Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Josip Broz Tito og Montenegros historie
Josip Broz Tito og Montenegros historie har 10 ting til felles (i Unionpedia): Andre verdenskrig, Østerrike-Ungarn, Beograd, Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia, Første verdenskrig, Jugoslaviakrigene, Kroatia, Mars (måned), Milovan Đilas, Russland.
Andre verdenskrig
Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.
Andre verdenskrig og Josip Broz Tito · Andre verdenskrig og Montenegros historie ·
Østerrike-Ungarn
Det østerriksk-ungarske monarki, kort Østerrike-Ungarn, uformelt også kalt det keiserlige og kongelige dobbeltmonarki, var en realunion i Habsburg-rikets siste fase i Mellom- og Sørøst-Europa i tidsrommet mellom 1867 og 1918.
Østerrike-Ungarn og Josip Broz Tito · Østerrike-Ungarn og Montenegros historie ·
Beograd
Beograd (serbisk: Beograd, Београд; tysk Belgrad; ungarsk Belgrád, tidligere Nándorfehérvár) er hovedstaden i Serbia og dessuten landets største by med hensyn til befolkning.
Beograd og Josip Broz Tito · Beograd og Montenegros historie ·
Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia
Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia var den jugoslaviske staten som eksisterte fra slutten av andre verdenskrig og fram til den ble oppløst i 1992 under Jugoslavia-krigene.
Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia og Josip Broz Tito · Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia og Montenegros historie ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Første verdenskrig og Josip Broz Tito · Første verdenskrig og Montenegros historie ·
Jugoslaviakrigene
Flyttinger av grensene i det tidligere Jugoslavia fra 1989 til 1998. Grbavica, en bydel i Sarajevo, bombet av bosnisk-serbiske styrker Jugoslaviakrigene foregikk mellom 1991 og 1999 og besto av en serie væpnede konflikter innad i og mellom de tidligere delrepublikkene.
Josip Broz Tito og Jugoslaviakrigene · Jugoslaviakrigene og Montenegros historie ·
Kroatia
Kroatia, offisielt Republikken Kroatia, er et land i Europa som grenser mot Adriaterhavet i sørvest, Slovenia i nordvest, Ungarn i nord samt Serbia, Bosnia-Hercegovina og Montenegro i øst.
Josip Broz Tito og Kroatia · Kroatia og Montenegros historie ·
Mars (måned)
Mars er den tredje måneden i året i den gregorianske kalender og en av syv gregorianske måneder med en lengde på 31 dager.
Josip Broz Tito og Mars (måned) · Mars (måned) og Montenegros historie ·
Milovan Đilas
Milovan Đilas (serbisk: Милован Ђилас) (født 12. juni 1911, død 20. april 1995) var en fremtredende politiker og senere systemkritiker i Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia.
Josip Broz Tito og Milovan Đilas · Milovan Đilas og Montenegros historie ·
Russland
Russland, offisielt Den russiske føderasjon, er et land i det nordlige Eurasia.
Josip Broz Tito og Russland · Montenegros historie og Russland ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Josip Broz Tito og Montenegros historie
- Det de har til felles Josip Broz Tito og Montenegros historie
- Likheter mellom Josip Broz Tito og Montenegros historie
Sammenligning mellom Josip Broz Tito og Montenegros historie
Josip Broz Tito har 56 relasjoner, mens Montenegros historie har 223. Som de har til felles 10, er den Jaccard indeksen 3.58% = 10 / (56 + 223).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Josip Broz Tito og Montenegros historie. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
