Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Nedlasting
Raskere tilgang enn browser!
 

Apostlenes gjerninger og Jesus Kristus

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Apostlenes gjerninger og Jesus Kristus

Apostlenes gjerninger vs. Jesus Kristus

Lukas, som blir regnet som forfatteren av Apostlenes gjerninger Apostlenes gjerninger (Acta) er den femte boken i Det nye testamente i Bibelen. Jesus (ca. 4 f.Kr.–30/33 e.Kr.), også omtalt som Jesus fra Nasaret, Jesus Galileeren, og Jesus Kristus, var en jødisk predikant og religiøs leder.

Likheter mellom Apostlenes gjerninger og Jesus Kristus

Apostlenes gjerninger og Jesus Kristus har 36 ting til felles (i Unionpedia): Aleksander den store, Ananias, Antikken, Apostelen Filip, Apostelen Paulus, Apostelen Peter, Arameisk, Bibelen, Døperen Johannes, De synoptiske evangelier, Den hellige ånd, Det gamle testamentet, Det nye testamentet, Eusebius av Cæsarea, Evangeliet etter Johannes, Evangeliet etter Lukas, Evangeliet etter Markus, Evangelium, Fariseere, Galilea, Hebraisk, Jødedom, Jerusalem, Jesus Kristus, Johannes’ åpenbaring, Jordan (elv), Judas Iskariot, Judea, Kristendom, Kristi fødsel, ..., Kristi himmelfartsdag, Moses, Paulus’ første brev til korinterne, Q-kilden, Romerriket, Stefanus. Utvid indeks (6 mer) »

Aleksander den store

Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.

Aleksander den store og Apostlenes gjerninger · Aleksander den store og Jesus Kristus · Se mer »

Ananias

Ananias gir Paulus (Saulus) synet tilbake. (1632, Pietro De Cortana.) Ananias' død av Masaccio. Ananias (eller Hananias) og hans kone Safira levde i Damaskus og var ifølge Apostlenes gjerninger en del av den tidlige kristne kirke.

Ananias og Apostlenes gjerninger · Ananias og Jesus Kristus · Se mer »

Antikken

Antikken er en lang tidsperiode av kulturhistorien ved Middelhavets greske og romerske sivilisasjoner, samlet den gresk-romerske verden, fra rundt 700 f.Kr. til rundt 500 e.Kr.

Antikken og Apostlenes gjerninger · Antikken og Jesus Kristus · Se mer »

Apostelen Filip

Apostelen Filip Apostelen Filip Filip (gresk: – Phílippos) var ifølge Bibelen én av Jesu disipler.

Apostelen Filip og Apostlenes gjerninger · Apostelen Filip og Jesus Kristus · Se mer »

Apostelen Paulus

Apostelen Paulus (Saulus, født ca. 10 e.Kr. i Tarsus, død ca. 67 i Roma) var en av oldkirkens apostler, og forfatter av flere brev som er inkludert i Det nye testamente. Han regnes for å ha vært en av de første kristne misjonærer og en av de første teologer. Hans teologi la grunnlaget for den moderne kristendom. Den viktigste kilde til kunnskap om ham er hans egne brev, dernest Apostlenes gjerninger.

Apostelen Paulus og Apostlenes gjerninger · Apostelen Paulus og Jesus Kristus · Se mer »

Apostelen Peter

Peter (gresk: – Pétros; født omkring Kristi fødsel, død 64 eller 67) var en av Jesu tolv disipler i Det nye testamente, sammen med Jakob og Johannes den som stod Jesus nærmest. Han het opprinnelig Simon eller Simeon, men Jesus ga ham kallenavnet Peter (som betyr «Klippen», på arameisk Kefas). Han skal ha vært gift, og ifølge Klemens av Alexandria skal han også ha hatt barn.

Apostelen Peter og Apostlenes gjerninger · Apostelen Peter og Jesus Kristus · Se mer »

Arameisk

Skrifteksempel i gammelsyrisk håndskrift fra Katarina-klosteret i Egypt, ca. 1000-tallet. I Schøyen-samlingen. Arameisk er et nærmest utdødd språk som tilhører de semittiske språk, og er dermed beslektet med hebraisk og arabisk.

Apostlenes gjerninger og Arameisk · Arameisk og Jesus Kristus · Se mer »

Bibelen

Det eldste bevarte fragmentet av Det nye testamentet, Rylands Papyrus, datert til begynnelsen av det andre århundret. 1978-oversettelsen til norsk. Bibelen (gr. βιβλία biblia «bøker») er betegnelsen for de grunnleggende kanoniske skrifter i blant annet jødedommen og kristendommen, selv om den hebraiske (jødiske) bibel, også kalt Tanakh, ikke er identisk med den kristne bibel, som beskrives her.

Apostlenes gjerninger og Bibelen · Bibelen og Jesus Kristus · Se mer »

Døperen Johannes

Døperen Johannes (gresk: – Iōánnēs ho baptistḗs (i Det nye testamentet), – Ho Hágios/Tímios Endoxos, Prophḗtēs, Pródromos, kaì Baptistḗs IoánnēsWetterau, Bruce (1994): World history. New York: Henry Holt and company.; hebraisk: – Yoḥanan ha-mmaṭbil; يوحنا المعمدان – Yuhanna Al-Ma'madan; arameisk: ܝܘܚܢܢ – Ioḥanan; armensk: Հովհաննես Մկրտիչ – Hovhannes Mkrtich) er en figur i Det nye testamentet.

Apostlenes gjerninger og Døperen Johannes · Døperen Johannes og Jesus Kristus · Se mer »

De synoptiske evangelier

Et av Jesu mirakler; «Jesus stiller stormen». Det er tilsvarende fortalt i hver av de tre evangeliene, men ikke hos Evangeliet etter Johannes.Nettbibelen: http://www.bibel.no/Nettbibelen?query.

Apostlenes gjerninger og De synoptiske evangelier · De synoptiske evangelier og Jesus Kristus · Se mer »

Den hellige ånd

Glassmaleri av Gian Lorenzo Bernini, ca. 1660 Den hellige ånd, på latin Spiritus Sanctus, er innen kristen teologi den tredje personen i Den hellige treenighet.

Apostlenes gjerninger og Den hellige ånd · Den hellige ånd og Jesus Kristus · Se mer »

Det gamle testamentet

Det gamle testamentet, forkortet GT, på latin Vetus Testamentum («Den gamle pakt»), er første del av kristendommens kanoniserte skrifter i Bibelen, og i hovedsak identisk med jødedommens hellige skrift.

Apostlenes gjerninger og Det gamle testamentet · Det gamle testamentet og Jesus Kristus · Se mer »

Det nye testamentet

Det nye testamentet, eller NT, er den andre delen av Bibelen og består av 27 skrifter forfattet på gresk av de eldste kristne.

Apostlenes gjerninger og Det nye testamentet · Det nye testamentet og Jesus Kristus · Se mer »

Eusebius av Cæsarea

Eusebius av Cæsarea (gresk: Εὐσέβιος, Eusébios; født ca. 260/265, død 339/340 e.Kr.), også kjent som Eusebius Pamfili, var en gresk historiker av kristendom, ekseget, og kristen polemiker.

Apostlenes gjerninger og Eusebius av Cæsarea · Eusebius av Cæsarea og Jesus Kristus · Se mer »

Evangeliet etter Johannes

2014 Evangelisten Johannes, med ørnen som attributt. Et maleri fra 1600-tallet av ukjent kunstner i Sankta Maria kyrka i Åhus, Sverige. Evangeliet etter Johannes (gresk:  – Euangélion katà Iōánnēn), også kalt Johannesevangeliet og forkortet Joh, er et av de fire evangeliene i Det nye testamentets kanon.

Apostlenes gjerninger og Evangeliet etter Johannes · Evangeliet etter Johannes og Jesus Kristus · Se mer »

Evangeliet etter Lukas

ikonmaleren. Maleri av Guercino fra 1562. Evangeliet etter Lukas (gresk: – Euangélion katà Loukân), også kalt Lukasevangeliet og forkortet Luk, er i den kanoniske rekkefølge den tredje boken i Det nye testamente i Bibelen.

Apostlenes gjerninger og Evangeliet etter Lukas · Evangeliet etter Lukas og Jesus Kristus · Se mer »

Evangeliet etter Markus

Evangeliet etter Markus (gresk: – Euangélion katà Mârkon), også kalt Markusevangeliet og forkortet Mark, er den andre boken i Det nye testamentet i den kristne Bibelen.

Apostlenes gjerninger og Evangeliet etter Markus · Evangeliet etter Markus og Jesus Kristus · Se mer »

Evangelium

Med evangeliene mener man vanligvis de fire bøkene i NT Det nye testamentet som direkte omhandler Jesu liv og virke, nemlig Evangeliet etter Matteus, Evangeliet etter Markus, Evangeliet etter Lukas og Evangeliet etter Johannes.

Apostlenes gjerninger og Evangelium · Evangelium og Jesus Kristus · Se mer »

Fariseere

Jacopo Tintoretto, 1500-tallet Fariseere (gjennom gresk, fra hebraisk «avsondret»; på Jesu tid: jøde som holdt strengt på Moseloven og den muntlige lovtradisjonen), Bokmålsordboka var en filosofisk gren av jødedommen.

Apostlenes gjerninger og Fariseere · Fariseere og Jesus Kristus · Se mer »

Galilea

En frukthage i øvre Galilea. Gammel vei fra Rosh Pina til Safed i Galilea Galilea (hebraisk: הגליל, ha-Galil; (latin: Galileia; arabisk: الجليل al-Jaleel) er en stor region nord i Israel som overlapper med mye av det administrative norddistriktet av landet. Området blir tradisjonelt delt opp i øvre Galilea (hebraisk: גליל עליון,‎ Galil Elyon), nedre Galilea (hebraisk: גליל תחתון‎, Galil Tahton) og vestre Galilea (hebraisk: גליל מערבי,‎ Galil Ma'aravi), som strekker seg fra bibelske Tel Dan i nord ved foten av Hermonfjellet, strekker seg langs Libanonfjellene til fjellryggene til Karmelberget og Gilboafjellet i sør, og fra Jordandalen mot øst over slettene til Jisreeldalen og Akko, helt til kystlinjen ved Middelhavet og Israels strandområder i vest. Regionen utgjør en tredjedel av Israel.

Apostlenes gjerninger og Galilea · Galilea og Jesus Kristus · Se mer »

Hebraisk

Hebraisk (‎, ‘ivrit) er et semittisk språk i den afro-asiatiske språkfamilien.

Apostlenes gjerninger og Hebraisk · Hebraisk og Jesus Kristus · Se mer »

Jødedom

Shiraz i Iran. Den sjuarmede menoráen (lysestaken) ble brukt i Tempelet i Jerusalem og er et gammelt symbol for jødedommen. Dette maleriet av den polsk-jødiske Maurycy Gottlieb fra 1878 viser jøder i synagogen under feiringen av forsoningsdagen Jom Kippur. ortodoks religiøs jøde med hatt og skjegg som pålagt ifølge Tredje mosebok selger bønnereimer, tefillín, i dagens Jerusalem. Ung, jødisk mann med tradisjonell kalott, en såkalt kippa, foran Klagemuren i Jerusalem. Det mosaiske trossamfunns synagoge i Bergstien i Oslo; oppført 1918; arkitekt Herman Herzog; innvidd 21. mai 1920. Tekst over inngangen: «Dette skal være et bønnens hus for alle folkeslag.» Jødedommen er den eldste av de tre store monoteistiske verdensreligionene, jødenes religiøse kultur og moderreligion for kristendommen.

Apostlenes gjerninger og Jødedom · Jødedom og Jesus Kristus · Se mer »

Jerusalem

Jerusalem er en by i det historiske landskapet som er kjent som Judea og Palestina.

Apostlenes gjerninger og Jerusalem · Jerusalem og Jesus Kristus · Se mer »

Jesus Kristus

Jesus (ca. 4 f.Kr.–30/33 e.Kr.), også omtalt som Jesus fra Nasaret, Jesus Galileeren, og Jesus Kristus, var en jødisk predikant og religiøs leder.

Apostlenes gjerninger og Jesus Kristus · Jesus Kristus og Jesus Kristus · Se mer »

Johannes’ åpenbaring

Albrecht Dürers tresnitt «Apokalypsens fire ryttere» fra 1497-1498 viser skikkelser fra Johannes' åpenbaring, kristendommens apokalyptiske fortelling om Guds plan for jordas undergang formidlet til evangelisten Johannes i symbolske, profetiske syner. Rytterne representerer jærtegn og katastrofer som angivelig skal skje i endetiden før Kristus kommer tilbake og Gud holder dom over gode og onde mennesker. Johannes’ åpenbaring (eller apokalypsen) er det siste skriftet i Det nye testamente, den andre delen av kristendommens hellige skrift Bibelen.

Apostlenes gjerninger og Johannes’ åpenbaring · Jesus Kristus og Johannes’ åpenbaring · Se mer »

Jordan (elv)

Jordan er en elv i Midtøsten.

Apostlenes gjerninger og Jordan (elv) · Jesus Kristus og Jordan (elv) · Se mer »

Judas Iskariot

bot.

Apostlenes gjerninger og Judas Iskariot · Jesus Kristus og Judas Iskariot · Se mer »

Judea

Arad Samaria og Galilea). Judea, fra hebraisk: יהודה, Jəhuda; gresk: Ἰουδαία, Ioudaía; latin: Iudaea, يهودا, Jahudia) er oldtidens bibelske, romerske og det moderne navnet på et fjellrikt område løst tilsvarende den sørlige delen av Israel. Navnet har sin opprinnelse fra det hebraiske, kanaanittiske og senere nybabylonske og persiske navnet Jehudah eller Jehud for den bibelske israelittiske Judas stamme (Jehudah) og det assosierte kongedømmet Judea som Jewish Encyclopedia fra 1906 har datert fra 934 f.Kr. og fram til 586 f.Kr. Navnet på regionen fortsatte å bli benyttet under det babylonske fangenskap, persiske, hellenistiske, og romerske perioder som henholdsvis Jehud, Jehud Medinata (provinsen Judea), hasmoneiske Judea, og til sist Herodesdynastiets Judea og romerske Judea. Som en konsekvens av Bar Kokhba-opprøret i 135 e.Kr. ble regionen omdøpt og slått sammen med romersk Syria til opprettelse av Syria Palestina av den seirende romerske keiser Hadrian. En stor del av Judea ble inkludert i den jordanske okkupasjonen av Judea mellom 1948 og 1967 (det vil si Judea av kongeriket Jordan). begrepet Judea som en geografisk betegnelse ble gjenoppvekket av Israels regjering på 1900-tallet som en del av det israelske administrative distriktsnavnet Judea- og Samaria-området.

Apostlenes gjerninger og Judea · Jesus Kristus og Judea · Se mer »

Kristendom

Kristendom er en monoteistisk religion utgått fra jødedommen basert på livet og læren til Jesus Kristus.

Apostlenes gjerninger og Kristendom · Jesus Kristus og Kristendom · Se mer »

Kristi fødsel

Dionysius Exiguus utarbeidet tidsregningen basert på Kristi fødsel for å beregne tidspunktet for påske Kristi fødsel er utgangspunktet for den tidsregningen som brukes i det meste av verden, og har sitt utspring i kristendommen.

Apostlenes gjerninger og Kristi fødsel · Jesus Kristus og Kristi fødsel · Se mer »

Kristi himmelfartsdag

Kristi himmelfart som Andrea Mantegna tenkte seg den. bysantinsk manuskript på gammelsyrisk. Kristi himmelfartsdag (gresk: ἀνάληψις τοῦ Κυρίου; latin: ascensio Domini) er en kristen bevegelig helligdag som feires torsdagen 39 dager etter første påskedag.

Apostlenes gjerninger og Kristi himmelfartsdag · Jesus Kristus og Kristi himmelfartsdag · Se mer »

Moses

Moses (מֹשֶׁה, Móshe; gresk: Mωϋσῆς, Mōÿsēs; latin: Moyses; arabisk Mûsa) var ifølge fortellingene i de fem Mosebøkene (kalt Tora på hebraisk) en jødisk profet, religiøs leder og lovgiver som grunnla den israelittiske nasjonen.

Apostlenes gjerninger og Moses · Jesus Kristus og Moses · Se mer »

Paulus’ første brev til korinterne

Paulus’ første brev til korinterne, også kalt første korinterbrev, er et av brevene som bærer apostelen Paulus’ navn, og er i den kanoniske rekkefølge den syvende boken i Det nye testamente.

Apostlenes gjerninger og Paulus’ første brev til korinterne · Jesus Kristus og Paulus’ første brev til korinterne · Se mer »

Q-kilden

Q, eller Q-kilden (q av tysk quelle som betyr kilde) er et hypotetisk tapt evangelium, eller et evangeliefragment.

Apostlenes gjerninger og Q-kilden · Jesus Kristus og Q-kilden · Se mer »

Romerriket

No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.

Apostlenes gjerninger og Romerriket · Jesus Kristus og Romerriket · Se mer »

Stefanus

Mosaikkvindu i Kölnerdomen: Steiningen av Stefanus. Stefanus (koiné-gresk: ὁ πρωτομάρτυρος Στέφανος, ὁ Ἄγιος Στέφανος eller av og til enkelt ὁ Στέφανος og ὁ Ππρωτομάρτυρος, dvs. «den første (kristne) martyren», latin Sanctus Stephanus) eller Sankt Stefanus, død ca.

Apostlenes gjerninger og Stefanus · Jesus Kristus og Stefanus · Se mer »

Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål

Sammenligning mellom Apostlenes gjerninger og Jesus Kristus

Apostlenes gjerninger har 145 relasjoner, mens Jesus Kristus har 240. Som de har til felles 36, er den Jaccard indeksen 9.35% = 36 / (145 + 240).

Referanser

Denne artikkelen viser forholdet mellom Apostlenes gjerninger og Jesus Kristus. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:

Hey! Vi er på Facebook nå! »