Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Josef Stalin og Nikolaj Bukharin
Josef Stalin og Nikolaj Bukharin har 14 ting til felles (i Unionpedia): Bolsjevik, Første verdenskrig, Grigorij Zinovjev, Lev Kamenjev, Lev Trotskij, Marxisme, Mikhail Gorbatsjov, Moskvaprosessene, Pravda, Rehabilitering (Sovjetunionen), Sveits, Sverige, USA, Vladimir Lenin.
Bolsjevik
Boris Kustodjevs maleri ''Bolsjevik'' (1920) Bolsjevik (russisk: большевик, bolsjevik, «flertallsmann»; flertall: большевики, bolsjeviki; det russiske ordet for «flertall» er большинство, bolsjinstvo) var opprinnelig et medlem av «majoritetsfraksjonen» i det russiske arbeiderpartiet ledet av Vladimir Lenin.
Bolsjevik og Josef Stalin · Bolsjevik og Nikolaj Bukharin ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Første verdenskrig og Josef Stalin · Første verdenskrig og Nikolaj Bukharin ·
Grigorij Zinovjev
Grigorij Zinovjev Grigorij Jevsejevitsj Zinovjev (1883–1936) var en sovjetisk politiker.
Grigorij Zinovjev og Josef Stalin · Grigorij Zinovjev og Nikolaj Bukharin ·
Lev Kamenjev
Lev Borisovitsj Kamenjev, til venstre, Lenin til høyre Lev Borisovitsj Kamenjev, opprinnelig Rozenfeld, født i Moskva, død 25. august 1936 samme sted) var en russisk, kommunistisk politiker og revolusjonsleder. Han spilte under årene 1922-25 en viktig rolle i det såkalte triumviratet sammen med Stalin og Zinovjev. Fra 1926 tilhørte han opposisjonen mot Stalin og ble henrettet som formentlig trotskist i 1936. Kamenjev var gift med Trotskijs søster, Olga Kamenjeva.
Josef Stalin og Lev Kamenjev · Lev Kamenjev og Nikolaj Bukharin ·
Lev Trotskij
Lev Davidovitsj Trotskij (russisk: Лев Давидович Троцкий, etternavnet blir også transkribert som Trotski, Trostskii eller Trotsky og fornavnet som Leo; født, død 21. august, 1940), født som Lev Davidovitsj Bronstein (Лев Давидович Бронштейн), var en revolusjonær bolsjevik og en marxistisk intellektuell.
Josef Stalin og Lev Trotskij · Lev Trotskij og Nikolaj Bukharin ·
Marxisme
Det røde flagget symboliserer sosialisme. Marxisme er en betegnelse for en rekke politiske og filosofiske teorier utarbeidet av de tyske filosofene Karl Marx (1818–1883) og Friedrich Engels (1820–1895), og senere tolkninger og videreføringer av disse teoriene.
Josef Stalin og Marxisme · Marxisme og Nikolaj Bukharin ·
Mikhail Gorbatsjov
Mikhail Sergejevitsj Gorbatsjov (1931–2022) var en russisk og tidligere sovjetisk politiker, som var den siste statslederen i Sovjetunionen fra 1985 til 1991.
Josef Stalin og Mikhail Gorbatsjov · Mikhail Gorbatsjov og Nikolaj Bukharin ·
Moskvaprosessene
Lev Borisovitsj Kamenev, til venstre, Lenin til høyre, Kamenev var en av de mest fremstående som ble dømt og henrettet etter Moskvaprosessene Moskvaprosessene var tre rettssaker som ble ført i Sovjetunionen mot politiske motstandere av Josef Stalin under den store terroren.
Josef Stalin og Moskvaprosessene · Moskvaprosessene og Nikolaj Bukharin ·
Pravda
Pravda (russisk: Пра́вда; «Sannhet») er en kjent avis fra Sovjetunionen, som fortsatt utgis i Moskva i Russland.
Josef Stalin og Pravda · Nikolaj Bukharin og Pravda ·
Rehabilitering (Sovjetunionen)
Rehabilitering (russisk: реабилитация, reabilitatsiya/reabilitacija) var et begrep som ble benyttet i kontekst av det tidligere Sovjetunionen, og tidligere sovjetiske stater.
Josef Stalin og Rehabilitering (Sovjetunionen) · Nikolaj Bukharin og Rehabilitering (Sovjetunionen) ·
Sveits
Sveits, formelt Det sveitsiske edsforbund eller Konføderasjonen Sveits, er en forbundsrepublikk i Sentral-Europa som utgjør en del av fjellkjeden Alpene.
Josef Stalin og Sveits · Nikolaj Bukharin og Sveits ·
Sverige
Sverige, offisielt Kongeriket Sverige, er et nordisk land og ligger på den østlige delen av Den skandinaviske halvøy.
Josef Stalin og Sverige · Nikolaj Bukharin og Sverige ·
USA
USA, offisielt SambandsstateneSambandsstatene.
Josef Stalin og USA · Nikolaj Bukharin og USA ·
Vladimir Lenin
Vladimir Iljitsj Uljanov (russisk: Владимир Ильич Ульянов), bedre kjent under sitt pseudonym Vladimir Lenin (russisk: Владимир Ленин) (født i Simbirsk (Uljanovsk) i Russland, død 21. januar 1924 på godset Gorki ved Moskva) var en russisk (sovjetisk) politiker og marxistisk revolusjonær teoretiker.
Josef Stalin og Vladimir Lenin · Nikolaj Bukharin og Vladimir Lenin ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Josef Stalin og Nikolaj Bukharin
- Det de har til felles Josef Stalin og Nikolaj Bukharin
- Likheter mellom Josef Stalin og Nikolaj Bukharin
Sammenligning mellom Josef Stalin og Nikolaj Bukharin
Josef Stalin har 226 relasjoner, mens Nikolaj Bukharin har 49. Som de har til felles 14, er den Jaccard indeksen 5.09% = 14 / (226 + 49).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Josef Stalin og Nikolaj Bukharin. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
