Likheter mellom Irans historie og Perserriket
Irans historie og Perserriket har 37 ting til felles (i Unionpedia): Abbas I av Persia, Afghanistan, Akamenidedynastiet, Arabere, Aserbajdsjan, Bagdad, Bukhara, Elam, Fars, Første verdenskrig, Gresk, Hellenisme, India, Iran, Islam, Kyros den store, Liste over konger i Persia, Nadir Shah, Pahlavi-dynastiet, Partia, Persisk, Portugal, Protektorat, Qajar-dynastiet, Reza Pahlavi, Russland, Safavidene, Samanidene, Sasanideriket, Seldsjukkene, ..., Sjah, Sovjetunionen, Storbritannia, Tyrkere, Tyrkia, Zand-dynastiet, 21. mars. Utvid indeks (7 mer) »
Abbas I av Persia
'''Shah Abbas konge av perserne'''Kopperutskjæring av Dominicus Custos, fra hans ''Atrium heroicum Caesarum'' pub. 1600-1602 '''Shah Abbas I og en side'''Dedikasjonen sier: ''Må livet gi deg alt du ønsker fra tre lepper, de til din elsker, elven og koppen.'', Muhammed Qasim, 1627, Louvre, Paris Abbas I (شاه عباس اول) (født 27. januar 1571?, død 19. januar 1629?) var den mest eminente herskeren av safavide-dynastiet.
Abbas I av Persia og Irans historie · Abbas I av Persia og Perserriket ·
Afghanistan
Afghanistan (dari/pashto), er en innlandsstat på grensen mellom Sentral-Asia og Sør-Asia.
Afghanistan og Irans historie · Afghanistan og Perserriket ·
Akamenidedynastiet
Akamenide-dynastiet var et kongedynasti i oldtidens Perserriket og bestod blant andre av Kyros II den store, Dareios den store og Xerxes I. På høyden av sin makt styrte akamenide-herskerne av Persia over territorium som besto av deler av dagens Irak, Egypt, Syria, Pakistan, Jordan, Israel, Libanon, Armenia, Sentral-Asia, Kaukasus og den asiatiske delen av Tyrkia.
Akamenidedynastiet og Irans historie · Akamenidedynastiet og Perserriket ·
Arabere
Araberne (arabisk: عرب ʻarab) er en kulturell og språklig folkegruppe, med språklige røtter fra Den arabiske halvøy.
Arabere og Irans historie · Arabere og Perserriket ·
Aserbajdsjan
Aserbajdsjan (aserbajdsjansk: Azərbaycan), offisielt Republikken Aserbajdsjan (aserbajdsjansk: Azərbaycan Respublikası), er en republikk i Kaukasus.
Aserbajdsjan og Irans historie · Aserbajdsjan og Perserriket ·
Bagdad
Bagdad (arabisk: بغداد, Baġdād; fra persisk bāġ-e dād, "gudegave") er Iraks hovedstad.
Bagdad og Irans historie · Bagdad og Perserriket ·
Bukhara
Bukhara (usbekisk Buxoro og Бухоро, persisk بُخارا, boxārā) er den 5.
Bukhara og Irans historie · Bukhara og Perserriket ·
Elam
Elam (persisk: تمدن عیلام) var et oldtidsrike øst for Sumer og Akkad, i det som nå er det sørvestlige Iran.
Elam og Irans historie · Elam og Perserriket ·
Fars
Distriktene i Fars Fars (persisk: استان فارس, Ostān-e Fārs, opprinnelig stavet Pars, پارس Pārs; gresk navn i antikken var Persis) er en av de trettien provinsene i Iran.
Fars og Irans historie · Fars og Perserriket ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Første verdenskrig og Irans historie · Første verdenskrig og Perserriket ·
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Gresk og Irans historie · Gresk og Perserriket ·
Hellenisme
Hellenisme eller hellenistisk tid i gresk historie var perioden mellom Aleksander den stores død i 323 f.Kr., og framveksten av Romerriket i den østlige delen av Middelhavet som betegnet ved slaget ved Actium i 31 f.Kr. og den påfølgende romerske erobringen av ptolemeiske Egypt året etter.
Hellenisme og Irans historie · Hellenisme og Perserriket ·
India
India, offisielt Republikken India, er det største landet etter areal i Sør-Asia, og verdens største land etter befolkning.
India og Irans historie · India og Perserriket ·
Iran
Den islamske republikk Iran (persisk: جمهوری اسلامی ایران), før 1935 kjent under navnet Persia, er en stat i Vest-Asia/Midtøsten. Landet grenser til Pakistan og Afghanistan i øst, Turkmenistan, Aserbajdsjan (Nakhitsjevan autonome republikk) og Armenia i nord og Tyrkia og Irak (Kurdistans regionale regjering) i vest. Iran har kystlinje langs Persiagulfen og Omanbukta i sør og Det kaspiske hav i nord.https://gov.krd/english/ -->.
Iran og Irans historie · Iran og Perserriket ·
Islam
Islam (arabisk) er en monoteistisk religion, og den yngste blant de store verdensreligionene.
Irans historie og Islam · Islam og Perserriket ·
Kyros den store
Kyros II den store (gammelpersisk: 𐎤𐎢𐎽𐎢𐏁, Kūruš; nypersisk: کوروش, Kuruš;, Kōréš; født ca. 600, død 530 f.Kr.) var konge av Perserriket ved å være grunnlegger av Akamenidedynastiet som etablerte det første persiske rike.
Irans historie og Kyros den store · Kyros den store og Perserriket ·
Liste over konger i Persia
Det følgende er en utfyllende liste over alle persiske riker og deres herskere.
Irans historie og Liste over konger i Persia · Liste over konger i Persia og Perserriket ·
Nadir Shah
Graven til Nadir Shah, en populær turistattraksjon i Mashhad Nadir Shah (Nadir Qoli Beg, også Tahmasp-Qoli Khan; født 22. oktober 1688 i Dastgerd, død 20. juni 1747) hersket som sjah i Iran (1736–47 i Qushan) og var grunnlegger av det kortvarige afsharid-dynastiet.
Irans historie og Nadir Shah · Nadir Shah og Perserriket ·
Pahlavi-dynastiet
Pahlavi-dynastiet var det herskende dynastiet i Iran fra 1925 til 1979 som to sjaher kom fra.
Irans historie og Pahlavi-dynastiet · Pahlavi-dynastiet og Perserriket ·
Partia
Partia (gammelpersisk: 𐎱𐎼𐎰𐎺, Parθava; partisk: 𐭐𐭓𐭕𐭅, Parθaw; middelpersisk: 𐭯𐭫𐭮𐭥𐭡𐭥, Pahlaw) er en historisk region lokalisert i nordøstlige Iran.
Irans historie og Partia · Partia og Perserriket ·
Persisk
Persisk (lokale navn: parsi / farsi / dari / tadjiki) er et indoeuropeisk språk som blir snakket i deler av sentral-Iran (Persia), nordlige deler av Afghanistan og Tadsjikistan, samt av minoriteter i blant annet Usbekistan, Turkmenistan, irakisk Kurdistan, Aserbajdsjan, Georgia og Russland.
Irans historie og Persisk · Perserriket og Persisk ·
Portugal
Portugal, offisielt Portugisiske republikk, er et land i det sydvestlige Europa.
Irans historie og Portugal · Perserriket og Portugal ·
Protektorat
Et protektorat er en stat som har avstått deler av sin suverenitet til en annen stat.
Irans historie og Protektorat · Perserriket og Protektorat ·
Qajar-dynastiet
Mullaher i hoffet til en safavide-monark, Iran. Malestilen er merket qajari. Qajar-dynastiet var den herskende familien i Persia fra 1796 til 1925.
Irans historie og Qajar-dynastiet · Perserriket og Qajar-dynastiet ·
Reza Pahlavi
Reza Pahlavi (persisk: رضا پهلوی, opprinnelig Reza Savad-Koohi; født 15. mars 1878, død 26. juli 1944) var sjah i Persia fra 1925 til 1935 og sjah i Iran fra 1935 til 1941.
Irans historie og Reza Pahlavi · Perserriket og Reza Pahlavi ·
Russland
Russland, offisielt Den russiske føderasjon, er et land i det nordlige Eurasia.
Irans historie og Russland · Perserriket og Russland ·
Safavidene
Safavidene var et persisk dynasti Encyclopædia Iranica av kurdisk opprinnelse som hersket fra 1501 til 1736 i Persia (Iran) og som etablerte sjiaislam som Persias offisielle religion.
Irans historie og Safavidene · Perserriket og Safavidene ·
Samanidene
Samanide-dynastiet (819–999) var et persisk dynasti i Sentral-Asia oppkalt etter sin grunnlegger Saman Khoda.
Irans historie og Samanidene · Perserriket og Samanidene ·
Sasanideriket
Sasanideriket eller det nypersiske riket, kjent blant dets innbyggere som Ērānshahr Pahlaviskrift stavet: og på middelpersisk som Ērān, var det siste persiske (iranske) riket før islam.
Irans historie og Sasanideriket · Perserriket og Sasanideriket ·
Seldsjukkene
Seldsjukkenes rike, 1092 Seldsjukkene (tyrkisk: Selçuklular; persisk: آل سلجوق, Al-e Saljuq) var en oghuzisk stamme og et tyrkisk muslimsk dynasti som regjerte flere stater i Midtøsten og Sentral-Asia fra 1000- til 1300-tallet.
Irans historie og Seldsjukkene · Perserriket og Seldsjukkene ·
Sjah
Sjah (persisk: شاه), fra det gamle persiske ordet khshathra («konge, fyrste»), er den persiske termen for en monark og ble brukt av de tidligere herskerne i Persia (dagens Iran), så vel som herskerne av Det persiske rike.
Irans historie og Sjah · Perserriket og Sjah ·
Sovjetunionen
Sovjetunionen eller Sovjetsamveldet var en sosialistisk føderasjon i Øst-Europa og Asia som eksisterte fra 1922 til 1991.
Irans historie og Sovjetunionen · Perserriket og Sovjetunionen ·
Storbritannia
Storbritannia, offisielt Det forente kongeriket Storbritannia og Nord-Irland, er et europeisk land og en stat i Vest-Europa.
Irans historie og Storbritannia · Perserriket og Storbritannia ·
Tyrkere
Land og selvstyrte regioner hvor et tyrkisk språk har offisiell status. Tyrkere eller tyrkiske folk er betegnelser på en rekke etniske folkegrupper som lever i nordlige, sentrale og vestlige Asia, i nordvestlige Kina og deler av østlige Europa.
Irans historie og Tyrkere · Perserriket og Tyrkere ·
Tyrkia
Tyrkia, offisielt Republikken Tyrkia, er en stat som strekker seg over den anatoliske halvøya i det sørvestlige Asia/Midtøsten og Balkanhalvøya i det sørlige Europa.
Irans historie og Tyrkia · Perserriket og Tyrkia ·
Zand-dynastiet
Shiraz. ''Karim-khan Zand'' og ''Lotf-ali Khan Zand'' huskes godt av folket i Shiraz. Zand-dynastiet var et dynasti av Laki opprinnelse som styrte det sørlige og sentrale Persia (1750–1794).
Irans historie og Zand-dynastiet · Perserriket og Zand-dynastiet ·
21. mars
21.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Irans historie og Perserriket
- Det de har til felles Irans historie og Perserriket
- Likheter mellom Irans historie og Perserriket
Sammenligning mellom Irans historie og Perserriket
Irans historie har 147 relasjoner, mens Perserriket har 189. Som de har til felles 37, er den Jaccard indeksen 11.01% = 37 / (147 + 189).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Irans historie og Perserriket. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: