Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Irlands geografi og Monaghan (grevskap)
Irlands geografi og Monaghan (grevskap) har 13 ting til felles (i Unionpedia): Belfast, Den anglo-irske traktat, Den irske fristaten, Den irske uavhengighetskrigen, Den katolske kirke, Fermanagh (grevskap), Irland, Irlands grevskap, Irsk, Lough Erne, Nord-Irland, Protestantisme, Ulster.
Belfast
Belfast (irsk: Béal Feirste) er hovedstaden og den største byen i Nord-Irland som er lokalisert bredden av elven Lagans østside.
Belfast og Irlands geografi · Belfast og Monaghan (grevskap) ·
Den anglo-irske traktat
Den anglo-irske traktat (irsk: An Conradh Angla-Éireannach; engelsk: Anglo-Irish Treaty, offisielt Articles of Agreement for a Treaty Between Great Britain and Ireland) var en traktat mellom regjeringen i Storbritannia og den provisoriske regjeringen i Den irske republikk.
Den anglo-irske traktat og Irlands geografi · Den anglo-irske traktat og Monaghan (grevskap) ·
Den irske fristaten
Den irske frie staten (irsk: Saorstát Éireann; var en stat med status som dominion i Det britiske imperiet. Den omfattet 26 av de 32 grevskapene på øya Irland i årene 1922–1937. Den ble vedtatt opprettet gjennom den anglo-irske traktat, som ble signert i London 6. desember 1921, og utskilt fra Det forente kongerike Storbritannia og Irland den 6. desember 1922. Den erstattet den teoretiske enheten Sør-Irland og den ensidig opprettede irske republikken. Den anglo-irske traktaten avsluttet den tre år lange irske uavhengighetskrigen mellom styrkene til den irske republikken – den irske republikanske hæren (IRA) – og styrker fra den britiske kronen. Fristaten ble etablert som et dominion (herredømme) av det britiske imperiet. Det omfattet 26 av de 32 fylkene i Irland. Nord-Irland, som bestod av de resterende seks fylkene, brukte sin rett i henhold til traktaten til å melde seg ut av den nye staten. Fristatsregjeringen besto av generalguvernør – representanten for kongen – og eksekutivrådet (kabinettet), som erstattet både den revolusjonære Dáil-regjeringen og den provisoriske regjeringen som ble satt opp under traktaten. W.T. Cosgrave, som hadde ledet begge disse administrasjonene siden august 1922, ble den første presidenten for eksekutivrådet (statsminister). Oireachtas eller lovgiver besto av Dáil Éireann (underhuset) og Seanad Éireann (overhuset), også kjent som senatet. Medlemmer av Dáil ble pålagt å avlegge en troskapsed til fristatens grunnlov og erklære troskap til kongen. Eden var et avgjørende nøkkelspørsmål for motstandere av traktaten, som nektet å avlegge den og derfor ikke tok plass. Pro-traktatmedlemmer, som dannet Cumann na nGaedheal («Samfunnet av gælere») i 1923, hadde et effektivt flertall i Dáil fra 1922 til 1927 og styrte deretter som en minoritetsregjering til 1932. I 1931, med vedtakelsen av Westminster-statutten, ga parlamentet i Storbritannia fra seg nesten all sin gjenværende myndighet for å lovfeste for Fristaten og de andre dominionene. Det førte til at Fristaten fikk internasjonalt anerkjent uavhengighet. I de første månedene av Fristaten ble den irske borgerkrigen ført mellom den nyopprettede nasjonale hæren og anti-traktatens hær IRA, som nektet å anerkjenne staten. Borgerkrigen endte med seier for regjeringsstyrkene, og motstanderne dumpet våpnene i mai 1923. Det anti-traktatpolitiske partiet, Sinn Féin, nektet å ta plass i Dáil, og etterlot det relativt lille irske Arbeiderpartiet som eneste opposisjonspartiet. I 1926, da Sinn Féin-president Éamon de Valera ikke klarte å få denne politikken reversert, trakk han seg fra Sinn Féin og ledet det meste av medlemskapet inn i et nytt parti, Fianna Fáil, som gikk inn i Dáil etter stortingsvalget i 1927. Det dannet regjeringen etter stortingsvalget i 1932, da det ble det største partiet. De Valera avskaffet troskapseden og startet en økonomisk krig med Storbritannia. I 1937 utarbeidet han en ny grunnlov, som ble vedtatt av en folkeavstemning i juli samme år. Fristaten opphørte ved at den nye grunnloven trådte i kraft 29. desember 1937, da staten tok navnet «Irland».
Den irske fristaten og Irlands geografi · Den irske fristaten og Monaghan (grevskap) ·
Den irske uavhengighetskrigen
Den irske uavhengighetskrigen eller den anglo-irske krig ble utkjempet mellom britiske regulære styrker og irske geriljaenheter fra IRA mellom januar 1919 og juli 1921.
Den irske uavhengighetskrigen og Irlands geografi · Den irske uavhengighetskrigen og Monaghan (grevskap) ·
Den katolske kirke
Den katolske kirke, også kalt Den romersk-katolske kirke, er verdens største kristne kirke.
Den katolske kirke og Irlands geografi · Den katolske kirke og Monaghan (grevskap) ·
Fermanagh (grevskap)
Fermanagh (irsk Fear Manach, «menn fra Manach») er et av seks grevskap i Nord-Irland tilhørende Storbritannia.
Fermanagh (grevskap) og Irlands geografi · Fermanagh (grevskap) og Monaghan (grevskap) ·
Irland
Irland (irsk: Éire), også kjent som Republikken Irland (Poblacht na hÉireann), er en stat på øya Irland, utenfor den nordvestlige kysten av Europa.
Irland og Irlands geografi · Irland og Monaghan (grevskap) ·
Irlands grevskap
De 32 tradisjonelle grevskap på Irland. Irlands grevskap er nasjonale underinndelinger som har vært, og i en del tilfeller fortsetter å være, benyttet til geografisk avgrense områder for lokal myndigheter.
Irlands geografi og Irlands grevskap · Irlands grevskap og Monaghan (grevskap) ·
Irsk
Irsk (Gaeilge) er et keltisk språk som tales i Irland.
Irlands geografi og Irsk · Irsk og Monaghan (grevskap) ·
Lough Erne
Lough Erne (irsk: Loch Éirne) er navnet på to sammenkoblede innsjøer i grevskapet Fermanagh i Nord-Irland: Øvre Erne (Loch Éirne Uachtai) og Nedre Erne (Loch Éirne Íochtair) Det er det nest største innsjøsystemet i Nord-Irland og Ulster, og det fjerde største for hele øya Irland.
Irlands geografi og Lough Erne · Lough Erne og Monaghan (grevskap) ·
Nord-Irland
Nord-Irland (irsk: Tuaisceart Éireann) er en riksdel av Storbritannia, og ligger nordøst på øya Irland.
Irlands geografi og Nord-Irland · Monaghan (grevskap) og Nord-Irland ·
Protestantisme
Protestantisme er en samlebetegnelse på den form for kristendom som vokste fram ved reformasjonen.
Irlands geografi og Protestantisme · Monaghan (grevskap) og Protestantisme ·
Ulster
Ulster (irsk: Ulaidh); ulsterskotsk: Ulstèr) er en av de tradisjonelle fire provinsene på øya Irland. Den dekker ni grevskap. Tre av disse, Cavan, Donegal og Monaghan, ligger i republikken Irland. De resterende seks, Antrim, Armagh, Down, Fermanagh, Londonderry og Tyrone danner Nord-Irland som fremdeles er underlagt Storbritannia. Navnet Ulster brukes av nordirske unionister (tilhengere av Nord-Irlands tilknytning til Storbritannia) oftest kun om de seks grevskapene i Nord-Irland; et alternativt navn som brukes av unionister og av mange i Storbritannia er «The Province».
Irlands geografi og Ulster · Monaghan (grevskap) og Ulster ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Irlands geografi og Monaghan (grevskap)
- Det de har til felles Irlands geografi og Monaghan (grevskap)
- Likheter mellom Irlands geografi og Monaghan (grevskap)
Sammenligning mellom Irlands geografi og Monaghan (grevskap)
Irlands geografi har 296 relasjoner, mens Monaghan (grevskap) har 29. Som de har til felles 13, er den Jaccard indeksen 4.00% = 13 / (296 + 29).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Irlands geografi og Monaghan (grevskap). For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
