Likheter mellom Johannes Blaskowitz og Slaget om Frankrike
Johannes Blaskowitz og Slaget om Frankrike har 19 ting til felles (i Unionpedia): Adolf Hitler, Alsace, Andre verdenskrig, Første verdenskrig, Generaloberst, Gerd von Rundstedt, Hermann Balck, Infanteri, Invasjonen av Polen, Kurt Student, Nederland, Operasjon Dragoon, Polen, Posthum, Reichswehr, Rivieraen, Tsjekkoslovakia, Tyskland, Walther von Brauchitsch.
Adolf Hitler
Adolf Hitler (1889–1945) var en tysk nasjonalsosialistisk politiker som var Tysklands leder fra 1933 til han begikk selvmord 30. april 1945 i Berlin.
Adolf Hitler og Johannes Blaskowitz · Adolf Hitler og Slaget om Frankrike ·
Alsace
Alsace (fransk uttale IPA:, tysk Elsass) er en historisk provins og en tidligere administrativ region i Frankrike langs grensen mot Tyskland og Sveits.
Alsace og Johannes Blaskowitz · Alsace og Slaget om Frankrike ·
Andre verdenskrig
Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.
Andre verdenskrig og Johannes Blaskowitz · Andre verdenskrig og Slaget om Frankrike ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Første verdenskrig og Johannes Blaskowitz · Første verdenskrig og Slaget om Frankrike ·
Generaloberst
Generaloberst (Wehrmacht) Generaloberst (NVA) Generaloberst var en generalsgrad som eksisterte i Preussen, Tyskland, Østerrike-Ungarn og DDR.
Generaloberst og Johannes Blaskowitz · Generaloberst og Slaget om Frankrike ·
Gerd von Rundstedt
Karl Rudolf Gerd von Rundstedt (født 12. desember 1875 i Aschersleben i Tyskland, død 24. februar 1953 i Hannover) var en tysk generalfeltmarskalk under andre verdenskrig.
Gerd von Rundstedt og Johannes Blaskowitz · Gerd von Rundstedt og Slaget om Frankrike ·
Hermann Balck
Hermann Balck (1893–1982), fullstendig navn Georg Otto Hermann Balck, var offiser i den tyske hæren.
Hermann Balck og Johannes Blaskowitz · Hermann Balck og Slaget om Frankrike ·
Infanteri
Infanteri er en våpenart bestående av soldater som hovedsakelig kjemper til fots.
Infanteri og Johannes Blaskowitz · Infanteri og Slaget om Frankrike ·
Invasjonen av Polen
Invasjonen av Polen var den Det nasjonalsosialistiske Tysklands og Sovjetunionens invasjonen av Polen i 1939, startskuddet til andre verdenskrig i Europa.
Invasjonen av Polen og Johannes Blaskowitz · Invasjonen av Polen og Slaget om Frankrike ·
Kurt Student
Kurt Arthur Benno Student (født 12. mai 1890 i Birkholz i Det tyske keiserriket, død 1. juli 1978 i Lemgo) var en tysk offiser og general i Luftwaffe som kjempet under første verdenskrig som jagerflypilot og som kommandant for tyske fallskjermtropper under andre verdenskrig.
Johannes Blaskowitz og Kurt Student · Kurt Student og Slaget om Frankrike ·
Nederland
Nederland er et land i Vest-Europa, i tillegg til tre øyer i Karibia som ofte blir beskrevet som Karibisk Nederland.
Johannes Blaskowitz og Nederland · Nederland og Slaget om Frankrike ·
Operasjon Dragoon
Operasjon Dragoon (Opprinnelig Operasjon Anvil) var kodenavnet på den allierte invasjonen av det tyskokkuperte Sør-Frankrike under andre verdenskrig.
Johannes Blaskowitz og Operasjon Dragoon · Operasjon Dragoon og Slaget om Frankrike ·
Polen
Polen, offisielt Republikken Polen, er et land i Sentral-Europa, og grenser i vest mot Tyskland, i sør mot Tsjekkia og Slovakia, i øst mot Ukraina og Belarus, og i nord mot Østersjøen, Litauen og Russland (i form av Kaliningrad-enklaven).
Johannes Blaskowitz og Polen · Polen og Slaget om Frankrike ·
Posthum
Den tyske Formel 1 racersjåføren Jochen Rindt ble utnevnt til verdensmester etter sin død. Posthum (sammenblanding av latinsk postumus, sist (født), humus, jord og humare, begrave) er et uttrykk som brukes i forbindelse med begivenheter som inntreffer etter at noen er døde.
Johannes Blaskowitz og Posthum · Posthum og Slaget om Frankrike ·
Reichswehr
Reichswehrs flagg. Bayrischer Reichswehrkalender 1920. Reichswehr feltøvelse i 1930. Reichswehr (norsk: Riksvernet) var det tyske forsvaret fra 1919 til 1935 (fra 1919 til 1921 under navnet Vorläufige Reichswehr).
Johannes Blaskowitz og Reichswehr · Reichswehr og Slaget om Frankrike ·
Rivieraen
Rivieraen er landskapet langs Det tyrrenske havets nordkyst vest i Middelhavet.
Johannes Blaskowitz og Rivieraen · Rivieraen og Slaget om Frankrike ·
Tsjekkoslovakia
Tsjekkoslovakia var en stat i Europa som eksisterte i to perioder; fra 1918 til 1939 og fra 1945 til 1992. Tsjekkoslovakia ble dannet i oktober 1918. Republikken ble dannet av de tidligere østerrikske landskapene Böhmen og Mähren som utgjorde de tsjekkiske kronlandene og det tidligere ungarske landskapet Slovakia. Landet hadde flere store folkegrupper, hvor tsjekkere, etniske tyskere, slovaker, rutenere og etniske ungarere (madjarer) var de største, i tillegg jøder. Like før andre verdenskrig ble landet delt og okkupert: landskapene Böhmen og Mähren ble gjort til et tysk protektorat, mens Slovakia ble en egen stat under tysk innflytelse. I 1945 kom eksilregjeringen under Edvard Beneš tilbake og Tsjekkoslovakia ble gjenopprettet. Nær tre millioner etniske tyskere og etniske ungarere ble i den første etterkrigstiden fordrevet fra landet med alliert godkjennelse. Omkring 75 % av de døde under krigen var jøder drept i holocaust. Etter andre verdenskrig havnet landet i den sovjetiske innflytelsessfæren, og ble fra 1948 et kommunistisk diktatur og en del av østblokken som fulgte en strengt stalinistisk politikk. Landet ble medlem av Warszawapakten i 1955. Fra 1960 var landets offisielle navn Den tsjekkoslovakiske sosialistiske republikk (Československá socialistická republika, ČSR), en navneendring som ble presentert som «sosialismens endelige seier» av kommunistregimet, og mange av statssymbolene ble også endret. I 1968 ble Tsjekkoslovakia invadert av Sovjetunionen og landets øvrige vasallstater Bulgaria, Øst-Tyskland, Ungarn og Polen for å stanse politiske reformer. Etter fløyelsrevolusjonen og kommunismens fall ble Tsjekkoslovakia oppløst, og ble til Tsjekkia og Slovakia. Hovedstaden i Tsjekkoslovakia var Praha, og myntenheten var tsjekkoslovakisk koruna. I 1990 var 70 % av befolkningen katolikker og 20 % protestanter. Etnisk ble 63 % kategorisert som tsjekkere, 31 % som slovaker og 4 % som ungarere (madjarer), mens øvrig besto av etniske polske, tyske, ukrainske og sigøynere.
Johannes Blaskowitz og Tsjekkoslovakia · Slaget om Frankrike og Tsjekkoslovakia ·
Tyskland
Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.
Johannes Blaskowitz og Tyskland · Slaget om Frankrike og Tyskland ·
Walther von Brauchitsch
Walther von Brauchitsch (født 4. oktober 1881 i Berlin, død 18. oktober 1948 i Hamburg) var en tysk generalfeltmarskalk og øverstkommanderende for Wehrmachts landstyrker (hæren).
Johannes Blaskowitz og Walther von Brauchitsch · Slaget om Frankrike og Walther von Brauchitsch ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Johannes Blaskowitz og Slaget om Frankrike
- Det de har til felles Johannes Blaskowitz og Slaget om Frankrike
- Likheter mellom Johannes Blaskowitz og Slaget om Frankrike
Sammenligning mellom Johannes Blaskowitz og Slaget om Frankrike
Johannes Blaskowitz har 60 relasjoner, mens Slaget om Frankrike har 353. Som de har til felles 19, er den Jaccard indeksen 4.60% = 19 / (60 + 353).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Johannes Blaskowitz og Slaget om Frankrike. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: