Likheter mellom Iran og Shâhnâme
Iran og Shâhnâme har 15 ting til felles (i Unionpedia): Abu-Mansur Daqiqi, Akamenidedynastiet, Aleksander den store, Arabere, Damavand, Epos, Firdausi, Islam, Mazandarani, Nasjonalepos, Partia, Perserriket, Persisk, Sasanideriket, Zoroastrisme.
Abu-Mansur Daqiqi
Abu Mansur Muhammad Ibn Ahmad Daqiqi Balkhi (Tusi) (persisk: ابو منصور محمد بن احمد دقیقی), tidvis referert til som Daqiqi (også Dakiki eller Daghighi, persisk: دقیقی), var en tidlig persisk poet fra Tous i Iran eller i Balkh, nå en by i Afghanistan.
Abu-Mansur Daqiqi og Iran · Abu-Mansur Daqiqi og Shâhnâme ·
Akamenidedynastiet
Akamenide-dynastiet var et kongedynasti i oldtidens Perserriket og bestod blant andre av Kyros II den store, Dareios den store og Xerxes I. På høyden av sin makt styrte akamenide-herskerne av Persia over territorium som besto av deler av dagens Irak, Egypt, Syria, Pakistan, Jordan, Israel, Libanon, Armenia, Sentral-Asia, Kaukasus og den asiatiske delen av Tyrkia.
Akamenidedynastiet og Iran · Akamenidedynastiet og Shâhnâme ·
Aleksander den store
Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.
Aleksander den store og Iran · Aleksander den store og Shâhnâme ·
Arabere
Araberne (arabisk: عرب ʻarab) er en kulturell og språklig folkegruppe, med språklige røtter fra Den arabiske halvøy.
Arabere og Iran · Arabere og Shâhnâme ·
Damavand
Damavand, eller Demavend, (persisk: دماوند –) er høyeste topp i Iran og Elburzfjellene.
Damavand og Iran · Damavand og Shâhnâme ·
Epos
Leirtavle som inneholder et fragment av eposet ''Gilgamesj'' Epos eller episk diktning (epikk) (avledet fra det greske adjektiv ἐπικός (epikos), fra ἔπος (epos) «ord, fortelling, dikt», eller «et uttalt ord, utsagn»Aarnes, Asbjørn (1977): Litterært leksikon, 3. utg., Tanum. ISBN 82-518-0541-4. s. 57) er et lengre fortellende dikt som omhandler heroiske dåder og hendelser som har en viss storhet og er av betydning for en kultur eller nasjon.
Epos og Iran · Epos og Shâhnâme ·
Firdausi
'''Firdausis''' grav i Tus i IranHakim Abu al-Qasim Firdausi Tusi (også Ferdosi, Ferdusi, Ferdowsi) (persisk:فردوسی طوسی; arabifisering av det persiske Pärdisi for «den paradisiske») var Persias mest berømde episke skald.
Firdausi og Iran · Firdausi og Shâhnâme ·
Islam
Islam (arabisk) er en monoteistisk religion, og den yngste blant de store verdensreligionene.
Iran og Islam · Islam og Shâhnâme ·
Mazandarani
Mazandarani kan bety.
Iran og Mazandarani · Mazandarani og Shâhnâme ·
Nasjonalepos
Et nasjonalepos forventes å uttrykke «nasjonens sjel». Nasjonalepos er et episk dikt eller et litterært verk som en episk størrelse som søker eller er antatt å fange og uttrykke essensen eller ånden til bestemt nasjon; ikke nødvendigvis en nasjonalstat, men i det minste en etnisk eller språklig gruppe.
Iran og Nasjonalepos · Nasjonalepos og Shâhnâme ·
Partia
Partia (gammelpersisk: 𐎱𐎼𐎰𐎺, Parθava; partisk: 𐭐𐭓𐭕𐭅, Parθaw; middelpersisk: 𐭯𐭫𐭮𐭥𐭡𐭥, Pahlaw) er en historisk region lokalisert i nordøstlige Iran.
Iran og Partia · Partia og Shâhnâme ·
Perserriket
Perserriket henviser til et antall historiske dynastier som har hersket over landet Iran.
Iran og Perserriket · Perserriket og Shâhnâme ·
Persisk
Persisk (lokale navn: parsi / farsi / dari / tadjiki) er et indoeuropeisk språk som blir snakket i deler av sentral-Iran (Persia), nordlige deler av Afghanistan og Tadsjikistan, samt av minoriteter i blant annet Usbekistan, Turkmenistan, irakisk Kurdistan, Aserbajdsjan, Georgia og Russland.
Iran og Persisk · Persisk og Shâhnâme ·
Sasanideriket
Sasanideriket eller det nypersiske riket, kjent blant dets innbyggere som Ērānshahr Pahlaviskrift stavet: og på middelpersisk som Ērān, var det siste persiske (iranske) riket før islam.
Iran og Sasanideriket · Sasanideriket og Shâhnâme ·
Zoroastrisme
Faravahar er et symbol på zoroastrismen Zoroastrismen utbredelse i verden Zoroastrismen, eller zarathustrismen, hevdes å være en reformering av en gammel iransk religion.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Iran og Shâhnâme
- Det de har til felles Iran og Shâhnâme
- Likheter mellom Iran og Shâhnâme
Sammenligning mellom Iran og Shâhnâme
Iran har 343 relasjoner, mens Shâhnâme har 50. Som de har til felles 15, er den Jaccard indeksen 3.82% = 15 / (343 + 50).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Iran og Shâhnâme. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: