Jin-dynastiet (1115–1234) og Mandsjuer

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Jin-dynastiet (1115–1234) og Mandsjuer

Jin-dynastiet (1115–1234) vs. Mandsjuer

Jin-dynastiet (jursjensk: Anchu; kinesisk: 金朝, pinyin: Jīn Cháo; 1115–1234), også kjent som jursjenerdynastiet, var grunnlagt av den jursjenske wanyan-klanen, som også var forfedrene til mandsjuene som etablerte Qing-dynastiet rundt 500 år senere. Baturu Zhanyinbao, en av Qianlongkeiserens livvakter (1760). Mandsjuene er et tungusisk folk i Mandsjuria i nåværende nordøstre Kina.

Beijing

Beijing (kinesisk: 北京; pinyin: Běijīng; Wade-Giles: Pěi-chīng; Kinesisk postalromanisering: Peking; – Beidjing) er hovedstaden i Folkerepublikken Kina.

Beijing og Jin-dynastiet (1115–1234) · Beijing og Mandsjuer · Se mer »

Djengis Khan

Djengis Khan eller Dsjengis-khan (mongolsk: Чингис хаан, Çingis hán, uttalt), opprinnelig navn Temüdjin (eller Temüüdjin) Borjigin (mongolsk: Тэмүжин (Тэмүүжин) Боржигин; navnet blir vanligvis oversatt som «universell hersker», eller «den største hersker») var født ca.

Djengis Khan og Jin-dynastiet (1115–1234) · Djengis Khan og Mandsjuer · Se mer »

Jursjenerne

Steinskilpadde, opprinnelig installert ca. 1193 over høvdinggraven Wanyan Asikui (完颜 阿思魁) i nærheten av Ussurijsk, utstilt i museet i Khabarovsk. Bodhisattvastatue av tre, Jin-dynastiet (1125–1234). Jursjenerne var et tungusisktalende folk som holdt til i deler av Mandsjuria og det nordlige Korea frem til 1600-tallet, da de ble kjent som mandsju, og under dette nye navn erobret Kina og ledet landet (Qing-dynastiet).

Jin-dynastiet (1115–1234) og Jursjenerne · Jursjenerne og Mandsjuer · Se mer »

Kina

Kina, offisielt Folkerepublikken Kina, er det største landet i Øst-Asia og pr.

Jin-dynastiet (1115–1234) og Kina · Kina og Mandsjuer · Se mer »

Mandsjuria

Et av de tidligste europeiske kart som benyttet begrepet ''Mandsjuria'' (Mandchouria) (John Tallis, 1851). Tidligere brukte man oftest betegnelsen ''Kinesisk Tartaria'' om hele området Mandsjuria og Mongolia. Mandsjuria (kinesisk: 滿洲; pinyin: Mǎnzhōu) er en stor kulturgeografisk region som tilsvarer omtrent dagens kinesiske region Dōngběi), et område på 790 000 km² nordøst i Kina med ca. 110 millioner innbyggere. De fleste innbyggerne er han-kinesiske, men noen få prosent er mandsjuer. Mandsjuria var tradisjonelt hjemsted også for andre grupper enn mandsjuene, fremfor alt xianbei-, khitan- og jursjen-folkene. Området blir i noen grad også referert til som Amurland, i det elven Amur er sentral for dette distriktet. Før 1860-årene betegnet Mandsjuria et dobbelt så stort område; det omfattet da store områder som nå ligger i Russland. Mandsjuria var fra begynnelsen av 1930-årene til slutten av andre verdenskrig et japansk lydrike – fra 1934 et keiserrike – med navnet Mandsjukuo. Området er rikt på mineraler og den betydelige industrialisering som fant sted under japanernes okkupasjon, fortsatte i etterkrigstiden.

Jin-dynastiet (1115–1234) og Mandsjuria · Mandsjuer og Mandsjuria · Se mer »

Nurhaci

Nurhaci (mandsjuisk: 1 30px nurgaci; kinesisk: 努爾哈赤, pinyin: Nǔ'ěrhāchì, eller 努爾哈齊, Nǔ'ěrhāqí), født 1559, død 30. september 1626), også kjent som Qīng Tàizǔ (清太祖 – hans posthume tempelnavn) regnes som grunnleggeren av mandsjunasjonaliteten (selv om den fikk dette navnet etter hans død).

Jin-dynastiet (1115–1234) og Nurhaci · Mandsjuer og Nurhaci · Se mer »

Qing-dynastiet

Qing-dynastiet, før skrevet Ching-dynastiet (kinesisk: 清朝 pinyin: Qīng cháo, Wade-Giles: Ch'ing ch'ao; Mandsjuisk: 12px Daicing gurun; mongolsk: Манж Чин Улс), også kjent som Mandsju-dynastiet, var det siste keiserlige dynasti i Kina som regjerte fra 1644 til 1912.

Jin-dynastiet (1115–1234) og Qing-dynastiet · Mandsjuer og Qing-dynastiet · Se mer »