Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Nedlasting
Raskere tilgang enn browser!
 

Den irske fristaten og Irland

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Den irske fristaten og Irland

Den irske fristaten vs. Irland

Den irske frie staten (irsk: Saorstát Éireann; var en stat med status som dominion i Det britiske imperiet. Den omfattet 26 av de 32 grevskapene på øya Irland i årene 1922–1937. Den ble vedtatt opprettet gjennom den anglo-irske traktat, som ble signert i London 6. desember 1921, og utskilt fra Det forente kongerike Storbritannia og Irland den 6. desember 1922. Den erstattet den teoretiske enheten Sør-Irland og den ensidig opprettede irske republikken. Den anglo-irske traktaten avsluttet den tre år lange irske uavhengighetskrigen mellom styrkene til den irske republikken – den irske republikanske hæren (IRA) – og styrker fra den britiske kronen. Fristaten ble etablert som et dominion (herredømme) av det britiske imperiet. Det omfattet 26 av de 32 fylkene i Irland. Nord-Irland, som bestod av de resterende seks fylkene, brukte sin rett i henhold til traktaten til å melde seg ut av den nye staten. Fristatsregjeringen besto av generalguvernør – representanten for kongen – og eksekutivrådet (kabinettet), som erstattet både den revolusjonære Dáil-regjeringen og den provisoriske regjeringen som ble satt opp under traktaten. W.T. Cosgrave, som hadde ledet begge disse administrasjonene siden august 1922, ble den første presidenten for eksekutivrådet (statsminister). Oireachtas eller lovgiver besto av Dáil Éireann (underhuset) og Seanad Éireann (overhuset), også kjent som senatet. Medlemmer av Dáil ble pålagt å avlegge en troskapsed til fristatens grunnlov og erklære troskap til kongen. Eden var et avgjørende nøkkelspørsmål for motstandere av traktaten, som nektet å avlegge den og derfor ikke tok plass. Pro-traktatmedlemmer, som dannet Cumann na nGaedheal («Samfunnet av gælere») i 1923, hadde et effektivt flertall i Dáil fra 1922 til 1927 og styrte deretter som en minoritetsregjering til 1932. I 1931, med vedtakelsen av Westminster-statutten, ga parlamentet i Storbritannia fra seg nesten all sin gjenværende myndighet for å lovfeste for Fristaten og de andre dominionene. Det førte til at Fristaten fikk internasjonalt anerkjent uavhengighet. I de første månedene av Fristaten ble den irske borgerkrigen ført mellom den nyopprettede nasjonale hæren og anti-traktatens hær IRA, som nektet å anerkjenne staten. Borgerkrigen endte med seier for regjeringsstyrkene, og motstanderne dumpet våpnene i mai 1923. Det anti-traktatpolitiske partiet, Sinn Féin, nektet å ta plass i Dáil, og etterlot det relativt lille irske Arbeiderpartiet som eneste opposisjonspartiet. I 1926, da Sinn Féin-president Éamon de Valera ikke klarte å få denne politikken reversert, trakk han seg fra Sinn Féin og ledet det meste av medlemskapet inn i et nytt parti, Fianna Fáil, som gikk inn i Dáil etter stortingsvalget i 1927. Det dannet regjeringen etter stortingsvalget i 1932, da det ble det største partiet. De Valera avskaffet troskapseden og startet en økonomisk krig med Storbritannia. I 1937 utarbeidet han en ny grunnlov, som ble vedtatt av en folkeavstemning i juli samme år. Fristaten opphørte ved at den nye grunnloven trådte i kraft 29. desember 1937, da staten tok navnet «Irland». Irland (irsk: Éire), også kjent som Republikken Irland (Poblacht na hÉireann), er en stat på øya Irland, utenfor den nordvestlige kysten av Europa.

Likheter mellom Den irske fristaten og Irland

Den irske fristaten og Irland har 32 ting til felles (i Unionpedia): Éamon de Valera, Belfastavtalen, Dáil Éireann, Den anglo-irske traktat, Den britiske monarken, Den irske republikk, Den irske uavhengighetskrigen, Den katolske kirke, Det forente kongerike Storbritannia og Irland, Dominion, Dublin, Engelsk, England, Første verdenskrig, Fianna Fáil, Fine Gael, Harpe, IRA, Irish Parliamentary Party, Irland (øy), Irsk, Irsk pund, London, Nord-Irland, Oireachtas, Påskeopprøret, Sør-Irland, Seanad Éireann, Sinn Féin, Sovjetunionen, ..., Storbritannia, Verneplikt. Utvid indeks (2 mer) »

Éamon de Valera

Eamon de Valera (født Edward George de Valera 14. oktober 1882 i New York City, død 29. august 1975 i Dublin) var president i Irland fra 1959 til 1973.

Éamon de Valera og Den irske fristaten · Éamon de Valera og Irland · Se mer »

Belfastavtalen

Stormont, parlamentsbygningen i Belfast hvor den historiske avtalen ble undertegnet Belfastavtalen (oftest kalt Langfredagsavtalen; irsk: Comhaontú Aoine an Chéasta eller Comhaontú Bhéal Feirste; ulster-skotsk: Guid Friday Greeance eller Bilfawst Greeance) var en prinsippavtale om fredsprosessen i Nord-Irland mellom den britiske og den irske regjeringen som ble signert 10. april 1998, og som ble støttet av de fleste politiske partier i Nord-Irland.

Belfastavtalen og Den irske fristaten · Belfastavtalen og Irland · Se mer »

Dáil Éireann

Dáil Éireann samles i Leinster House i Dublin Dáil Éireann (irsk «Irlands forsamling») er underhuset i Oireachtas, Irlands parlament.

Dáil Éireann og Den irske fristaten · Dáil Éireann og Irland · Se mer »

Den anglo-irske traktat

Den anglo-irske traktat (irsk: An Conradh Angla-Éireannach; engelsk: Anglo-Irish Treaty, offisielt Articles of Agreement for a Treaty Between Great Britain and Ireland) var en traktat mellom regjeringen i Storbritannia og den provisoriske regjeringen i Den irske republikk.

Den anglo-irske traktat og Den irske fristaten · Den anglo-irske traktat og Irland · Se mer »

Den britiske monarken

Irland fra 1760 til 1801, og konge av Det forente kongerike Storbritannia og Irland fra 1801 til 1820. Georg V var konge av Det forente kongerike Storbritannia og Irland fra 1910 til 1922 og konge av Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland fra 1922 til 1936. Den britiske monarken er statsoverhode i Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland og i britiske oversjøiske territorier og kronbesittelser.

Den britiske monarken og Den irske fristaten · Den britiske monarken og Irland · Se mer »

Den irske republikk

Påskeproklamasjonen som ble lest opp i Dublin i 1916 la grunnlaget for Den irske republikk Den irske republikk (irsk Poblacht na hÉireann eller Saorstát Éireann) var en ensidig opprettet uavhengig republikk i Irland.

Den irske fristaten og Den irske republikk · Den irske republikk og Irland · Se mer »

Den irske uavhengighetskrigen

Den irske uavhengighetskrigen eller den anglo-irske krig ble utkjempet mellom britiske regulære styrker og irske geriljaenheter fra IRA mellom januar 1919 og juli 1921.

Den irske fristaten og Den irske uavhengighetskrigen · Den irske uavhengighetskrigen og Irland · Se mer »

Den katolske kirke

Den katolske kirke, også kalt Den romersk-katolske kirke, er verdens største kristne kirke.

Den irske fristaten og Den katolske kirke · Den katolske kirke og Irland · Se mer »

Det forente kongerike Storbritannia og Irland

Det forente kongerike Storbritannia og Irland var en suveren stat som ble opprettet 1. januar 1801, da kongeriket Storbritannia og kongeriket Irland ble slått sammen til en felles stat ved Unionsloven av 1800.

Den irske fristaten og Det forente kongerike Storbritannia og Irland · Det forente kongerike Storbritannia og Irland og Irland · Se mer »

Dominion

Kart over det britiske imperiet mot slutten av 1800-tallet. «Dominion» betyr her alle britiske kolonier og besittelser, ikke bare selvstyrte stater innenfor imperiet Dominion (engelsk ord fra latin; dominium; «velde», «herredømme») er en betegnelse som tidligere ble benyttet om selvstyrte stater i Det britiske samveldet.

Den irske fristaten og Dominion · Dominion og Irland · Se mer »

Dublin

Dublin (irsk: Baile Átha Cliath) er hovedstaden og den største byen i Irland.

Den irske fristaten og Dublin · Dublin og Irland · Se mer »

Engelsk

Engelsk tilhører den vestgermanske språkgruppen, og er det største germanske språket i dag, foran tysk, nederlandsk og nordiske språk.

Den irske fristaten og Engelsk · Engelsk og Irland · Se mer »

England

England (på engelsk uttalt) (angelsaksisk: Englaland, mellomengelsk: Engelond) er det største og mest folkerike konstituerende landet, 10 Downing Street.

Den irske fristaten og England · England og Irland · Se mer »

Første verdenskrig

Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.

Den irske fristaten og Første verdenskrig · Første verdenskrig og Irland · Se mer »

Fianna Fáil

Fianna Fáil (irsk for «Skjebnens soldater») er et republikansk politisk parti i Irland, og fra 2007 også Nord-Irland.

Den irske fristaten og Fianna Fáil · Fianna Fáil og Irland · Se mer »

Fine Gael

Fine Gael (omtrentlig betydning «Den irske familie») er et kristendemokratisk og liberalkonservativt politisk parti i Irland.

Den irske fristaten og Fine Gael · Fine Gael og Irland · Se mer »

Harpe

Harpen er et flerstrenget musikkinstrument, der strengene er plassert loddrett mot klangbunnen og spent inn i en ramme.

Den irske fristaten og Harpe · Harpe og Irland · Se mer »

IRA

Den irske republikanske armé (forkortes IRA, irsk Óglaigh na hÉireann, engelsk Irish Republican Army) er en irsk paramilitær bevegelse som kjemper for en samlet irsk republikk uavhengig av Storbritannia.

Den irske fristaten og IRA · IRA og Irland · Se mer »

Irish Parliamentary Party

Irish Parliamentary Party (IPP) var et politisk parti i Irland.

Den irske fristaten og Irish Parliamentary Party · Irish Parliamentary Party og Irland · Se mer »

Irland (øy)

Irland (irsk: Éire; ulster-gælisk: Airlann) er den tredje største øya i den nordlige delen av Atlanterhavet.

Den irske fristaten og Irland (øy) · Irland og Irland (øy) · Se mer »

Irsk

Irsk (Gaeilge) er et keltisk språk som tales i Irland.

Den irske fristaten og Irsk · Irland og Irsk · Se mer »

Irsk pund

Irsk pund (irsk: Punt Éireannach) var myntenheten i Irland fra 1928 til 2002.

Den irske fristaten og Irsk pund · Irland og Irsk pund · Se mer »

London

London er hovedstaden i Storbritannia og England.

Den irske fristaten og London · Irland og London · Se mer »

Nord-Irland

Nord-Irland (irsk: Tuaisceart Éireann) er en riksdel av Storbritannia, og ligger nordøst på øya Irland.

Den irske fristaten og Nord-Irland · Irland og Nord-Irland · Se mer »

Oireachtas

Oireachtas eller Oireachtas Éireann er parlamentet, det vil si den lovgivende forsamling, i Irland.

Den irske fristaten og Oireachtas · Irland og Oireachtas · Se mer »

Påskeopprøret

Påskeopprøret (irsk: Éirí Amach na Cásca; engelsk: Easter Rising eller Easter Rebellion) var et mislykket forsøk på å bringe det britiske styret i Irland til ende.

Den irske fristaten og Påskeopprøret · Irland og Påskeopprøret · Se mer »

Sør-Irland

Sør-Irland var en stat som omfattet 26 av 32 grevskap på øya Irland, de samme som senere ble først Den irske fristaten og siden Irland.

Den irske fristaten og Sør-Irland · Irland og Sør-Irland · Se mer »

Seanad Éireann

Seanad Éireann («Irlands senat») er overhuset i Oireachtas, Irlands lovgivende forsamling.

Den irske fristaten og Seanad Éireann · Irland og Seanad Éireann · Se mer »

Sinn Féin

Mary Lou McDonald og Michelle O’Neill ble i 2018 valgt som henholdsvis leder og nestleder i partiet. Sinn Féin, som på irsk betyr «Oss selv», er et all-irsk politisk parti, som innebærer at det er representert både i Irland og i Nord-Irland.

Den irske fristaten og Sinn Féin · Irland og Sinn Féin · Se mer »

Sovjetunionen

Sovjetunionen eller Sovjetsamveldet var en sosialistisk føderasjon i Øst-Europa og Asia som eksisterte fra 1922 til 1991.

Den irske fristaten og Sovjetunionen · Irland og Sovjetunionen · Se mer »

Storbritannia

Storbritannia, offisielt Det forente kongeriket Storbritannia og Nord-Irland, er et europeisk land og en stat i Vest-Europa.

Den irske fristaten og Storbritannia · Irland og Storbritannia · Se mer »

Verneplikt

Ingen informasjon Verneplikt er en plikt et lands statsborgere har til å delta i krigstjeneste, noe som omfatter både forsvar av landets grenser og krigføring utenlands, samt tjenestegjøring i militære styrker i fredstid.

Den irske fristaten og Verneplikt · Irland og Verneplikt · Se mer »

Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål

Sammenligning mellom Den irske fristaten og Irland

Den irske fristaten har 84 relasjoner, mens Irland har 406. Som de har til felles 32, er den Jaccard indeksen 6.53% = 32 / (84 + 406).

Referanser

Denne artikkelen viser forholdet mellom Den irske fristaten og Irland. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:

Hey! Vi er på Facebook nå! »