvinner, og for hustruen Heras sjalusi.
Se også
Himmellegemer oppdaget i 1610
Io
- Io (måne)
- Io Volcano Observer
- Utforskning av Io