Likheter mellom Irlands historie og Ulster
Irlands historie og Ulster har 27 ting til felles (i Unionpedia): Airgíalla, De britiske øyer, Den irske fristaten, Den irske uavhengighetskrigen, Donegal (grevskap), England, Gaeltacht, Huset Tudor, Irish Home Rule movement, Irish Parliamentary Party, Irland (øy), Irlands provinser, Irsk, Jakob I av England, Leinster, Man, Munster, Nord-Irland, Nordlige Uí Néill, Normannere, Oliver Cromwell, Overkonge (Irland), Protestantisme, Sinn Féin, Ulster, Unionisme (Irland), 12. århundre.
Airgíalla
Airgíalla og andre irske riker på 600- og 700-tallet. Airgíalla (moderne irsk: Oirialla, engelsk: Oriel, latin: Ergallia) var et historisk kongedømme i Irland under middelalderen, og et samlenavn for sammenslutning av stammer.
Airgíalla og Irlands historie · Airgíalla og Ulster ·
De britiske øyer
De britiske øyer er en øygruppe utenfor den vestlige kysten av Europa bestående av øyene Storbritannia, Irland og over mindre tilliggende øyer.
De britiske øyer og Irlands historie · De britiske øyer og Ulster ·
Den irske fristaten
Den irske frie staten (irsk: Saorstát Éireann; var en stat med status som dominion i Det britiske imperiet. Den omfattet 26 av de 32 grevskapene på øya Irland i årene 1922–1937. Den ble vedtatt opprettet gjennom den anglo-irske traktat, som ble signert i London 6. desember 1921, og utskilt fra Det forente kongerike Storbritannia og Irland den 6. desember 1922. Den erstattet den teoretiske enheten Sør-Irland og den ensidig opprettede irske republikken. Den anglo-irske traktaten avsluttet den tre år lange irske uavhengighetskrigen mellom styrkene til den irske republikken – den irske republikanske hæren (IRA) – og styrker fra den britiske kronen. Fristaten ble etablert som et dominion (herredømme) av det britiske imperiet. Det omfattet 26 av de 32 fylkene i Irland. Nord-Irland, som bestod av de resterende seks fylkene, brukte sin rett i henhold til traktaten til å melde seg ut av den nye staten. Fristatsregjeringen besto av generalguvernør – representanten for kongen – og eksekutivrådet (kabinettet), som erstattet både den revolusjonære Dáil-regjeringen og den provisoriske regjeringen som ble satt opp under traktaten. W.T. Cosgrave, som hadde ledet begge disse administrasjonene siden august 1922, ble den første presidenten for eksekutivrådet (statsminister). Oireachtas eller lovgiver besto av Dáil Éireann (underhuset) og Seanad Éireann (overhuset), også kjent som senatet. Medlemmer av Dáil ble pålagt å avlegge en troskapsed til fristatens grunnlov og erklære troskap til kongen. Eden var et avgjørende nøkkelspørsmål for motstandere av traktaten, som nektet å avlegge den og derfor ikke tok plass. Pro-traktatmedlemmer, som dannet Cumann na nGaedheal («Samfunnet av gælere») i 1923, hadde et effektivt flertall i Dáil fra 1922 til 1927 og styrte deretter som en minoritetsregjering til 1932. I 1931, med vedtakelsen av Westminster-statutten, ga parlamentet i Storbritannia fra seg nesten all sin gjenværende myndighet for å lovfeste for Fristaten og de andre dominionene. Det førte til at Fristaten fikk internasjonalt anerkjent uavhengighet. I de første månedene av Fristaten ble den irske borgerkrigen ført mellom den nyopprettede nasjonale hæren og anti-traktatens hær IRA, som nektet å anerkjenne staten. Borgerkrigen endte med seier for regjeringsstyrkene, og motstanderne dumpet våpnene i mai 1923. Det anti-traktatpolitiske partiet, Sinn Féin, nektet å ta plass i Dáil, og etterlot det relativt lille irske Arbeiderpartiet som eneste opposisjonspartiet. I 1926, da Sinn Féin-president Éamon de Valera ikke klarte å få denne politikken reversert, trakk han seg fra Sinn Féin og ledet det meste av medlemskapet inn i et nytt parti, Fianna Fáil, som gikk inn i Dáil etter stortingsvalget i 1927. Det dannet regjeringen etter stortingsvalget i 1932, da det ble det største partiet. De Valera avskaffet troskapseden og startet en økonomisk krig med Storbritannia. I 1937 utarbeidet han en ny grunnlov, som ble vedtatt av en folkeavstemning i juli samme år. Fristaten opphørte ved at den nye grunnloven trådte i kraft 29. desember 1937, da staten tok navnet «Irland».
Den irske fristaten og Irlands historie · Den irske fristaten og Ulster ·
Den irske uavhengighetskrigen
Den irske uavhengighetskrigen eller den anglo-irske krig ble utkjempet mellom britiske regulære styrker og irske geriljaenheter fra IRA mellom januar 1919 og juli 1921.
Den irske uavhengighetskrigen og Irlands historie · Den irske uavhengighetskrigen og Ulster ·
Donegal (grevskap)
Donegal (irsk: Contae Dhún na nGall) er et grevskap i provinsen Ulster i Irland.
Donegal (grevskap) og Irlands historie · Donegal (grevskap) og Ulster ·
England
England (på engelsk uttalt) (angelsaksisk: Englaland, mellomengelsk: Engelond) er det største og mest folkerike konstituerende landet, 10 Downing Street.
England og Irlands historie · England og Ulster ·
Gaeltacht
Gaeltachtaí Et gaeltacht (flertall gaeltachtaí) er et område i Irland hvor irsk er offisielt anerkjent som majoritetens førstespråk.
Gaeltacht og Irlands historie · Gaeltacht og Ulster ·
Huset Tudor
Lancasters røde rose Huset Tudor var et kongehus av walisisk og engelsk opphav, med monarker som regjerte over England i 118 år fra 1485 til 1603, da det ble etterfulgt av huset Stuart.
Huset Tudor og Irlands historie · Huset Tudor og Ulster ·
Irish Home Rule movement
Politisk tegning: Britiske partipolitikere fra Liberal Party er tvunget til å tåle stanken av Henry Campbell-Bannermans «sigar» av irsk hjemmestyre. Tidligere statsminister Archibald Philip Primrose (til venstre) og framtidig statsminister Herbert Asquith (til høyre) betraktet begge hjemmestyret som et valgansvar for Liberal Party. Den irske hjemmestyrebevegelsen (engelsk: Irish Home Rule movement) var en politisk bevegelse som kjempet for selvstyre for Irland innenfor det forente kongerike Storbritannia og Irland.
Irish Home Rule movement og Irlands historie · Irish Home Rule movement og Ulster ·
Irish Parliamentary Party
Irish Parliamentary Party (IPP) var et politisk parti i Irland.
Irish Parliamentary Party og Irlands historie · Irish Parliamentary Party og Ulster ·
Irland (øy)
Irland (irsk: Éire; ulster-gælisk: Airlann) er den tredje største øya i den nordlige delen av Atlanterhavet.
Irland (øy) og Irlands historie · Irland (øy) og Ulster ·
Irlands provinser
Irlands provinser (irsk: Cúigí na hÉireann) er en inndeling av øya Irland som historisk sett vært delt i fire: Connacht, Leinster, Munster og Ulster.
Irlands historie og Irlands provinser · Irlands provinser og Ulster ·
Irsk
Irsk (Gaeilge) er et keltisk språk som tales i Irland.
Irlands historie og Irsk · Irsk og Ulster ·
Jakob I av England
Jakob VI av Skottland og I av England (Charles James) (født 19. juni 1566, død 27. mars 1625) var konge over England, Skottland og Irland og den første monark som hersket i de tre rikene samtidig.
Irlands historie og Jakob I av England · Jakob I av England og Ulster ·
Leinster
Leinster (irsk: Laighin eller Cúige Laighean) er en av Irlands provinser fire provinser, og ligger øst i Irland.
Irlands historie og Leinster · Leinster og Ulster ·
Man
Man er en øy i Irskesjøen mellom England i øst, Irland i vest og Skottland i nord.
Irlands historie og Man · Man og Ulster ·
Munster
Munster (irsk: an Mhumhain / Cúige Mumhan) er Irlands sørligste provins.
Irlands historie og Munster · Munster og Ulster ·
Nord-Irland
Nord-Irland (irsk: Tuaisceart Éireann) er en riksdel av Storbritannia, og ligger nordøst på øya Irland.
Irlands historie og Nord-Irland · Nord-Irland og Ulster ·
Nordlige Uí Néill
Irske kongedømmer rundt år 1014. Nordlige Uí Néill er et kollektivt navn på de nordlige klanene av det mektige irske dynastiet Uí Néill, særlig viktige i Irland i tidlig middelalder.
Irlands historie og Nordlige Uí Néill · Nordlige Uí Néill og Ulster ·
Normannere
Vilhelm Erobreren, som ble konge av England. Normandies historiske grenser mot Frankrike Normannisk ekspansjon ved 1130 Normannerne (fransk: Normands; latin: Nortmanni) var det folk som ga navn til Normandie, en region i nordvestlige Frankrike.
Irlands historie og Normannere · Normannere og Ulster ·
Oliver Cromwell
Oliver Cromwell (født 25. april 1599, død 3. september 1658) var en engelsk militær og politisk leder, kjent for å ha henrettet den engelske kongen.
Irlands historie og Oliver Cromwell · Oliver Cromwell og Ulster ·
Overkonge (Irland)
Overkonge av Irland (irsk: Ard Rí na hÉireann) er en tittel for både de mytiske kongene av Tara i førhistorisk hedensk tid, og de historiske overkonger som hadde makt (virkelig eller bare i navnet) over de andre regionale og lokale kongene.
Irlands historie og Overkonge (Irland) · Overkonge (Irland) og Ulster ·
Protestantisme
Protestantisme er en samlebetegnelse på den form for kristendom som vokste fram ved reformasjonen.
Irlands historie og Protestantisme · Protestantisme og Ulster ·
Sinn Féin
Mary Lou McDonald og Michelle O’Neill ble i 2018 valgt som henholdsvis leder og nestleder i partiet. Sinn Féin, som på irsk betyr «Oss selv», er et all-irsk politisk parti, som innebærer at det er representert både i Irland og i Nord-Irland.
Irlands historie og Sinn Féin · Sinn Féin og Ulster ·
Ulster
Ulster (irsk: Ulaidh); ulsterskotsk: Ulstèr) er en av de tradisjonelle fire provinsene på øya Irland. Den dekker ni grevskap. Tre av disse, Cavan, Donegal og Monaghan, ligger i republikken Irland. De resterende seks, Antrim, Armagh, Down, Fermanagh, Londonderry og Tyrone danner Nord-Irland som fremdeles er underlagt Storbritannia. Navnet Ulster brukes av nordirske unionister (tilhengere av Nord-Irlands tilknytning til Storbritannia) oftest kun om de seks grevskapene i Nord-Irland; et alternativt navn som brukes av unionister og av mange i Storbritannia er «The Province».
Irlands historie og Ulster · Ulster og Ulster ·
Unionisme (Irland)
Unionistisk veggmaleri i Nord-Irland Unionisme betegner på Irland den holdning at det beste for øya ville vært å beholde det konstitusjonelle og institusjonelle båndet, unionen, Irland hadde med Storbritannia fra innlemmelsen i Det forente kongerike Storbritannia og Irland i 1801.
Irlands historie og Unionisme (Irland) · Ulster og Unionisme (Irland) ·
12. århundre
Ingen beskrivelse.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Irlands historie og Ulster
- Det de har til felles Irlands historie og Ulster
- Likheter mellom Irlands historie og Ulster
Sammenligning mellom Irlands historie og Ulster
Irlands historie har 425 relasjoner, mens Ulster har 51. Som de har til felles 27, er den Jaccard indeksen 5.67% = 27 / (425 + 51).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Irlands historie og Ulster. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: