Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Jaffa og Tel Aviv
Jaffa og Tel Aviv har 46 ting til felles (i Unionpedia): Apostelen Peter, Arabere, Arabisk, Arkeologi, Baibars, Bat Yam, Bibelen, Det første korstog, Det osmanske rike, Det tysk-romerske rike, England, Første verdenskrig, FNs delingsplan for Palestina, Fredrik II av Det tysk-romerske rike, Gazastripen, Gentrifisering, Haganah, Hebraisk, Hellenisme, Holon, Irgun, Israel, Israels forsvar, Istanbul, Jafet, Jaffa-appelsin, Jaffa-opptøyene, Jødedom, Jøder, Jerusalem, ..., Jona, Kongeriket Jerusalem, Libanon, Mamelukksultanatet, Napoléon Bonaparte, Noah, Oldtidens Egypt, Palestina (stat), Rikard I av England, Saladin, Salomos tempel, Sefarder, Sionisme, Sjørøveri, Tarsis, Thutmose III. Utvid indeks (16 mer) »
Apostelen Peter
Peter (gresk: – Pétros; født omkring Kristi fødsel, død 64 eller 67) var en av Jesu tolv disipler i Det nye testamente, sammen med Jakob og Johannes den som stod Jesus nærmest. Han het opprinnelig Simon eller Simeon, men Jesus ga ham kallenavnet Peter (som betyr «Klippen», på arameisk Kefas). Han skal ha vært gift, og ifølge Klemens av Alexandria skal han også ha hatt barn.
Apostelen Peter og Jaffa · Apostelen Peter og Tel Aviv ·
Arabere
Araberne (arabisk: عرب ʻarab) er en kulturell og språklig folkegruppe, med språklige røtter fra Den arabiske halvøy.
Arabere og Jaffa · Arabere og Tel Aviv ·
Arabisk
Arabisk (اللغة العربي, al-luġatu l-ʿarabiya (klassisk arabisk utt.), eller العربية, al-ʿarabiya, eller enklere عربي, ʿarabī på standardarabisk eller selv ʿarbī) er et av verdens mest utbredte språk.
Arabisk og Jaffa · Arabisk og Tel Aviv ·
Arkeologi
Arkeologi (fra gresk αρχαίος.
Arkeologi og Jaffa · Arkeologi og Tel Aviv ·
Baibars
Baibars (الملك الظاهر ركن الدين بيبرس البندقداري, al-Malik al-Ẓāhir Rukn al-Dīn Baybars al-Bunduqdārī), født ca 1223/1228, død 1. juli 1277 i Damaskus), vanligvis kjent som Baibars eller Baybars (بيبرس), kallenavn Abu al-Futuh (أبو الفتوح), var kiptsjaktyrker som ble mamelukksultan av Egypt og Syria. Hans eventyrlige liv er av folkefantasien blitt utpenslet i ridderromanen «al-Sirah al-Zahiriya» (al-Zahirs liv) og i romantrilogien «Brødreskapet».
Baibars og Jaffa · Baibars og Tel Aviv ·
Bat Yam
Bat Yam (hebraisk: eller – «sjøens datter») er en by i Tel Aviv-distriktet i Israel.
Bat Yam og Jaffa · Bat Yam og Tel Aviv ·
Bibelen
Det eldste bevarte fragmentet av Det nye testamentet, Rylands Papyrus, datert til begynnelsen av det andre århundret. 1978-oversettelsen til norsk. Bibelen (gr. βιβλία biblia «bøker») er betegnelsen for de grunnleggende kanoniske skrifter i blant annet jødedommen og kristendommen, selv om den hebraiske (jødiske) bibel, også kalt Tanakh, ikke er identisk med den kristne bibel, som beskrives her.
Bibelen og Jaffa · Bibelen og Tel Aviv ·
Det første korstog
Det første korstog ble startet i 1095 og var det første korstog som skulle gjenerobre Jerusalem og Det hellige land fra muslimene.
Det første korstog og Jaffa · Det første korstog og Tel Aviv ·
Det osmanske rike
Det osmanske rike eller Det ottomanske rike var et imperium sentrert rundt det østlige Middelhavet fra 1299 til 1923.
Det osmanske rike og Jaffa · Det osmanske rike og Tel Aviv ·
Det tysk-romerske rike
Det tysk-romerske rike (formelt Det hellige romerske rike, senere Det hellige romerske rike av den tyske nasjon; latin Sacrum Imperium Romanum Nationis Germanicae, tysk Heiliges Römisches Reich, ofte forkortet HRR), var riket og statsdannelsen som oppsto som en følge av at det karolingiske Øst-Frankerriket ble dannet gjennom traktaten i Verdun i 843.
Det tysk-romerske rike og Jaffa · Det tysk-romerske rike og Tel Aviv ·
England
England (på engelsk uttalt) (angelsaksisk: Englaland, mellomengelsk: Engelond) er det største og mest folkerike konstituerende landet, 10 Downing Street.
England og Jaffa · England og Tel Aviv ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Første verdenskrig og Jaffa · Første verdenskrig og Tel Aviv ·
FNs delingsplan for Palestina
FNs opprinnelige delingsplan for Palestina. FNs delingsplan, sammenlignet med videre utvikling i området FNs delingsplan for Palestina ble den 29. november 1947 stemt frem av De forente nasjoner for å avslutte Det britiske palestinamandatet innen 1.
FNs delingsplan for Palestina og Jaffa · FNs delingsplan for Palestina og Tel Aviv ·
Fredrik II av Det tysk-romerske rike
Fredrik 2. (til venstre) møter Muhammad al-Kamil. Fredrik Hohenstaufen (født 26. desember 1194 i Jesi, død 13. desember 1250 i Castel Fiorentino ved Lucera) var en tysk-romersk keiser.
Fredrik II av Det tysk-romerske rike og Jaffa · Fredrik II av Det tysk-romerske rike og Tel Aviv ·
Gazastripen
Gazastripen Gazastripen er en smal landstripe på østkysten av Middelhavet.
Gazastripen og Jaffa · Gazastripen og Tel Aviv ·
Gentrifisering
Det tradisjonelle afro-amerikanske strøket Bedford-Stuyvesant i New York City gjennomgår en rask gentrifisering, anført av (hovedsakelig hvite) kunstnere og bohemer Gentrifisering er et fysisk, sosialt, økonomisk og kulturelt fenomen i store byer, som innebærer at arbeiderklassestrøk, gjerne nær sentrum, blir forvandlet til bydeler for mer velstående befolkningsgrupper.
Gentrifisering og Jaffa · Gentrifisering og Tel Aviv ·
Haganah
Haganah. Haganah var en jødisk paramilitær organisasjon grunnlagt i 1920 for å beskytte jødiske bosettinger mot arabiske angrep.
Haganah og Jaffa · Haganah og Tel Aviv ·
Hebraisk
Hebraisk (, ‘ivrit) er et semittisk språk i den afro-asiatiske språkfamilien.
Hebraisk og Jaffa · Hebraisk og Tel Aviv ·
Hellenisme
Hellenisme eller hellenistisk tid i gresk historie var perioden mellom Aleksander den stores død i 323 f.Kr., og framveksten av Romerriket i den østlige delen av Middelhavet som betegnet ved slaget ved Actium i 31 f.Kr. og den påfølgende romerske erobringen av ptolemeiske Egypt året etter.
Hellenisme og Jaffa · Hellenisme og Tel Aviv ·
Holon
Holon (hebraisk: – «(lille) sand») er en by i Israel.
Holon og Jaffa · Holon og Tel Aviv ·
Irgun
Irgun var en sionistisk paramilitær organisasjon som var aktiv i Palestina fra 1931 til 1948.
Irgun og Jaffa · Irgun og Tel Aviv ·
Israel
Israel, offisielt Staten Israel, er et land i Sørvest-Asia, på den sørøstlige middelhavskysten.
Israel og Jaffa · Israel og Tel Aviv ·
Israels forsvar
Israels forsvar, eller Tzva Haganah le-Yisra'el (hebraisk: צבא ההגנה לישראל; i Israel brukes ofte bare akronymet צה"ל, som uttales Tzahal; i mediene ofte engelsk Israeli Defence Forces – IDF), består av et integrert militærvesen med formål «å forsvare staten Israels eksistens, territoriale integritet og suverenitet, dessuten å beskytte staten Israels innbyggere, og å bekjempe alle former for terrorisme som truer det daglige liv».
Israels forsvar og Jaffa · Israels forsvar og Tel Aviv ·
Istanbul
Istanbul (tyrkisk: İstanbul, tidligere Konstantinopel, tyrkisk: Konstantiniyye) er med sine ca.
Istanbul og Jaffa · Istanbul og Tel Aviv ·
Jafet
Jafet (hebraisk: – Yǽfæṯ, i pausa – Yā́fæṯ) var ifølge Bibelen sønn av Noah og bror av Sem og Ham.
Jafet og Jaffa · Jafet og Tel Aviv ·
Jaffa-appelsin
Cohen Fritz Jaffa-appelsiner, også kjent som Shamouti-appelsiner, er en veldig søt appelsinvariant nesten uten frø.
Jaffa og Jaffa-appelsin · Jaffa-appelsin og Tel Aviv ·
Jaffa-opptøyene
Jaffa-opptøyene (hebraisk: מאורעות תרפ"א, Me'oraot Tarpa) viser til opptøyene og drapene som fant sted i det britisk-kontrollerte Palestinamandatet fra 1.
Jaffa og Jaffa-opptøyene · Jaffa-opptøyene og Tel Aviv ·
Jødedom
Shiraz i Iran. Den sjuarmede menoráen (lysestaken) ble brukt i Tempelet i Jerusalem og er et gammelt symbol for jødedommen. Dette maleriet av den polsk-jødiske Maurycy Gottlieb fra 1878 viser jøder i synagogen under feiringen av forsoningsdagen Jom Kippur. ortodoks religiøs jøde med hatt og skjegg som pålagt ifølge Tredje mosebok selger bønnereimer, tefillín, i dagens Jerusalem. Ung, jødisk mann med tradisjonell kalott, en såkalt kippa, foran Klagemuren i Jerusalem. Det mosaiske trossamfunns synagoge i Bergstien i Oslo; oppført 1918; arkitekt Herman Herzog; innvidd 21. mai 1920. Tekst over inngangen: «Dette skal være et bønnens hus for alle folkeslag.» Jødedommen er den eldste av de tre store monoteistiske verdensreligionene, jødenes religiøse kultur og moderreligion for kristendommen.
Jødedom og Jaffa · Jødedom og Tel Aviv ·
Jøder
Jøder er medlemmer av religionen jødedom og/eller medlemmer av en folkegruppe som nedstammer fra israelittene, og som i utgangspunktet praktiserer religionen jødedom.
Jøder og Jaffa · Jøder og Tel Aviv ·
Jerusalem
Jerusalem er en by i det historiske landskapet som er kjent som Judea og Palestina.
Jaffa og Jerusalem · Jerusalem og Tel Aviv ·
Jona
Jona redder seg på land, akvarell av James Tissot, ca. 1896–1902 Jona (hebraisk: – Yônâ, «due»; gresk: – Iōnâs; i bibeloversettelsen fra 1930 Jonas; arabisk: يُونُس – Yūnus), en bibelsk figur i Jonas bok, er den femte av de såkalte små profeter både i Det gamle testamentet og i Tanakh.
Jaffa og Jona · Jona og Tel Aviv ·
Kongeriket Jerusalem
Kongeriket Jerusalem var et kristent kongerike som ble etablert i Midtøsten i 1099 etter det første korstoget.
Jaffa og Kongeriket Jerusalem · Kongeriket Jerusalem og Tel Aviv ·
Libanon
Republikken Libanon er et land i Midtøsten med kystlinje i vest mot Middelhavet.
Jaffa og Libanon · Libanon og Tel Aviv ·
Mamelukksultanatet
Mamelukk-sultanatet i Egypt (arabisk:; Sulṭanat al-Mamālīk) var den siste uavhengige egyptiske staten før opprettelsen av Muhammad Ali-dynastiet i 1805.
Jaffa og Mamelukksultanatet · Mamelukksultanatet og Tel Aviv ·
Napoléon Bonaparte
Jacques-Louis Davids berømte maleri fra 1801 av Napoléon som krysser Sankt Bernhard. Napoléon Bonaparte (1769–1821) var en fransk militær og politisk leder som ved slutten av den franske revolusjon ble Frankrikes mektigste politiker, og som er husket for sitt lederskap av Frankrike under Napoleonskrigene.
Jaffa og Napoléon Bonaparte · Napoléon Bonaparte og Tel Aviv ·
Noah
Noah er kjent for fortellingen om arken. Noah (hebraisk: – Nṓaḥ, «hvile»; gresk: – Nôe) er en sagnskikkelse som ifølge kapittel 5–9 av Første Mosebok (Genesis) i Det gamle testamentet i Bibelen var etterkommer i tiende generasjon i direkte linje etter Adam, det første mennesket Gud skapte, og hovedperson i den religiøse fortellingen om syndfloden.
Jaffa og Noah · Noah og Tel Aviv ·
Oldtidens Egypt
pyramidene på Gizaplatået er blant de mest gjenkjennbare symboler på oldtidens egyptiske sivilisasjon. Oldtidens Egypt er den tidlige egyptiske sivilisasjon i det nordøstlige Afrika, konsentrert langs de nedre delene av Nildalen.
Jaffa og Oldtidens Egypt · Oldtidens Egypt og Tel Aviv ·
Palestina (stat)
Kart over de palestinske territoriene Vestbredden, Gaza og Øst-Jerusalem. Klippedomen i den proklamerte hovedstaden Jerusalem. Land som har anerkjent staten Palestina (2018). FN-utsendinger klapper for vedtaket om å anerkjenne Palestina. Palestina, offisielt betegnet som Staten Palestina, er en delvis anerkjent stat i Midtøsten.
Jaffa og Palestina (stat) · Palestina (stat) og Tel Aviv ·
Rikard I av England
Rikard I eller Rikard Løvehjerte (født 8. september 1157, død 6. april 1199) var konge av England fra 1189 til sin død.
Jaffa og Rikard I av England · Rikard I av England og Tel Aviv ·
Saladin
En kunstnerisk framstilling av Saladin Ṣalāḥ ad-Dīn Yūsuf ibn Ayyūb (kurdisk: سهلاحهدین ئهیوبی, Selahedînê Eyûbî født 1137/1138 i Tikrit, død 4. mars 1193 i Damaskus) mest kjent som Saladin var en muslimsk politisk og militær leder av kurdisk opprinnelseA number of contemporary sources make note of this.
Jaffa og Saladin · Saladin og Tel Aviv ·
Salomos tempel
En skisse av Salamos tempel, vendt mot øst. Salomos tempel (hebraisk:, Beit HaMikdash, «Huset av Det som er Hellig»), også kjent som Det første tempelet i Jerusalem, var i henhold til den hebraiske Bibelen, det første tempelet for religionen til de bibelske israelitter (jødene), opprinnelig bygget av kong Salomo på den høyde som er kalt Moria i Jerusalem.
Jaffa og Salomos tempel · Salomos tempel og Tel Aviv ·
Sefarder
Sefardiske jøder og i flertall sefarder (hebraisk: סְפָרַדִּי, tiberiansk: səp̄āraddî) er et generelt begrep som hovedsakelig viser til jøder med historiske røtter på Den iberiske halvøy (Spania og Portugal) i middelalderen før de ble utvist i 1492 av de katolske monarkene i Spania (Isabella I av Castilla og Ferdinand II av Aragón).
Jaffa og Sefarder · Sefarder og Tel Aviv ·
Sionisme
En artikkel av Theodor Herzl i ''The Jewish Chronicle'' i 1896 Sionisme (hebraisk: , Tsiyonut; arabisk: صهيونية, Ṣahyūniyya) er en form for jødisk nasjonalisme, som hevder at det jødiske folk utgjør en etnisk/nasjonal gruppe med rett til hele eller deler av det historiske landskapet Palestina med hovedvekt på Jerusalem, definert som Israels land.
Jaffa og Sionisme · Sionisme og Tel Aviv ·
Sjørøveri
Det tradisjonelle piratflagget, på engelsk kalt «Jolly Roger». Det romantiske bildet av en sjørøver. Mange av legendene om piratlivet har oppstått via piratenes kulturelle ikonstatus. Romaner og filmer har gjennom tidene ofte spilt på uhistoriske myter som den ikke dokumenterte straffen «å gå planken». Illustrasjon av Howard Pyle. Piraten Stede Bonnet fra England, hengt for piratvirksomhet i 1718. Sjørøveri er overfall på skip med den hensikt å plyndre dem.
Jaffa og Sjørøveri · Sjørøveri og Tel Aviv ·
Tarsis
Bibelens Jona seilte fra Jaffa og med mål Tarsis, men kom aldri fram. Veggmaleri fra en katakombe i Italia, 300-tallet. Tarsis eller Tarsisj (hebraisk: תַּרְשִׁישׁ) er et sted nevnt i den hebraiske Bibelen (Det gamle testamente) med uklar betydning.
Jaffa og Tarsis · Tarsis og Tel Aviv ·
Thutmose III
Thutmose III (også gjengitt som Thutmosis fra latinisert gresk; gammelegyptisk: /ḏḥwty.ms/, Djehutymes, betydning: «Tot er født») var den sjette farao i 18. dynasti.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Jaffa og Tel Aviv
- Det de har til felles Jaffa og Tel Aviv
- Likheter mellom Jaffa og Tel Aviv
Sammenligning mellom Jaffa og Tel Aviv
Jaffa har 148 relasjoner, mens Tel Aviv har 219. Som de har til felles 46, er den Jaccard indeksen 12.53% = 46 / (148 + 219).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Jaffa og Tel Aviv. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
