Likheter mellom Jerusalem og Religion i Israel
Jerusalem og Religion i Israel har 12 ting til felles (i Unionpedia): Akko, Al-Aqsa-moskeen, Den hellige gravs kirke, Haredisk jødedom, Islam, Israel, Israels statistiske sentralbyrå, Jødedom, Klippedomen, Kristendom, Tempelhøyden, Vestmuren.
Akko
Akko eller Acre (også kjent som Akká, Akkon eller St Jean D'Acre, eller norrønt: «Akersborg») er en havneby i den nordlige delen av Israel.
Akko og Jerusalem · Akko og Religion i Israel ·
Al-Aqsa-moskeen
David Shankbone Al-Aqsa-moskéen (arabisk:, al-Masjid al-Aqṣā, «den fjerneste moské») er en moské i Jerusalem, bygget ca.
Al-Aqsa-moskeen og Jerusalem · Al-Aqsa-moskeen og Religion i Israel ·
Den hellige gravs kirke
Aediculaen i Den hellige gravs kirke som er oppført over Jesu grav Den hellige gravs kirke, også kalt Oppstandelseskirken og Gravkirken, er en kristen kirke i Jerusalem, bygget på det som ifølge tradisjonen er Golgata, stedet hvor Jesus ifølge kristen tro ble korsfestet.
Den hellige gravs kirke og Jerusalem · Den hellige gravs kirke og Religion i Israel ·
Haredisk jødedom
Haredisk jødedom eller ultraortodoks jødedom er en konservativ fløy av ortodoks jødedom som har et fundamentalistisk syn på den religiøse tradisjonen og som oftest er sterke motstandere av sekularisme og i større eller mindre grad andre sider ved det moderne vestlige samfunnet.
Haredisk jødedom og Jerusalem · Haredisk jødedom og Religion i Israel ·
Islam
Islam (arabisk) er en monoteistisk religion, og den yngste blant de store verdensreligionene.
Islam og Jerusalem · Islam og Religion i Israel ·
Israel
Israel, offisielt Staten Israel, er et land i Sørvest-Asia, på den sørøstlige middelhavskysten.
Israel og Jerusalem · Israel og Religion i Israel ·
Israels statistiske sentralbyrå
Israels statistiske sentralbyrå, forkortet CBS, er et israelsk departement etablert i 1949 for å utføre vitenskapelige undersøkelser og publisere statistiske data for alle aspekter av israelsk liv, inkluder befolkning, samfunn, økonomi, industri, utdanning og fysisk infrastruktur CBS er styrt av en riksstyrende statistikker, som er utnevnt på anbefaling fra statsministeren.
Israels statistiske sentralbyrå og Jerusalem · Israels statistiske sentralbyrå og Religion i Israel ·
Jødedom
Shiraz i Iran. Den sjuarmede menoráen (lysestaken) ble brukt i Tempelet i Jerusalem og er et gammelt symbol for jødedommen. Dette maleriet av den polsk-jødiske Maurycy Gottlieb fra 1878 viser jøder i synagogen under feiringen av forsoningsdagen Jom Kippur. ortodoks religiøs jøde med hatt og skjegg som pålagt ifølge Tredje mosebok selger bønnereimer, tefillín, i dagens Jerusalem. Ung, jødisk mann med tradisjonell kalott, en såkalt kippa, foran Klagemuren i Jerusalem. Det mosaiske trossamfunns synagoge i Bergstien i Oslo; oppført 1918; arkitekt Herman Herzog; innvidd 21. mai 1920. Tekst over inngangen: «Dette skal være et bønnens hus for alle folkeslag.» Jødedommen er den eldste av de tre store monoteistiske verdensreligionene, jødenes religiøse kultur og moderreligion for kristendommen.
Jødedom og Jerusalem · Jødedom og Religion i Israel ·
Klippedomen
Klippedomen (arabisk: Qubbat As-Sakhrah), ofte omtalt som Klippemoskeen, er en muslimsk helligdom.
Jerusalem og Klippedomen · Klippedomen og Religion i Israel ·
Kristendom
Kristendom er en monoteistisk religion utgått fra jødedommen basert på livet og læren til Jesus Kristus.
Jerusalem og Kristendom · Kristendom og Religion i Israel ·
Tempelhøyden
Tempelhøyden (Har haBáyit, (al-haram al-qudsī ash-sharīf, også kalt Tempelberget, er et religiøst høydeområde i Gamlebyen i Jerusalem. Stedet har i tusener av år hatt stor betydning for jødedommen, kristendommen og islam, og er derfor et av de mest omstridte religiøse stedene i verden. Det nåværende stedet er en flat plass omgitt av støttemurer, inkludert Vestmuren eller Klagemuren, som ble bygget under tiden til Herodes den store for en utvidelse av tempelet. Plassen er dominert av tre monumentale strukturer fra islamsk tid: al-Aqsa-moskeen, Klippedomen og Kjededomen, foruten også fire minareter. Murer og porter fra Herodes’ tid, med tillegg fra sen bysantinsk og tidlig islamsk tid, kappet av flankene til Tempelhøyden. Ankomsten er på 2010-tallet kun gjennom 11 porter, ti av disse er reservert kun for muslimer, mens det er én for alle andre. Det er vaktposter bemannet av israelsk politi i nærheten av hver av disse. I henhold til bibelske kilder sto de jødiske templene på Tempelhøyden. I henhold til jødisk tradisjon og skrifter ble det første tempelet bygget av kong Salomo, sønn av kong David i 957 f.Kr. og ødelagt av babylonere i 586 f.Kr. Det andre tempelet ble bygget under ledelse av Serubabel i 516 f.Kr. og ødelagt av Romerriket i 70 e.Kr. Jødisk tradisjon fastholder at et tredje og siste tempel også vil komme til å bli bygd. Lokaliseringen er det helligste stedet i jødedommen og er det sted som jøder vender seg mot under bønn. Grunnet dets ekstreme hellighet er det mange jøder som ikke vil gå på selve Tempelhøyden for å unngå at de uforvarende tråkker på det stedet hvor det aller helligste var, ettersom en del aspekter av guddommelig tilstedeværelse i henhold til rabbinsk lov fortsatt vil være til stede ved stedet. For sunnimuslimer er Tempelhøyden det tredje mest hellige stedet i islam ettersom Muhammed hevdet at han fløy dit i løpet av en natt en gang rundt 621 e.Kr. Reisen er kortfattet beskrevet i Koranen, som ikke nevner Jerusalem ved navn, men byen er anerkjent som et hellig sted i senere islamsk litteratur som Hadith. Etter den muslimske erobringen av Jerusalem bestilte umajjadekalifene byggingen av al-Aqsa-moskeen og Klippedomen på stedet.Nicolle, David (1994): Yarmuk AD 636: The Muslim Conquest of Syria. Osprey Publishing. Klippedomen var fullført i 692 e.Kr., noe som gjør den til en av de eldste bevarte islamske bygningene i verden. al-Aqsa-moskeen står på den sørligste siden av Tempelhøyden vendt mot Mekka. Klippedomen står i midten på det stedet hvor det jødiske tempelet i sin tid lå.Rizwi Faizer (1998):, Rizwi's Bibliography for Medieval Islam. Arkivert fra den 10. februar 2002 I lys av at både jødedommen og islam gjør krav på Tempelhøyden, er stedet et av de mest omstridte religiøse stedene i verden. Siden korsfarertiden har det muslimske samfunn i Jerusalem administrert stedet som en Waqf. Tempelhøyden er innenfor Gamlebyen i Jerusalem, som har vært kontrollert av Israel siden 1967. Etter Seksdagerskrigen den 5.–10. juni 1967 ga Israel kontrollen tilbake til Waqf, men beholdt israelsk sikkerhetskontroll. Den forble et betent område i Midtøsten-konflikten. I et forsøk på å holde på status quo innførte den israelske regjeringen et kontroversielt forbud mot bønn fra alle, unntatt muslimer, noe som har opprørt både jøder og kristne.
Jerusalem og Tempelhøyden · Religion i Israel og Tempelhøyden ·
Vestmuren
Vestmuren right Vestmuren, også (blant ikke-jøder) kalt Klagemuren (hebraisk), på arabisk Ḥā'iṭ al-Burāq, er en rest av støttemuren etter det jødiske Tempelet i Jerusalem.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Jerusalem og Religion i Israel
- Det de har til felles Jerusalem og Religion i Israel
- Likheter mellom Jerusalem og Religion i Israel
Sammenligning mellom Jerusalem og Religion i Israel
Jerusalem har 123 relasjoner, mens Religion i Israel har 39. Som de har til felles 12, er den Jaccard indeksen 7.41% = 12 / (123 + 39).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Jerusalem og Religion i Israel. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: