Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Amhrán na bhFiann og Irland
Amhrán na bhFiann og Irland har 13 ting til felles (i Unionpedia): Dáil Éireann, Den britiske monarken, Den irske fristaten, Det forente kongerike Storbritannia og Irland, Engelsk, Fianna Fáil, Irland (øy), Irsk, Irsk pund, Nord-Irland, Påskeopprøret, Taoiseach, Unionisme (Irland).
Dáil Éireann
Dáil Éireann samles i Leinster House i Dublin Dáil Éireann (irsk «Irlands forsamling») er underhuset i Oireachtas, Irlands parlament.
Amhrán na bhFiann og Dáil Éireann · Dáil Éireann og Irland ·
Den britiske monarken
Irland fra 1760 til 1801, og konge av Det forente kongerike Storbritannia og Irland fra 1801 til 1820. Georg V var konge av Det forente kongerike Storbritannia og Irland fra 1910 til 1922 og konge av Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland fra 1922 til 1936. Den britiske monarken er statsoverhode i Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland og i britiske oversjøiske territorier og kronbesittelser.
Amhrán na bhFiann og Den britiske monarken · Den britiske monarken og Irland ·
Den irske fristaten
Den irske frie staten (irsk: Saorstát Éireann; var en stat med status som dominion i Det britiske imperiet. Den omfattet 26 av de 32 grevskapene på øya Irland i årene 1922–1937. Den ble vedtatt opprettet gjennom den anglo-irske traktat, som ble signert i London 6. desember 1921, og utskilt fra Det forente kongerike Storbritannia og Irland den 6. desember 1922. Den erstattet den teoretiske enheten Sør-Irland og den ensidig opprettede irske republikken. Den anglo-irske traktaten avsluttet den tre år lange irske uavhengighetskrigen mellom styrkene til den irske republikken – den irske republikanske hæren (IRA) – og styrker fra den britiske kronen. Fristaten ble etablert som et dominion (herredømme) av det britiske imperiet. Det omfattet 26 av de 32 fylkene i Irland. Nord-Irland, som bestod av de resterende seks fylkene, brukte sin rett i henhold til traktaten til å melde seg ut av den nye staten. Fristatsregjeringen besto av generalguvernør – representanten for kongen – og eksekutivrådet (kabinettet), som erstattet både den revolusjonære Dáil-regjeringen og den provisoriske regjeringen som ble satt opp under traktaten. W.T. Cosgrave, som hadde ledet begge disse administrasjonene siden august 1922, ble den første presidenten for eksekutivrådet (statsminister). Oireachtas eller lovgiver besto av Dáil Éireann (underhuset) og Seanad Éireann (overhuset), også kjent som senatet. Medlemmer av Dáil ble pålagt å avlegge en troskapsed til fristatens grunnlov og erklære troskap til kongen. Eden var et avgjørende nøkkelspørsmål for motstandere av traktaten, som nektet å avlegge den og derfor ikke tok plass. Pro-traktatmedlemmer, som dannet Cumann na nGaedheal («Samfunnet av gælere») i 1923, hadde et effektivt flertall i Dáil fra 1922 til 1927 og styrte deretter som en minoritetsregjering til 1932. I 1931, med vedtakelsen av Westminster-statutten, ga parlamentet i Storbritannia fra seg nesten all sin gjenværende myndighet for å lovfeste for Fristaten og de andre dominionene. Det førte til at Fristaten fikk internasjonalt anerkjent uavhengighet. I de første månedene av Fristaten ble den irske borgerkrigen ført mellom den nyopprettede nasjonale hæren og anti-traktatens hær IRA, som nektet å anerkjenne staten. Borgerkrigen endte med seier for regjeringsstyrkene, og motstanderne dumpet våpnene i mai 1923. Det anti-traktatpolitiske partiet, Sinn Féin, nektet å ta plass i Dáil, og etterlot det relativt lille irske Arbeiderpartiet som eneste opposisjonspartiet. I 1926, da Sinn Féin-president Éamon de Valera ikke klarte å få denne politikken reversert, trakk han seg fra Sinn Féin og ledet det meste av medlemskapet inn i et nytt parti, Fianna Fáil, som gikk inn i Dáil etter stortingsvalget i 1927. Det dannet regjeringen etter stortingsvalget i 1932, da det ble det største partiet. De Valera avskaffet troskapseden og startet en økonomisk krig med Storbritannia. I 1937 utarbeidet han en ny grunnlov, som ble vedtatt av en folkeavstemning i juli samme år. Fristaten opphørte ved at den nye grunnloven trådte i kraft 29. desember 1937, da staten tok navnet «Irland».
Amhrán na bhFiann og Den irske fristaten · Den irske fristaten og Irland ·
Det forente kongerike Storbritannia og Irland
Det forente kongerike Storbritannia og Irland var en suveren stat som ble opprettet 1. januar 1801, da kongeriket Storbritannia og kongeriket Irland ble slått sammen til en felles stat ved Unionsloven av 1800.
Amhrán na bhFiann og Det forente kongerike Storbritannia og Irland · Det forente kongerike Storbritannia og Irland og Irland ·
Engelsk
Engelsk tilhører den vestgermanske språkgruppen, og er det største germanske språket i dag, foran tysk, nederlandsk og nordiske språk.
Amhrán na bhFiann og Engelsk · Engelsk og Irland ·
Fianna Fáil
Fianna Fáil (irsk for «Skjebnens soldater») er et republikansk politisk parti i Irland, og fra 2007 også Nord-Irland.
Amhrán na bhFiann og Fianna Fáil · Fianna Fáil og Irland ·
Irland (øy)
Irland (irsk: Éire; ulster-gælisk: Airlann) er den tredje største øya i den nordlige delen av Atlanterhavet.
Amhrán na bhFiann og Irland (øy) · Irland og Irland (øy) ·
Irsk
Irsk (Gaeilge) er et keltisk språk som tales i Irland.
Amhrán na bhFiann og Irsk · Irland og Irsk ·
Irsk pund
Irsk pund (irsk: Punt Éireannach) var myntenheten i Irland fra 1928 til 2002.
Amhrán na bhFiann og Irsk pund · Irland og Irsk pund ·
Nord-Irland
Nord-Irland (irsk: Tuaisceart Éireann) er en riksdel av Storbritannia, og ligger nordøst på øya Irland.
Amhrán na bhFiann og Nord-Irland · Irland og Nord-Irland ·
Påskeopprøret
Påskeopprøret (irsk: Éirí Amach na Cásca; engelsk: Easter Rising eller Easter Rebellion) var et mislykket forsøk på å bringe det britiske styret i Irland til ende.
Amhrán na bhFiann og Påskeopprøret · Irland og Påskeopprøret ·
Taoiseach
Taoiseach (pluralis Taoisigh) er den irske regjeringssjefen.
Amhrán na bhFiann og Taoiseach · Irland og Taoiseach ·
Unionisme (Irland)
Unionistisk veggmaleri i Nord-Irland Unionisme betegner på Irland den holdning at det beste for øya ville vært å beholde det konstitusjonelle og institusjonelle båndet, unionen, Irland hadde med Storbritannia fra innlemmelsen i Det forente kongerike Storbritannia og Irland i 1801.
Amhrán na bhFiann og Unionisme (Irland) · Irland og Unionisme (Irland) ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Amhrán na bhFiann og Irland
- Det de har til felles Amhrán na bhFiann og Irland
- Likheter mellom Amhrán na bhFiann og Irland
Sammenligning mellom Amhrán na bhFiann og Irland
Amhrán na bhFiann har 29 relasjoner, mens Irland har 406. Som de har til felles 13, er den Jaccard indeksen 2.99% = 13 / (29 + 406).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Amhrán na bhFiann og Irland. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
