Likheter mellom Istanbul og Konstantinopel
Istanbul og Konstantinopel har 15 ting til felles (i Unionpedia): Ankara, Østromerriket, Bosporos, Det fjerde korstog, Det latinske riket, Det osmanske rike, Første verdenskrig, Hagia Sofia, Konstantin den store, Megara, Middelalderen, Miklagard, Romerriket, Tyrkia, Væring.
Ankara
Ankara er hovedstaden i Tyrkia.
Ankara og Istanbul · Ankara og Konstantinopel ·
Østromerriket
Det bysantinske riket, ofte kalt Det østromerske riket, (lat.: Imperium Romanum, gr.: Βασιλεία τῶν Ῥωμαίων) var et resultat av keiser Konstantin den stores opprettelse av Konstantinopel som Romerrikets andre hovedstad i 330.
Østromerriket og Istanbul · Østromerriket og Konstantinopel ·
Bosporos
Bogazici-broen i Istanbul. Bosporos (gresk: Βόσπορος; tyrkisk: Boğaziçi) er stredet som deler den europeiske delen (Rumeli) og den asiatiske delen (Anadolu) av Tyrkia, og forbinder Marmarahavet (Marmara Denizi) med Svartehavet (Karadeniz).
Bosporos og Istanbul · Bosporos og Konstantinopel ·
Det fjerde korstog
Det fjerde korstog (1202–1204) hadde opprinnelig som mål å erobre det muslimske Jerusalem ved en invasjon via Egypt.
Det fjerde korstog og Istanbul · Det fjerde korstog og Konstantinopel ·
Det latinske riket
Slaget om Konstantinopel Omtrentlige grenser av det bysantinske riket etter det fjerde korstoget. Det latinske riket, også kalt Det latinske imperiet (Latinsk: Imperium Romaniae) ble formet etter det fjerde korstoget i 1204 da Konstantinopel, hovedstaden i det bysantinske riket, ble erobret.
Det latinske riket og Istanbul · Det latinske riket og Konstantinopel ·
Det osmanske rike
Det osmanske rike eller Det ottomanske rike var et imperium sentrert rundt det østlige Middelhavet fra 1299 til 1923.
Det osmanske rike og Istanbul · Det osmanske rike og Konstantinopel ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Første verdenskrig og Istanbul · Første verdenskrig og Konstantinopel ·
Hagia Sofia
Hagia Sofia (uttales som «haja såfia», gresk Ἅγια Σοφία, «hellige visdom», tyrkisk Ayasofya og latin Sancta Sophia), også skrevet Hagia Sophia og omtalt som Sofiakirken og Sofiamoskeen på norsk, er en moské i Istanbul i Tyrkia.
Hagia Sofia og Istanbul · Hagia Sofia og Konstantinopel ·
Konstantin den store
Konstantin den store (latin: Flavius Valerius Aurelius Constantinus Augustus; født 27. februar ca 272, død 22. mai 337), også nevnt som Konstantin den første eller sankt Konstantin, var romersk keiser fra 306 og til 337.
Istanbul og Konstantin den store · Konstantin den store og Konstantinopel ·
Megara
Megara (gresk: Μέγαρα) er en gammel by i Attikí i Hellas.
Istanbul og Megara · Konstantinopel og Megara ·
Middelalderen
Middelalderen (latin: medium aevum eller media ætas) er en periode i europeisk historie som strekker seg fra antikkens avslutning til tidlig moderne tid eller renessansen.
Istanbul og Middelalderen · Konstantinopel og Middelalderen ·
Miklagard
Gerhard Munthe til Heimskringla. Miklagarðr var det norrøne navnet på byen Bysants, senere Konstantinopel (dagens Istanbul i Tyrkia).
Istanbul og Miklagard · Konstantinopel og Miklagard ·
Romerriket
No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.
Istanbul og Romerriket · Konstantinopel og Romerriket ·
Tyrkia
Tyrkia, offisielt Republikken Tyrkia, er en stat som strekker seg over den anatoliske halvøya i det sørvestlige Asia/Midtøsten og Balkanhalvøya i det sørlige Europa.
Istanbul og Tyrkia · Konstantinopel og Tyrkia ·
Væring
Væringer - ''Gjester fra over sjøen'', av Nicholas Roerich (1899).Væring (norrønt væringi m., flertall væringjar — ukrainsk: варяги - varjahy; belarusisk: варагі - varahi; russisk: варяги - varjagi; middelaldergresk: οἱ Βαριάγοι - hoi Variágoi, undertiden: οἱ Βαράγγοι - hoi Varángoi, eller οἱ Βάραγγοι - hoi Várangoi), kanskje avledet av substantivet várar.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Istanbul og Konstantinopel
- Det de har til felles Istanbul og Konstantinopel
- Likheter mellom Istanbul og Konstantinopel
Sammenligning mellom Istanbul og Konstantinopel
Istanbul har 127 relasjoner, mens Konstantinopel har 37. Som de har til felles 15, er den Jaccard indeksen 9.15% = 15 / (127 + 37).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Istanbul og Konstantinopel. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: