Vi jobber med å gjenopprette Unionpedia-appen på Google Play Store
UtgåendeInnkommende
🌟Vi har forenklet designet vårt for bedre navigering!
Instagram Facebook X LinkedIn

Jul

Index Jul

Jesu Kristi fødsel. Bildet viser Albrecht Dürers maleri «Jesu fødsel» fra 1503. Julenissen har blitt det fremste folkereligiøse og ikke-religiøse symbolet på – og personifikasjonen av – vestlig julefeiring. Tegningen er fra 1800-tallet og viser en gammeldags ''Father Christmas'' med granbar eller kristtorn i håret, julemat og et barn i armene, ridende på en julebukk i et vinterlandskap.

Innholdsfortegnelse

  1. 259 relasjoner: Adel, Advent, Adventskalender, Adventskrans, Akkulturasjon, Albania, Albrecht Dürer, Almisse, Amalie Skram, Ambrosius Theodosius Macrobius, Andre juledag, Angelsaksere, Animisme, Arkaisme, «Gjøa», Øst-Europa, Østerrike, Øyvind Skaldespiller, Basilika, Beda den ærverdige, Bibelen, Bjørkeris, Blått, Blot, Borgerskap, Boston, Boxing Day, Brill, Bureau of the Census, Cambridge University Press, Canada, Changemaker, Charles Dickens, Coca-Cola, De tre vise menn, Den gregorianske kalenderen, Den hellige Lucia, Den julianske kalenderen, Den katolske kirke, Den norske kirke, Den ortodokse kirke, Den unge Werthers lidelser, Den yngre Edda, Dessert, Dionysios bar Salibi, Engel, Engelsk, England, Etymologi, Evangeliet etter Lukas, ... Utvid indeks (209 mer) »

  2. Merkedager i desember

Adel

Adel er betegnelsen på en samfunnsklasse, en elite med nedarvet politisk og sosial forrang begrunnnet med avstamning eller militær tjenesteplikt.

Se Jul og Adel

Advent

2007 Anders Lagerås, 2006 Cretan stil Advent labyrint laget med 2500 brennende telys i Senter for kristen meditasjon og livssyn for bispedømmet Limburg ved Holy Cross Church i Frankfurt am Main-Bornheim Advent er en kristen høytid som markerer forberedelse til juletiden.

Se Jul og Advent

Adventskalender

''Im Lande des Christkinds'', tysk adventskalender fra 1903, trykt på papp. Rutene består av små vers i en julefortelling om Christkind, som er blitt limt over med utklipte fargeillustrasjoner. Adventskalender i St. Petrikirche i Lübeck i Tyskland under et julemarked i november 2011.

Se Jul og Adventskalender

Adventskrans

Niklas Nordblad Adventskrans er en krans og lysestake med plass til fire eller flere stearinlys, eller noe som ligner.

Se Jul og Adventskrans

Akkulturasjon

De fire essensielle formene for akkulturering: 1 – Segregering, 2 – Integrering, 3 – Assimilering, 4 – Marginalisering Akkulturasjon (fra Latin ad- og cultura kultur) er endringer som skjer når grupper av mennesker med ulike kulturer kommer i kontakt over en lengre tidsperiode.

Se Jul og Akkulturasjon

Albania

Albania, offisielt Republikken Albania, er et middelhavsland på Balkan-halvøya i Sørøst-Europa.

Se Jul og Albania

Albrecht Dürer

''Selvportrett'' 1500, Alte Pinakothek, München Albrecht Dürer (født 21. mai 1471 i Nürnberg, død 6. april 1528 samme sted) var en tysk maler, tegner, grafiker, gullsmed og kunstteoretiker.

Se Jul og Albrecht Dürer

Almisse

«Kvinne som gir almisse», maleri av János Thorma, før 1937. Almisse (fra gresk: eleemosyne; «miskunn») er en gave til trengende.

Se Jul og Almisse

Amalie Skram

Amalie Skram (tidligere Berthe Amalie Alver; født 22. august 1846 i Bergen, død 15. mars 1905 i København) var en norsk forfatter, ansett for å være en av de fremste naturalistiske forfatterne i Norge.

Se Jul og Amalie Skram

Ambrosius Theodosius Macrobius

Ambrosius Theodosius Macrobius var en provinsiell romersk grammatiker (lærer) og en nyplatonsk filosof.

Se Jul og Ambrosius Theodosius Macrobius

Andre juledag

Stefanus malt av Giotto di Bondone, 1320-1325, Museum Horne, Firenze Andre juledag, den 26. desember, er en helligdag i den kristne kalenderen.

Se Jul og Andre juledag

Angelsaksere

Sutton Hoo-hjelmen Angelsaksere var en gruppe av germanske stammer, anglerne og sakserne fra Angeln (idag Syd-Slesvig) og Sachsen (tilsvarer det nåværende Niedersachsen), hovedsakelig fra nordlige Tyskland, sørlige Danmark og Nederland.

Se Jul og Angelsaksere

Animisme

Animisme (fra latin anima, sjel), NAOB er et begrep innenfor teologien som betegner en religiøs oppfatning om at alt i naturen har sjel.

Se Jul og Animisme

Arkaisme

arkaisk tid. Det ungarske trash-metal-bandet Archaic, her på scenen i 2022, har et navn som må oppfattes ironisk. Arkaisme (fra gresk arkhaios, «gammel, gammeldags, opprinnelig»), NAOB har to hovedbetydninger.

Se Jul og Arkaisme

«Gjøa»

«Gjøa» var det første fartøyet som seilte gjennom Nordvestpassasjen.

Se Jul og «Gjøa»

Øst-Europa

Øst-Europa kan defineres geografisk som området mellom Sentral-Europa i vest og Uralfjellene som Europas grense i øst. Digital gjengivelse av Europa, fokusert over kontinentets østlige del. Øst-Europa er er en underregion av det europeiske kontinentet som utgjør den østlige delen av Europa.

Se Jul og Øst-Europa

Østerrike

Østerrike, offisielt Republikken Østerrike, er en forbundsstat i Sentral-Europa, og består av ni delstater, hvert med eget parlament og regjering.

Se Jul og Østerrike

Øyvind Skaldespiller

Øyvind Finnsson skaldespiller (norrønt: Eyvindr Finnsson skáldaspillir, født ca. 910, død i Alstahaug ca. 990) var en norsk skald, bonde og hirdmann.

Se Jul og Øyvind Skaldespiller

Basilika

Tverrsnitt av en basilika der midtskipets tak er hevet over sideskipene. En basilika (fra gresk stoa basilike, «kongelig søylehall») er både en bygningsform kjent fra gresk, romersk og kristen arkitektur og en spesiell status enkelte katolske kirker er innvilget.

Se Jul og Basilika

Beda den ærverdige

Beda den ærverdige, Beda Venerabilis, (engelsk: Venerable Bede) (født ca. 672, død 25. mai 735) var en angelsaksisk munk og forfatter.

Se Jul og Beda den ærverdige

Bibelen

Det eldste bevarte fragmentet av Det nye testamentet, Rylands Papyrus, datert til begynnelsen av det andre århundret. 1978-oversettelsen til norsk. Bibelen (gr. βιβλία biblia «bøker») er betegnelsen for de grunnleggende kanoniske skrifter i blant annet jødedommen og kristendommen, selv om den hebraiske (jødiske) bibel, også kalt Tanakh, ikke er identisk med den kristne bibel, som beskrives her.

Se Jul og Bibelen

Bjørkeris

Norges grunnlovsdag 17. mai. Nyutsprunget løv og hvite stammer har symbolisert blant annet vår og «det unge Norge». Postkortet utgitt til Grunnlovens hundreårsjubileum 1914 viser Eidsvollbygningen omkranset av bjørkerakler, -løv og kvister. Bjørkeris er en bunt kvister fra et bjørketre.

Se Jul og Bjørkeris

Blått

Den blå planeten, fotografert fra ferden Apollo 17 gjorde til månen i 1972. Jerry Segraves Blått er en farge som inngår i fargespekteret.

Se Jul og Blått

Blot

«Midvinterblot» av Carl Larsson viser en scene fra skaldekvadet ''Ynglingatal'' som beskriver hvordan svearnes kong Domalde lot seg ofre i et blot i tempelet i Uppsala midtvinters for å sikre bedre avlinger etter flere uår. Maleriet er fra 1915 og henger i dag i Nasjonalmuséet i Stockholm.

Se Jul og Blot

Borgerskap

Karikatur på det pene borgerskap i København, omkring 1890 Borgerskap, også bourgeoisi eller bursjoasi, som begrep brukes som betegnelse på den velstående, eiendomsbesittende, men ikke-adelige mellomklassen og etter hvert overklassen i det kapitalistiske samfunnet.

Se Jul og Borgerskap

Boston

Boston er hovedstaden og den største byen i delstaten Massachusetts i USA.

Se Jul og Boston

Boxing Day

Boxing Day er det engelske begrepet for andre juledag, 26.

Se Jul og Boxing Day

Brill

Koninklijke Brill NV, kort: Brill, er et internasjonalt nederlandsk vitenskapelig forlag.

Se Jul og Brill

Bureau of the Census

Bureau of the Census (norsk Folketellingsbyrået) er et byrå innen Handelsdepartementet i USA som har til oppgave å holde en folketelling hvert tiende år ifølge grunnloven.

Se Jul og Bureau of the Census

Cambridge University Press

Cambridge University Press er et engelsk universitetsforlag.

Se Jul og Cambridge University Press

Canada

Canada er et land i Nord-Amerika.

Se Jul og Canada

Changemaker

Changemaker er en ideell organisasjon, grunnlagt i 1992, som jobber politisk og kreativt med å løse strukturelle årsaker til global urettferdighet.

Se Jul og Changemaker

Charles Dickens

Charles John Huffam Dickens (født 7. februar 1812 i Landport ved Portsmouth i England, død 9. juni 1870 på Gad's Hill Place ved Rochester i Kent) var en engelsk forfatter fra viktoriatiden, kjent for romaner som Oliver Twist og David Copperfield.

Se Jul og Charles Dickens

Coca-Cola

Coca-Cola, ofte omtalt som bare Cola i Norge eller Coke i engelsktalende land, er en kullsyreholdig brus av typen cola, produsert av The Coca-Cola Company i Atlanta i USA.

Se Jul og Coca-Cola

De tre vise menn

I spansk og latinamerikansk tradisjon har de tre vise menn som omtales i Matteusevangeliets fortelling om Jesu fødsel, med seg gaver til barna til jul. De opptrer derfor ofte på kjøpesentre der barn kan komme med ønskene sine eller bli tatt bilde av sammen med dem. De tre vise menn, også kalt hellige tre konger, er den kristne tradisjonens vanligste tolkning av Bibelens fortellinger om de østerlandske stjernetyderne som Betlehemsstjernen angivelig førte til Betlehem og Jesu fødested.

Se Jul og De tre vise menn

Den gregorianske kalenderen

Pave Gregor(ius) XIII.Malt av: Lavinia Fontana(24. august 1552 – 11. august 1614). Den gregorianske kalenderen er internasjonalt den mest brukte kalenderen.

Se Jul og Den gregorianske kalenderen

Den hellige Lucia

«Den hellige Lucia», oljemaleri av Francesco del Cossa fra 1473. Den hellige Lucia eller sankt Lucia, ofte kalt Sankta Lucia (283–304), var en ung, rik, kristen martyr som ble helgenerklært av den katolske kirke, blant anglikanske, lutherske og ortodokse kristne.

Se Jul og Den hellige Lucia

Den julianske kalenderen

Julius Cæsar.(Vatikan-museet) Den julianske kalenderen, som var en reformert versjon av den romerske kalender, ble innført av Julius Cæsar i år 46 f.Kr. Den begynte 1.

Se Jul og Den julianske kalenderen

Den katolske kirke

Den katolske kirke, også kalt Den romersk-katolske kirke, er verdens største kristne kirke.

Se Jul og Den katolske kirke

Den norske kirke

Den norske kirke (tidligere også kalt «Statskirken») er det største trossamfunnet i Norge og var inntil den 21.

Se Jul og Den norske kirke

Den ortodokse kirke

Den ortodokse kirke, også omtalt som den østlige ortodokse kirke, er det nest største kirkesamfunnet i verden med omtrent 220 millioner døpte medlemmer. Brien, Joanne O.; Palmer, Martin (2007):. University of California Press. ISBN 978-0-520-24917-2. s. 22. Sitat: «There are over 220 million Orthodox Christians worldwide.», BBC Religion Den ortodokse kirke oppfatter seg også som den eldste kristne kirke, ettersom den står i en ubrutt historisk tradisjon tilbake til apostlene, og at den anser den Romerskkatolske kirke som brutt ut av den ortodokse kirke.

Se Jul og Den ortodokse kirke

Den unge Werthers lidelser

Den unge Werthers lidelser (tysk originaltittel: Die Leiden des jungen Werthers) er en løst selvbiografisk brevroman av Johann Wolfgang von Goethe, først publisert i 1774.

Se Jul og Den unge Werthers lidelser

Den yngre Edda

Snorre-Edda gjengitt i et islandsk manuskript fra 1666. Tittelsida viser Odin, Hugin og Munin, Heimdall, Sleipner og annet fra norrøn mytologi. Den yngre Edda, også kalt Snorre-Edda, er ei lærebok i gammel skaldskap og norrøn mytologi, og ble skrevet av den islandske dikteren Snorre Sturlason omkring år 1220.

Se Jul og Den yngre Edda

Dessert

Crème brûlée med bær Dessert er en matrett som serveres etter hovedrettene, på slutten av måltidet.

Se Jul og Dessert

Dionysios bar Salibi

Dionysios (Yaqob) Bar Salibi (født i Melitene, død 2. november 1171 i Amida i Mesopotamia) var en syrisk-ortodoks teolog og biskop.

Se Jul og Dionysios bar Salibi

Engel

Jesu fødsel til jomfru Maria. Bilde av Fra Angelico i St. Marcoklosteret i Firenze i Italia Jakob gjennom sin kamp med Guds engel fikk æresnavnet Israel. Her er bibelfortellinga dramatisert av den produktive illustratøren Gustave Doré i 1855. En engel er et overnaturlig, ofte bevinget åndevesen som er beskrevet i flere religioner.

Se Jul og Engel

Engelsk

Engelsk tilhører den vestgermanske språkgruppen, og er det største germanske språket i dag, foran tysk, nederlandsk og nordiske språk.

Se Jul og Engelsk

England

England (på engelsk uttalt) (angelsaksisk: Englaland, mellomengelsk: Engelond) er det største og mest folkerike konstituerende landet, 10 Downing Street.

Se Jul og England

Etymologi

''The story of a word'' fra den nederlandske-amerikanske forfatteren Hendrik Willem van Loons '' The Story of Mankind'' (1921) viser den antatte spredningen av ordet ''ma'', «mor», i ulike indoeuropeiske språk. navnene på delstatene i USA er hentet fra.

Se Jul og Etymologi

Evangeliet etter Lukas

ikonmaleren. Maleri av Guercino fra 1562. Evangeliet etter Lukas (gresk: – Euangélion katà Loukân), også kalt Lukasevangeliet og forkortet Luk, er i den kanoniske rekkefølge den tredje boken i Det nye testamente i Bibelen.

Se Jul og Evangeliet etter Lukas

Farao

Djoser av det 3. dynasti ble kongene i Egypt vanligvis avbildet i bære ''klaft'', stripete hodetørkle, foruten et falskt skjegg og kilt. Farao er en egyptisk kongetittel som benyttes på alle herskerne i oldtidens Egypt.

Se Jul og Farao

Farge

Farge eller farve, også kalt pigment (av lat. pigmentum, som betyr farge eller fargestoff), er en opplevelse som (hos mennesker) stammer fra de tre forskjellige typene tapper som finnes i øyet.

Se Jul og Farge

Faste

Statue som viser en fastende buddha. Faste (norrønt: fasta) er vanlig innen ulike religioner som en tid av refleksjon, bønn, åndelig fornyelse, rensende prosess, botgjøring med mer.

Se Jul og Faste

Første juledag

Fødselsscene fremstilt av Giotto i Scrovegnikapellet i Padova Jesu fødsel malt av Fra Angelico, San Marco museet i Firenze Første juledag, eller juledagen (i liturgisk sammenheng Natalis Christi), er den 25. desember, dagen da man i vestlig kristendom markerer Jesu Kristi fødsel.

Se Jul og Første juledag

Første nyttårsdag

Rob Chandler. Første nyttårsdag, eller bare nyttårsdag, viser til den første dagen i det nye året etter den gregorianske kalenderen, 1. januar.

Se Jul og Første nyttårsdag

Første verdenskrig

Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for.

Se Jul og Første verdenskrig

Filologi

Filologi (gr. φιλολογία, «kjærlighet til tale») er studiet av språk og litteratur, og da gjerne gamle litterære dokumenter og verker.

Se Jul og Filologi

Finsk

Finsk tilhører den finsk-ugriske grenen av den uralske språkgruppen, og er det største av de østersjøfinske språkene rundt Østersjøen, foran estisk, karelsk og kvensk.

Se Jul og Finsk

Fjernsyn

TV-apparater utstilt hos Elkjøp i 2006. Det begynte å bli vanlig med flatskjermer på denne tiden. Bredskjermen hadde allerede vært vanlig en tre-fire år. Begrepene fjernsyn og tv (televisjon) benyttes både om selve mottagerapparatet og for hele systemet rundt kringkasting av audiovisuelle signaler (fjernsynssignaler).

Se Jul og Fjernsyn

Folkets dagblad

Renmin Ribaos førsteutgave Renmin Ribao (kinesisk: 人民日报, pinyin: Rénmín Rìbào – Folkets Dagblad) er partiorgan for Det kinesiske kommunistparti og med sitt opplag på 3-4 millioner er det Folkerepublikken Kinas største dagsavis.

Se Jul og Folkets dagblad

Forbrukerrådet

Forbrukerrådet er et norsk forvaltningsorgan som skal ivareta forbrukernes interesser ved blant annet å drive påvirkning overfor myndigheter, organisasjoner og næringsdrivende, og å gi bistand til forbrukerne i form av informasjon, råd og veiledning.

Se Jul og Forbrukerrådet

Framtiden i våre hender

Framtiden i våre hender er en norsk miljøorganisasjon som arbeider for et grønt forbruk og en rettferdig fordeling av verdens ressurser.

Se Jul og Framtiden i våre hender

Frans av Assisi

Frans av Assisi, den hellige Frans (it. San Francesco d'Assisi), egentlig Giovanni Francesco di Bernardone (født 5. juli 1182 i Assisi, Umbria, Italia, død 3. oktober 1226 utenfor Assisi) var en italiensk ordensgrunnlegger, og ble erklært helgen 1228.

Se Jul og Frans av Assisi

Fransk

Fransk (fr. français) er et romansk språk med bakgrunn i latin som snakkes som førstespråk i Frankrike, regionen Romandie i Sveits, regionene Vallonia og Brussel i Belgia, fyrstedømmet Monaco, provinsen Québec og området Acadia i Canada, delstaten Louisiana i USA, og i flere andre samfunn.

Se Jul og Fransk

Frøy

De norrøne guddommene Odin, Tor og Frøy framstilt på en vevnad fra Skog i Hälsingland i Sverige fra omkring år 1100. Frøy (Freyr), også kjent under navnet Yngve eller Yngve-Frøy, er en norrøn fruktbarhetsgud av vaneætt.

Se Jul og Frøy

Freiburg im Breisgau

Freiburg im Breisgau (fransk Fribourg-en-Brisgau) er en by i den tyske delstaten Baden-Württemberg, nær den franske grensen.

Se Jul og Freiburg im Breisgau

Fruktbarhetsreligion

Venus fra Willendorf. Naturhistorische Museum i Wien. Fruktbarhetsreligion er et begrep som har blitt benyttet som analytisk term av religionshistorikere og teologer for å betegne religiøse ritualer og forestillinger som kretser rundt tilvekst på marker og i dyrebudskap, og barnefødsler.

Se Jul og Fruktbarhetsreligion

Gammelengelsk

Gammelengelsk eller helst angelsaksisk (Ænglisc, Anglisc, Englisc) er den eldste historiske formen for engelsk språk, snakket i England og i sørlige og østlige Skottland i tidlig middelalder.

Se Jul og Gammelengelsk

Gåte

Gresk vase fra perioden 450-440 f.Kr. ''Altes Museum'', Berlin: Ødipus løser Sfinksens gåte: ''Hvilket dyr har først fire bein, så to bein og så tre bein?'' En gåte er et spørsmål med et svar som er ukjent eller vanskelig å finne.

Se Jul og Gåte

Gerard van Honthorst

Gerard van Honthorst, også kjent som Gerrit van Honthorst (født 4. november 1592 i Utrecht, død 27. april 1656 i Utrecht) var en nederlandsk kunstner som var medlem av Utrecht-skolen.

Se Jul og Gerard van Honthorst

Germanere

Romerriket og Germania ca. år 100 e. Kr. ''Hermannsdenkmal'', monumentalstatue av Arminius, høvding over den germanske stammen cheruskerne som slo romerne i Slaget ved Teutoburgerskogen i år 9 e. kr., ble reist som tysk nasjonalsymbol i på 1870-tallet. En germansk familie ca.

Se Jul og Germanere

Gjoa Haven

Gjoa Haven (inuktitut: ᐅᖅᓱᖅᑑᖅ, Uqsuqtuuq) er en bosetning på øya Qikiqtaq i Nunavut nord i Canada.

Se Jul og Gjoa Haven

Global Times

Global Times (kinesisk: 環球時報 / 环球时报, pinyin: Huánqiú shíbào) er en av to landsdekkende engelskspråklige dagsaviser i Folkerepublikken Kina.

Se Jul og Global Times

Gotisk (språk)

Gotisk (*, *) er et utdødd germansk språk som ble brukt av goterne.

Se Jul og Gotisk (språk)

Gravhaug

Snitt av en typisk gravhaug, En gravhaug er en haug av løsmasse og stein anbragt over et gravsted, gjerne anlagt som et monument eller minnesmerke over den eller de som døde.

Se Jul og Gravhaug

Grønt

Grønt er en farge som inngår i fargespekteret.

Se Jul og Grønt

Grøt

thumb Grøt eller graut fra norrønt grautr (av germansk grauta i betydningen grovmalt, grovkornet, beslektet med engelsk great i betydningen «stor», av «grovkornet» og «grjot» og «gryte») er en tyktflytende matrett laget av gryn, mel eller ris og væske, vanligvis melk eller vann.

Se Jul og Grøt

Grýla

førjulstradisjoner. Illustrasjon bygd på den berømte Gryla-tegningen i ''Vísnabókin''. Grýla er en trollkjerring fra norrøn folketro.

Se Jul og Grýla

Greccio

Giotto: Krybben i Greccio. Greccio er en liten landsby/kommune i provinsen Rieti i den nordlige del av Lazio i Italia.

Se Jul og Greccio

Gris

* Se egen liste Gris eller svin (Sus scrofa domesticus), også kjent som tamgris og tamsvin, er en underart av villsvin (Sus scrofa).

Se Jul og Gris

Gudstjeneste

Gudstjeneste ved en bysantinsk katolsk alter. Gudstjeneste (latin: ministerium) eller messe er en seremoniell religiøs sammenkomst for å dyrke Gud.

Se Jul og Gudstjeneste

Gulatingsloven

Bård Breiviks installasjon på Tusenårsstedet Gulatinget Gulatingsloven var en lov som gjaldt for Gulatinget, det vil si store deler av Vestlandet.

Se Jul og Gulatingsloven

Haddon Sundblom

Haddon Sundblom (født 22. juni 1899 i Muskegon, Michigan, død 1976) var en amerikansk kunstner og reklametegner, mest kjent for å ha skapt det moderne bildet av julenissen gjennom sine arbeider for Coca-Cola fra 1931.

Se Jul og Haddon Sundblom

Hans Rotmo

Hans Per Rotmo (født 1948) er en norsk musiker, låtskriver og forfatter.

Se Jul og Hans Rotmo

Hanukka

Hanukka, eller channukka, er en åtte dager lang jødisk høytid der man feirer gjeninnvielsen av tempelet i Jerusalem etter at makkabeerne hadde erobret byen i år 164 f.Kr. (Første Makkabeerbok 4:52-59).

Se Jul og Hanukka

Harald Hårfagre

Harald I Hårfagre, Harald Halvdanson eller Harald Luva (norrønt: Haraldr hárfagri), født ca.

Se Jul og Harald Hårfagre

Haraldskvedet

En valkyrje snakker med en ravn. (Av Anthony Frederick Augustus Sandys, 1862). Haraldskvedet eller Haraldskvadet (på norrønt Haraldskvæði), er et konstruert hyllingsdikt til Harald Luva satt sammen av uavhengige dikt.

Se Jul og Haraldskvedet

Håkon I den gode Adalsteinsfostre

Håkon I den gode, Håkon Haraldson eller Håkon Adalsteinsfostre (norrønt: Hákon Aðalstein, Hákon góði, Hákon Aðalsteinsfóstri) var født ca.

Se Jul og Håkon I den gode Adalsteinsfostre

Håvamål

type.

Se Jul og Håvamål

Høytid

dato.

Se Jul og Høytid

Hedenskap

Vindhelleveien, fra en tid da hedninger fortsatt fantes og vandret opp i heiene. Hedenskap eller hedendom er en betegnelse på eldre religioner som ikke lenger blir praktisert i nevneverdig grad, eller for andre religioner enn kristendom.

Se Jul og Hedenskap

Heimskringla

Heimskringla er de norske kongesagaene eller sagaene om de norske konger, en samling av kongesagaer skrevet på 1220-tallet, av den islandske dikteren og høvdingen Snorre Sturlason (1179–1241).

Se Jul og Heimskringla

Heliogabalus

Heliogabalus (latin: Marcus Aurelius Antoninus Augustus; født ca. 203, død 11. mars 222), også kjent som Elagabalus, var romersk keiser fra 218 til 222.

Se Jul og Heliogabalus

Helligtrekongersaften

Adelheid Bischoff Låvedans på Helligtrekongersaften i England på 1800-tallet. Helligtrekongersaften er en kristen høytidsdag som feirer De hellige tre kongers komme på tolvte juledag, altså 5. januar.

Se Jul og Helligtrekongersaften

Helligtrekongersdag

De tre zoroastristiske prestene, ofte kalt de hellige tre konger. Mosaikk fra 500-tallet i basilikaen ''Sant' Apollinare Nuovo'' i Ravenna i Italia. Øverst står navnene deres skrevet: Balthasar, Melchior og Kaspar. Helligtrekongersdag, eller trettendedagen, er en kirkelig festdag som feires 6.

Se Jul og Helligtrekongersdag

Herodes

Herodes er et gresk navn som kanskje henger sammen med ordet 'ηρως (héros) som betyr «helt».

Se Jul og Herodes

Husmann

Hans H. Lie (1867–1918) Jensens Mahlum Husmann betegnet i Norge en person som bygslet jord eller tomt (noen ganger bare hustomt) av en jordeiende bonde, og som regel betalte for dette med en årlig avgift i form av kontanter og/eller pliktarbeid, noen ganger også naturalytelser.

Se Jul og Husmann

Hvitt

Hvitt (eller kvitt), fra norrønt: hvítr, er en farge som består av alle bølgelengder av synlig lys.

Se Jul og Hvitt

Italia

Italia, offisielt Den italienske republikk eller Republikken Italia, er et land i middelhavsregionen i det sørlige Europa.

Se Jul og Italia

Japan

Japan er et land i Øst-Asia.

Se Jul og Japan

Jødedom

Shiraz i Iran. Den sjuarmede menoráen (lysestaken) ble brukt i Tempelet i Jerusalem og er et gammelt symbol for jødedommen. Dette maleriet av den polsk-jødiske Maurycy Gottlieb fra 1878 viser jøder i synagogen under feiringen av forsoningsdagen Jom Kippur. ortodoks religiøs jøde med hatt og skjegg som pålagt ifølge Tredje mosebok selger bønnereimer, tefillín, i dagens Jerusalem.

Se Jul og Jødedom

Jean Hardouin

Jean Hardouin (født 23. desember 1646 i Quimper i Bretagne, død 3. september 1729 i Paris) var en fransk jesuitt lærd, bibliotekar og forsker.

Se Jul og Jean Hardouin

Jehovas vitner

Jehovas vitner er et trossamfunn med omtrent 8,6 millioner aktive medlemmer.

Se Jul og Jehovas vitner

Jesuittordenen

Ignatius av Loyola (1491–1556). adelsmann, soldat og grunnlegger av Jesuittordenen. Han regnes som helgen i den katolske kirke. Kirken Il Gesù er Jesuittordenens moderkirke i Roma Jesuittordenen (latin: Societas Jesu, «Jesu selskap», S.J.) er en katolsk orden grunnlagt i 1534 som misjonsorden og under visjonen om en reform av den katolske kirken innenfra.

Se Jul og Jesuittordenen

Jesus Kristus

Jesus (ca. 4 f.Kr.–30/33 e.Kr.), også omtalt som Jesus fra Nasaret, Jesus Galileeren, og Jesus Kristus, var en jødisk predikant og religiøs leder.

Se Jul og Jesus Kristus

Johann Wolfgang von Goethe

«Goethe in der Campagna» Johann Wolfgang von Goethe (født 28. august 1749 i Frankfurt am Main i Tyskland, død 22. mars 1832 i Weimar) var en tysk dikter, forfatter, humanist og naturvitenskapsmann.

Se Jul og Johann Wolfgang von Goethe

Jomfru Maria

Bebudelsen fra St. Marcoklosteret i Firenze malt av Fra Angelico Maria med jesubarnet fra Bardikapellet i Santo Spirito i Firenze malt av Sandro Botticelli Arnstein Rønning Jomfru Maria, eller Maria fra Nasaret, er en jødisk kvinne som ifølge Det nye testamentet er identifisert som Jesu Kristi mor.

Se Jul og Jomfru Maria

Julaften

Tradisjonell norsk julefeiring med sanger og juletregang ved Vesterheim Norwegian-American Museum i Iowa i USA Julaften, eller julekvelden, er kvelden 24. desember, dagen før første juledag i kristen julefeiring.

Se Jul og Julaften

Juleøl

Juleøl fra det tyske bryggeriet Brauerei Tucher Juleøl er øl, oftest mørkt og alkoholsterkt, som blir solgt ved juletider, og er en tradisjon som strekker seg mer enn 1500 år tilbake i tid.

Se Jul og Juleøl

Julebord

Holger.Ellgaard Julebord er en tradisjonell skandinavisk fest, et selskap eller restaurantbesøk i tida før jul i desember og tildels november der det blir servert tradisjonell julemat og ofte alkoholholdige drikkevarer, ofte i form av en buffet.

Se Jul og Julebord

Julebukk

svensk julebukk med dombjeller, nisse og julegaver, tegnet av eventyrillustratøren John Bauer i 1911. Julebukken har hatt forskjellig betydning og rolle i juletradisjonene i Skandinavia og Nord-Europa, blant annet ved å komme med gaver. Julebukk eller julegeit (på svensk julbock og julgumse (dalmål), dansk julebuk, juleged og nytårsbuk, estisk joulosak og latvisk joulopuk) omfatter flere gamle, folkelige skikker i Norge, Skandinavia og Nord-Europa knyttet til jul.

Se Jul og Julebukk

Juleevangeliet

"Adoration of the Shepherds" av Gerard van Honthorst, 1622 Maleri som avbilder jesu fødsel Juleevangeliet er fortellingen om Jesu fødsel, og er nedskrevet i Bibelens evangelium etter Lukas, kapittel 2, vers 1 til 20.

Se Jul og Juleevangeliet

Julegave

Juletre i et tysk hjem med julegaver pakket i gavepapir under. En julegave, eller julepresang, er en gave som gis i forbindelse med jul.

Se Jul og Julegave

Julekort

Bildet viser Adolph Tidemands maleri ''Norsk juleskik'' fra 1846 Egenproduserte julekort med familieportretter er ingen ny oppfinnelse. Bildet viser et familiefotografi fra den tidligere amerikanske presidenten Ronald Reagans barndom som ble laget som privat julekort rundt 1916-17.

Se Jul og Julekort

Julekrybbe

En julekrybbe er en fremstilling av Jesu fødsel med figurer av Den hellige familie og ofte med et stort antall andre figurer.

Se Jul og Julekrybbe

Julemat

«Julaftonen», akvarelltegning av den svenske kunstneren Carl Larsson viser tradisjonell svensk julaften og julemat 1904. Julemat er matretter som tradisjonelt blir spist i forbindelse med feiring av jul.

Se Jul og Julemat

Julenissen

Julenissen er en eventyrskikkelse som er knyttet til julefeiring og det fremste verdslige symbolet på feiringen. Figuren har opphav i flere tradisjoner, deriblant skikken med Sankt Nikolaus, folketroen på nisser og forestillingene om Kong Vinter. Illustrasjonen er fra Japan 1914, men viser en «moderne», amerikansk julenisse som legger julegaver i julestrømpene ved peisen.

Se Jul og Julenissen

Julepynt

Nevit Dilmen Dagmar Anders Infrogmation Julepynt er kjøpte eller hjemmelagede gjenstander av for eksempel stoff, metall, plast eller ting fra naturen som blir brukt til å pynte og sette opp tablå med i hjemmene og på mange offentlige steder til jul.

Se Jul og Julepynt

Juletre

stjerne i toppen. Juletre er et bartre som dekoreres med lys og annen juletrepynt.

Se Jul og Juletre

Kalender

En kalender er et hjelpemiddel for å holde orden på tiden gjennom et solår/serie av solår eller måneår.

Se Jul og Kalender

Kina

Kina, offisielt Folkerepublikken Kina, er det største landet i Øst-Asia og pr.

Se Jul og Kina

Kinesisk

Kinesisk, eller han-kinesisk, er et språk eller en språkgruppe som hører til den sinotibetanske språkfamilien.

Se Jul og Kinesisk

Kirkeåret

Kirkeåret er en liturgisk kalender med kristne høytider og merkedager.

Se Jul og Kirkeåret

Konsilet i Trient

Konsilet i Trient 1563 Konsilet i Trient eller Tridentinerkonsilet var et økumenisk konsil i Den katolske kirke.

Se Jul og Konsilet i Trient

Kristendom

Kristendom er en monoteistisk religion utgått fra jødedommen basert på livet og læren til Jesus Kristus.

Se Jul og Kristendom

Kristtorn

Kristtorn (Ilex aquifolium) er en av 600 arter i familien kristtornfamilien (Aquifoliaceae).

Se Jul og Kristtorn

Kyndelsmesse

Herrens fremstilling i tempelet. Hertugen av Berrys tidebønnbok fra 1412 til 1416. Kyndelsmesse (latin Praesentatio Domini; formelt festen for Herrens fremstilling i templet, latin Missa Candelarum, også kalt Purificatio Mariæ) er en katolsk og ortodoks festdag som feires 2. februar.

Se Jul og Kyndelsmesse

Larer

''Lar familiaris'' (1. århundre), ''Museo Arqueológico Nacional'', Madrid). Larer, i entall lar og på latin lares, laris og lar, var i den romerske religionen skytsånder.

Se Jul og Larer

Leipzig

Leipzig skyline Johanna-parken Leipzig er en by i delstaten Sachsen øst i Tyskland med over en halv million innbyggere.

Se Jul og Leipzig

Levende lys

Levende lys i sammenheng med kinesisk nyttår. ''(Foto: Anthony Hartman)'' Levende lys. ''(Foto: Jeff Cook)'' Levende lys med runer Levende lys, også kalt Stearinlys er små flammer på en veke som blir brukt som en lyskilde.

Se Jul og Levende lys

Library of Congress

Library of Congress (Jeffersonbygningen) ved begynnelsen av det 20. århundre, sett fra kongressbygningen og mot sørøst med bydelen Capitol Hill og Pennsylvania Avenue i bakgrunnen Library of Congress, Jefferson Building Library of Congress er USAs nasjonalbibliotek og fagbibliotek for USAs lovgivende forsamling, Kongressen.

Se Jul og Library of Congress

Lilla

Lilla er en farge.

Se Jul og Lilla

Lille julaften

Lille julaften (også kalt tollesmesse, torlaksmesse, sjursmesse og sjulsmesse) er en norsk betegnelse på datoen 23. desember.

Se Jul og Lille julaften

Liturgi

Messefeiring i et katolsk presteseminar Langfredagsliturgi i Stift Heiligenkreuz Liturgi, fra gresk leitourgia (λειτουργία), «offentlig arbeid», er den i vestlige språk vanligste betegnelse for gudstjeneste og religiøse seremonier.

Se Jul og Liturgi

Liturgisk farge

Liturgisk farge er de farger som brukes i forskjellige kristne kirker på de ulike dagene i kirkeåret.

Se Jul og Liturgisk farge

Luciadagen

Claudia Gründer Luciadagen eller lussimesse (latin festum Lucie virginis) er en minnedag i Den katolske kirkes og i Den ortodokse kirkes liturgiske kalendre for den sicilianske martyren den hellige Lucia.

Se Jul og Luciadagen

Luciasangen

Luciasangen spilt på piano. «Luciasangen» eller «Santa Lucia» er en sang, opprinnelig på napolitansk, som tradisjonelt synges under feiringa av luciadagen 13. desember, særlig i Sverige, Finland, Danmark, Færøyene og Norge.

Se Jul og Luciasangen

Lussekatt

bakes med safran for å bli gule. Lussekattene på bildet er laget som S-formede kringler, pyntet med rosiner og penslet med egg. Svenske lussekatter med perlesukker. Lussekatter er en type gjærbakst som i Norden først og fremst bakes til Luciadagen 13. desember.

Se Jul og Lussekatt

Lutefisk

En tallerken lutefisk med tilbehør, fra en restaurant i Oslo Lutefisk Lutefisk eller lutfisk er tørrfisk av torsk eller andre arter som er utbløtt i vann, lutet og så vannet ut igjen.

Se Jul og Lutefisk

Magnus Lagabøte

Magnus VI Lagabøte Håkonsson (norrønt: Magnús lagabǿtir eller Magnús lagabœtir) (født 1. mai 1238, død 9. mai 1280) var konge av Norge i perioden fra 1263 til 1280.

Se Jul og Magnus Lagabøte

Mandel

Mandel (flertall «mandler») er en steinfrukt av mandeltreet Prunus dulcis, som er et løvtre.

Se Jul og Mandel

Maria budskapsdag

Maria budskapsdag, også kjent som marimesse, marimesse om våren, vårfrumess, Maria bebudelse og Herrens bebudelse, på latin Annuntiatio Beatæ Mariæ Virginis, har tradisjonelt vært en viktig merkedag i kirkeåret.

Se Jul og Maria budskapsdag

Marsipan

Frank Vincentz Malene Thyssen Marsipan (fra italiensk: marzapane) er en masse laget av malte, skåldete mandler og melis, med litt eggehvite (eventuelt bare vann dersom en skal lage marsipan til eggeallergikere).

Se Jul og Marsipan

Martinsdag

Martinsmesse, Mortensmesse, Martinsdag eller Mortensdag er en kristen høytid som feires den 11. november til minne om den hellige Martin av Tours (ca 315–397 e.Kr.).

Se Jul og Martinsdag

Martyr

Henryk Siemiradzkis maleri ''Kristendommens fakler'' fra 1876 framstiller den romerske keiseren Neros brutale behandling av de kristne. Martyren Sankt Quirico framstilt i bokminiatyr fra Barcelona på 1100-tallet. Sebastian malt av Andrea Mantegna 1470. Apostelen Peters korsfestelse under keiser Nero er her malt av Caravaggio (1573–1610).

Se Jul og Martyr

Midnattsmesse

Midnattsmesse viser til en kristen gudstjeneste ved midnatt på julaften og påskeaften.

Se Jul og Midnattsmesse

Midtvinterdagen

Midtvinterdagen (også kalt juleblot, midtvinterblot, jól, torreblot og hökunótt) var opprinnelig en offerfest som fant sted ved første fullmåne etter vintersolverv, eventuelt første fullmåne etter første nymåne etter vintersolverv.

Se Jul og Midtvinterdagen

Miljøbevegelsen

Miljøaktivister utenfor Barsebäck kjernekraftverk i 1986. På veiene rundt Barsebäck kjernekraftverk ble disse skiltene satt opp noen dager etter at Tsjernobyl-ulykken ble kjent. Miljøbevegelsen «Stoppa Bron» ved en av mange manifestasjoner ved Lernacken (brofestet) i Malmö våren 1993.

Se Jul og Miljøbevegelsen

Mitra

Mitra har vært en betegnelse på flere typer hodebekledninger.

Se Jul og Mitra

Mjød

Mjød er en alkoholholdig drikk som brygges av honning, vann og gjær.

Se Jul og Mjød

Mobiltelefon

En evolusjon av mobiltelefoner Mobiltelefon, ofte bare kalt mobil, er en bærbar telefon.

Se Jul og Mobiltelefon

Nasjonalsosialistisk julefeiring

Den nasjonalsosialistiske julefeiringen hadde som mål å etablere en «tysk jul» i det tyske folkefellesskap i det nasjonalsosialistiske Tyskland.

Se Jul og Nasjonalsosialistisk julefeiring

Neolittisk tid

Neolittisk tid eller neolitikum, er en historisk betegnelse på bondesteinalderen eller yngre steinalder.

Se Jul og Neolittisk tid

Nikea

Nikea eller Nikaea/Nicæa (gresk: Νίκαια) var en hellenistisk by nordvestlige Anatolia og er først og fremst kjent for være stedet hvor første og det andre konsilet i Nikea ble holdt (det første og det sjuende økumenisk konsil (kirkemøte) i den kristne kirkens historie), og for Den nikenske trosbekjennelse (som kom fra første konsilet).

Se Jul og Nikea

Nikolas av Myra

St.

Se Jul og Nikolas av Myra

Nilsmesse

Nilsmesse, nikolausdagen eller Sankt Nikolas-dagen er en ortodoks og katolsk høytidsdag som feires den 6. desember til minne om Sankt Nikolas.

Se Jul og Nilsmesse

Nisse

tomtar'', tegnet av eventyrillustratøren John Bauer 1909. Skikkelsene er kortvokste, har langt hår og skjegg og spisse nisseluer med pelsfôr. Illustrasjon av den danske tegneren Vilhelm Pedersen til H. C. Andersens eventyr ''Nissen hos spekhøgeren'' («Nissen og kolonialhandleren») fra 1853http://www2.kb.dk/elib/lit//dan/andersen/eventyr.dsl/hcaev057.htm H.

Se Jul og Nisse

Nord-Korea

Nord-Korea (offisielt Den demokratiske folkerepublikken Korea, (koreansk: Chosŏn Minjujuŭi Inmin Konghwaguk; hangul: 조선민주주의인민공화국), hanja: 朝鮮民主主義人民共和國; forkortelse DPRK) er et land i østlige Asia i den nordlige delen av Koreahalvøya.

Se Jul og Nord-Korea

Norden

Norden er et geografisk og kulturelt område som utgjøres av de nordeuropeiske landene Norge, Sverige, Finland, Danmark og Island.

Se Jul og Norden

Nordkalotten

polarsirkelen og omfattet også det meste av Kolahalvøya. Nordkalotten Nordkalotten (finsk: Pohjoiskalotti) er betegnelsen på de deler av Norge, Sverige og Finland som ligger nord for den nordlige polarsirkelen.

Se Jul og Nordkalotten

Norge

Norge, offisielt Kongeriket Norge, er et nordisk, europeisk land og en selvstendig stat vest på Den skandinaviske halvøy.

Se Jul og Norge

Norrøn

Norrøn er betegnelsen på samfunnet og kulturen i Norge og på Island fra rundt år 800 til 1350.

Se Jul og Norrøn

Norrøn mytologi

Snorre-Edda er ei lærebok i skaldskap og norrøn mytologi. Her er teksten gjengitt i et islandsk manuskript fra 1700-tallet. Tittelsida viser Odin, Hugin og Munin, Heimdall, Sleipner og andre skikkelser fra gudelæra. Tor med hammeren framstilt av Mårten Eskil Winge i hans maleri ''Tors strid med jättarna'' fra 1872.

Se Jul og Norrøn mytologi

Norrønt (språk)

Norrønt var tale- og skriftspråket i Norge og på Island i middelalderen.

Se Jul og Norrønt (språk)

Norsk etnologisk gransking

Gammel plog - Rollag bygdetun Norsk etnologisk gransking (NEG) ble stiftet i 1946, og er i dag en seksjon ved Norsk Folkemuseum.

Se Jul og Norsk etnologisk gransking

Nunavut

Nunavut (inuktitut:, oversatt til norsk som: Vårt land) er et hjemmestyreområde i det nordlige Canada.

Se Jul og Nunavut

Nyttår

Nyttår betegner feiringen av starten på et nytt år og er en gammel tradisjon.

Se Jul og Nyttår

Odin

Odin på Sleipner avbildet på en norrøn billedstein fra Gotland. Den enøyde Odin med ravnene Hugin og Munin framstilt i et islandsk manuskript fra 1700-tallet. ''Odin som vandringsman'' av Georg von Rosen 1886 Odin (norrønt: Óðinn) er ifølge norrøn mytologi den mektigste og klokeste av gudene, og er kjent under en rekke tilnavn.

Se Jul og Odin

Origenes

Kirkefaderen Origenes. Origenes Adamantios (gresk: Ὠριγένης Ōrigénēs) (født ca. 185 i Alexandria i Egypt, død 254) var en av oldkirkens fremste teologer.

Se Jul og Origenes

Oskorei

Maleriet «Åsgårdsreien» av Peter Nicolai Arbo (1872).Oskoreia, ofte forstått og skrevet som Aasgaardsreiden (Åsgårdsreia) eller Asgaardsreien av 1800-tallets nasjonalromantikere, er i norsk folketro et nokså broket følge av urolige døde sjeler.

Se Jul og Oskorei

Oslo

Operahuset Oslo (tidligere Christiania eller Kristiania) er Norges hovedstad, minste fylke i areal og mest folkerike by.

Se Jul og Oslo

Paul Ernst Jablonski

Paul Ernst Jablonski (født 28. desember 1693 i Berlin, død 13. september 1757) var en tysk reformert (kalvinistisk) teolog og orientalist.

Se Jul og Paul Ernst Jablonski

På låven sitter nissen

«På låven sitter nissen» er en julesang med tekst av Margrethe Munthe.

Se Jul og På låven sitter nissen

Personifikasjon

Døden personifisert og allegorisk framstilt som Mannen med ljåen, et levende skjelett med ljå, et vanlig symbol i vestlig kultur med røtter tilbake til antikken. Illustrasjon fra 1800-tallet. Tanken ble i gresk mytologi personifisert ved ''Εννοια'', her framstilt i en skulptur fra det antikke Celsusbiblioteket i Efesos i Tyrkia.

Se Jul og Personifikasjon

Pinganguo

Ping'anguo (kinesisk: 平安果, pinyin: píngānguǒ) er en nyere kinesisk juleskikk, som i Kina gjerne oppfattes som vestlig.

Se Jul og Pinganguo

Pinnekjøtt

Jarle Vines Pinnekjøtt er en tradisjonell norsk matrett av saltet og tørket ribbe vanligvis av sau.

Se Jul og Pinnekjøtt

Pinyin

Pinyin (Hanzi: 拼音; pīnyīn) er den offisielle metode i Kina for å transkribere mandarin, og har siden 1950-årene i Folkerepublikken Kina, og siden senest 1980-årene i resten av verden, vært den mest brukte metode for å skrive kinesisk som lydskrift.

Se Jul og Pinyin

Polen

Polen, offisielt Republikken Polen, er et land i Sentral-Europa, og grenser i vest mot Tyskland, i sør mot Tsjekkia og Slovakia, i øst mot Ukraina og Belarus, og i nord mot Østersjøen, Litauen og Russland (i form av Kaliningrad-enklaven).

Se Jul og Polen

Portugal

Portugal, offisielt Portugisiske republikk, er et land i det sydvestlige Europa.

Se Jul og Portugal

Praha

Praha er hovedstaden og den største byen i Tsjekkia. Den ligger ved elven Vltava i Böhmen, som siden 1993 sammen med Mähren og litt av Schlesien utgjør Tsjekkia. Siden 1992 har byens historiske sentrum stått på UNESCOs liste over verdens kulturarv. hadde innbyggere per.

Se Jul og Praha

Primstav

Primstav - sommer- og vinterside. Primstav -detalj - start sommerside. Primstav fra Hallingdal, slutten av 1700-årene, med den norske løve utskåret i øvre ende. Detalj av primstaven over. Den norske løve var et svært vanlig motiv i norsk folkekunst. Primstav eller rimstav er en flat, stavformet kalender laget av trevirke.

Se Jul og Primstav

Protestantisme

Protestantisme er en samlebetegnelse på den form for kristendom som vokste fram ved reformasjonen.

Se Jul og Protestantisme

Puritanisme

Edward Percy Moran, 1897 Puritanisme var en retning innen protestantisk kristendom som søkte videre reformer eller til og med separasjon fra den etablerte kirken under reformasjonen.

Se Jul og Puritanisme

Québec

Québec er en canadisk provins.

Se Jul og Québec

Ravenna

Ravenna er en by i den italienske regionen Emilia-Romagna.

Se Jul og Ravenna

Rødt

Rødt (R) er et norsk politisk parti som ifølge partiprogrammet er sosialistisk.

Se Jul og Rødt

Rødt (farge)

Trafikkskilt med tekst og rød signalfarge for å markere full stopp. Rødt er en farge som inngår i fargespekteret.

Se Jul og Rødt (farge)

Reformasjonen

Den tyske teologen Martin Luther (1483–1546) utløste reformasjonen i 1517. karikerer Pavekirkens uhyrligheter. Reformasjonen var en religiøs omveltning fra katolisisme til protestantisme i deler av Europa på 1500-tallet, utløst av Martin Luther, som utferdiget 95 teser mot sider av avlatshandelen lørdag 31.

Se Jul og Reformasjonen

Risengrynsgrøt

thumb Risengrynsgrøt, ofte bare kalt risgrøt, er en varm matrett som er laget av ris og melk.

Se Jul og Risengrynsgrøt

Riskrem

Malene Thyssen Riskrem, også kjent som risalamande (dansk pseudo-fransk nydanning fra *riz à l’amande, «ris med en mandel») eller ris à la Malta (svensk, trolig en forvansking av det danske navnet), er en dessert bestående av kald risengrynsgrøt, sukker, vaniljesukker og pisket fløte.

Se Jul og Riskrem

Roma

Serviusmuren Roma (også kalt Rom) er hovedstaden i republikken Italia og i tillegg hovedsete for Den hellige stol og Malteserordenen, hvilket begge anses som suverene.

Se Jul og Roma

Romjul

Romjul er i Norge perioden mellom jul og nyttår. Romjul preges ofte av fredelig inneliv, familiebesøk, julemat og turer. Bildet viser et pepperkakehus som det er tradisjon å bygge til jul og knuse og spise i løpet av romjula. Romjul, eller romhelg eller mellomjul, er en norsk betegnelse for perioden mellom julehelgen og nyttår, det vil si fra og med tredje juledag 27.

Se Jul og Romjul

Rosa

rose Thailandske flysoldater med rosa uniformer Rosa er en farge som ikke inngår i fargespekteret.

Se Jul og Rosa

Runekalender

«Påsketavle» – Fra 1140–1671. Med gyldentall og 532 års syklus. Kilde: Sverige Runinskrifter av Erik Brate (1857–1924) En runekalender er en kalender med runetegn.

Se Jul og Runekalender

Russland

Russland, offisielt Den russiske føderasjon, er et land i det nordlige Eurasia.

Se Jul og Russland

Saturn (gud)

Saturn ble avbildet med tildekket hode og en kornsigd. Veggmaleri fra Pompeii. Rubens, 1636). Saturn (av det latinske ordet Saturnus) er en av de eldste gudene i romersk mytologi.

Se Jul og Saturn (gud)

Saturnalia

argentinsk statue, slik man tenker seg antikkens romerske midtvinterfest. Saturnalia var en romersk midtvintersfest oppkalt etter guden Saturn eller Saturnus.

Se Jul og Saturnalia

Saudi-Arabia

Kongeriket Saudi-Arabia (arabisk:, al-Mamlaka al-ʻArabiyya as-Suʻūdiyya; egentlig det suʻūdiske kongedømmet Arabia, arabisk kortform as-Suʻūdiyya), vanligvis omtalt som Saudi-Arabia, er et land med geografisk beliggenhet i Midtøsten, og det største landet på Den arabiske halvøy.

Se Jul og Saudi-Arabia

Sélestat

Sélestat (tysk Schlettstadt) er en by og kommune nordøst i Frankrike.

Se Jul og Sélestat

Sicilia

Sicilia (italiensk: Regione Siciliana; siciliansk: Sicilia) er en autonom region i Italia, og Middelhavets største øy.

Se Jul og Sicilia

Siracusa

Siracusa (gresk: Συράκουσαι, Syrakousai; i: Liddell, Henry George; Scott, Robert: A Greek–English Lexicon hos Perseus Project latin: Syracusæ; siciliansk: Sarausa), også skrevet Syrakus, er den historiske hovedstaden på Sicilia, hovedstaden for Siracusa frie kommunale konsortium.

Se Jul og Siracusa

Skaldskaparmål

Siv hodet på en stubbe mens Loke lurer bak for å klippe håret hensyn, i henhold til en myte som er gjengitt i ''Skáldskaparmál''. Tegning A. Chase, 1894 Samme myte som viser Loke kutter det lange håret til Siv. Tegning av Willy Pogany, 1920 Skaldskaparmál – Skaldediktningens språk – er den midterste og største delen av Den yngre Edda av Snorre Sturlason.

Se Jul og Skaldskaparmål

Skuddår

fri. Et skuddår, eller skotår, er et år som har ett døgn mer enn et normalår: 29. februar.

Se Jul og Skuddår

Snorre Sturlason

''Den yngre Edda'', også kalt ''Snorre-Edda'', gjengitt i et islandsk håndskrift fra 1666. Tittelsida viser Odin, Hugin og Munin, Heimdall, Sleipner og andre skikkelser fra norrøn mytologi. Snorre Sturlason eller Sturluson (norrønt: Snorri Sturluson; født 1178/79, død 23.

Se Jul og Snorre Sturlason

Solen

Solen eller sola (astronomisk symbol) er betegnelsen på stjernen som er sentrum i solsystemet hvor Jorden og andre kjente objekter (planeter, asteroider, meteoroider, kometer og støv) går i bane rundt.

Se Jul og Solen

Solgud

Solgud eller solguddom er en helligdom som representerte solen, eller aspekter av solen, vanligvis ved solens symbol, makt eller styrke.

Se Jul og Solgud

Solverv

Diagram over jordens årstider sett fra nord. Lengst til venstre: sommersolverv på den nordlige halvkule. Foran til høyre: vintersolverv på den nordlige halvkule. thumb Jordens stilling ved sommersolverv på nordlige halvkule Jordens stilling ved vintersolverv på den nordlige halvkule Solverv er de to tidspunktene på året når sola har størst deklinasjon, nordlig i juni og sørlig i desember.

Se Jul og Solverv

Somalia

Marked i Mogadishu (2016) Somalia (somali: Soomaaliya, arabisk: الصومال, Aṣ-Ṣūmāl) er en stat på Afrikas horn.

Se Jul og Somalia

Sovjetunionen

Sovjetunionen eller Sovjetsamveldet var en sosialistisk føderasjon i Øst-Europa og Asia som eksisterte fra 1922 til 1991.

Se Jul og Sovjetunionen

Stjerne

En stjerne er et massivt og lyssterkt himmellegeme som består av delvis ionisert gass, såkalt plasma.

Se Jul og Stjerne

Stjernespill

Pradomuseet. Stjernespill eller stjernesang er en folkelig dramatisering av fødselsunderet, knyttet til fortellingen om de hellige tre konger eller de tre stjernetyderne (magerne), som fulgte etter Betlehemsstjernen inntil de til sist endte opp i stallen hvor Jesus var født.

Se Jul og Stjernespill

Strasbourg

Strasbourg rundt 1600-tallet Bykart fra 1888 Strasbourg (fransk uttale:, tysk: Straßburg eller Strassburg) er en by i departementet Bas-Rhin i Alsace (tysk Elsass) i regionen Grand Est i Frankrike.

Se Jul og Strasbourg

Sveits

Sveits, formelt Det sveitsiske edsforbund eller Konføderasjonen Sveits, er en forbundsrepublikk i Sentral-Europa som utgjør en del av fjellkjeden Alpene.

Se Jul og Sveits

Sverige

Sverige, offisielt Kongeriket Sverige, er et nordisk land og ligger på den østlige delen av Den skandinaviske halvøy.

Se Jul og Sverige

Sveton

Gaius Suetonius Tranquillus (født 75), vanligvis kjent kun som Sveton, var en romersk historiker, språkforsker, oldtidsforsker og embetsmann.

Se Jul og Sveton

Svineribbe

thumb Svineribbe, ofte kalt ribbe, er en tradisjonsrik matrett (fra svin) som er vanlig til jul i Norge, i Danmark som ribbenstek.

Se Jul og Svineribbe

Sylte (pålegg)

Hodesylte laget i Kabelvåg (2012). s.

Se Jul og Sylte (pålegg)

Symbol

Religiøse symboler i form av grafiske tegn: Øverste linje (fra venstre): Kristendom (gresk kors), jødedom (Davidstjerne), hinduisme (om), Bahai Nest øverste linje: Islam, hedenske religioner (solkors), kinesiske religioner, særlig taoisme (yin og yang), shinto (torii) Nest nederste linje: Buddhisme, sikhisme, jainisme (både svastika og ahimsa-symbolet) Nederste linje: Ayyavazhi, wicca (Diane de Poitiers' emblem), kristendommen (mantuansk kors), polsk naturreligion (Ręce Boga) de tyske nazistene før og under den annen verdenskrig, og et enkelt, grafisk tegn har dermed fått voldsom, følelsesmessig symbolkraft.

Se Jul og Symbol

Synkretisme

hellenistisk terrakottakopp fra romersk tid. Staatliches Museum Ägyptischer Kunst, München Synkretisme (via nylatin syncretismus, fra gresk συγκρητισμός, synkretismos, avledet av synkretizein), NAOB er et teknisk, teologisk begrep som betyr religionsblanding og sammensmeltning av elementer fra forskjellige religioner.

Se Jul og Synkretisme

Tadsjikistan

Republikken Tadsjikistan er et land i Sentral-Asia.

Se Jul og Tadsjikistan

Tamsau

Norske raser.

Se Jul og Tamsau

Thorlákr Thorhallsson

Þorlákur Þórhallsson - Torlak Torhallsson (født 1133, død 23. desember 1193) var biskop på Skálholt på Island fra 1178, og ble senere erklært som helgen.

Se Jul og Thorlákr Thorhallsson

Tor

De norrøne guddommene Odin, Tor og Frøy framstilt på en vevnad fra Skog i Hälsingland i Sverige fra omkring år 1100 Tors hammer ble kalt Mjølner og var i norrøn tid et populært motiv som smykke og lykkeamulett. Tegningen viser et 4,6 cm langt kjedevedheng som er formet som Mjølner og laget av sølv dekket med gull.

Se Jul og Tor

Torbjørn Hornkløve

Torbjørn Hornkløve (norrønt Þórbjǫrn hornklofi) var en norsk skald som var aktiv på slutten 800-tallet.

Se Jul og Torbjørn Hornkløve

Tysk

Tysk («Deutsch», uttales) er et vestgermansk språk som tales i Tyskland, Østerrike, Sveits, Luxembourg, Liechtenstein, samt deler av Belgia, Frankrike, Italia og Danmark, og store minoriteter i Øst-Europa og andre land omkring i verden. Tysk er det største vestgermanske språket i Europa, og det nest største, etter engelsk på verdensbasis.

Se Jul og Tysk

Tyskland

Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.

Se Jul og Tyskland

Urgermansk

skandinaviske bronsealderkulturens utbredelse, lilla områder sør for Danmark viser Jastorfkulturen på den nordtyske sletten. Urgermansk (forkortet urgerm.) er et rekonstruert urspråk i den germanske greina av det indoeuropeiske språktreet.

Se Jul og Urgermansk

Urnordisk

Urnordisk er språkstadiet i de skandinaviske språk i tiden fra ca.

Se Jul og Urnordisk

USA

USA, offisielt SambandsstateneSambandsstatene.

Se Jul og USA

Vårres jul

Vårres jul er et julealbum av den norske artisten Hans Rotmo, akkompagnert av Henning Sommerro (orgel og trekkspill), Kai Biermann (trommer), Bjarne Bårdstu (bass) og Gunnar Andreas Berg (gitar og dobro).

Se Jul og Vårres jul

VG

Verdens Gang (VG) er en norsk riksdekkende tabloidavis som utkommer både på papir og i elektronisk form.

Se Jul og VG

Walt Disney

''Newman Laugh-O-Gram'' (1921) Walt Disney (til venstre) sammen med rakettforskeren Wernher von Braun på besøk hos NASA i 1954. Walter «Walt» Elias Disney (født 5. desember 1901, død 15. desember 1966) var en amerikansk entreprenør, animatør, skuespiller og filmprodusent.

Se Jul og Walt Disney

Yiwu

Gatebilde i Yiwu Park i Yiwu Utsyn over Yiwu Yiwu (kinesisk: 义乌, pinyin: Yìwū) er et byfylke i byprefekturet Jinhua i Zhejiangprovinsen i Folkerepublikken Kina.

Se Jul og Yiwu

Zhejiang

Zhejiang (kinesisk: 浙江; pinyin: Zhèjiāng; Wade-Giles: Che-chiang; EFEO: Tché-Kiang, lokal uttale Tzekkan /tsəʔkɑ̃/) er en av Kinas minste provinser i territorium, og samtidig en av landets rikeste.

Se Jul og Zhejiang

11. århundre

11.

Se Jul og 11. århundre

1223

Kategori:1223.

Se Jul og 1223

13. desember

13.

Se Jul og 13. desember

13. januar

13.

Se Jul og 13. januar

16. århundre

Kolonimaktenes områder omkring 1550.

Se Jul og 16. århundre

1700

1700 (MDCC) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en fredag.

Se Jul og 1700

1820-årene

-- 1820 -- 1821 -- 1822 -- 1823 -- 1824 -- 1825 -- 1826 -- 1827 -- 1828 -- 1829 ---- Tiårsoversikt Kategori:Tiår på 1800-tallet.

Se Jul og 1820-årene

1897

1897 (MDCCCXCVII) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en fredag.

Se Jul og 1897

19. århundre

Kolonimaktenes områder 1898 Det 19.

Se Jul og 19. århundre

20. århundre

Allierte (grønt) og aksemakter (oransje) ved starten av Første verdenskrig 4. august 1914. Kolonier i lys grønn og gult. Allierte i grønt. Land som tilsluttet seg etter angrepet på Pearl Harbor i lysegrønt. Aksemaktene i oransje. Alliansefrie land i grått.

Se Jul og 20. århundre

2000-tallet

2000-tallet kan vise til.

Se Jul og 2000-tallet

2005

2005 (MMV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en lørdag.

Se Jul og 2005

23. desember

23.

Se Jul og 23. desember

24. desember

24.

Se Jul og 24. desember

25. desember

25.

Se Jul og 25. desember

27. november

27.

Se Jul og 27. november

3. desember

3.

Se Jul og 3. desember

30. november

30.

Se Jul og 30. november

4. århundre

Romerrikets inndeling i prefekturer år 395. 4.

Se Jul og 4. århundre

6. århundre

Statsdannelser ved begynnelsen av 6. århundre. 6.

Se Jul og 6. århundre

6. januar

6.

Se Jul og 6. januar

7. århundre

7.

Se Jul og 7. århundre

7. januar

7.

Se Jul og 7. januar

8. januar

8.

Se Jul og 8. januar

9. århundre

9.

Se Jul og 9. århundre

Se også

Merkedager i desember

Også kjent som Førjulstid, Førjulstida, Gisladag, Julefarger, Julen, Kristi Fødselsfest, Tjuendedagen, Tyvende dag jul, Tyvendedagen.

, Farao, Farge, Faste, Første juledag, Første nyttårsdag, Første verdenskrig, Filologi, Finsk, Fjernsyn, Folkets dagblad, Forbrukerrådet, Framtiden i våre hender, Frans av Assisi, Fransk, Frøy, Freiburg im Breisgau, Fruktbarhetsreligion, Gammelengelsk, Gåte, Gerard van Honthorst, Germanere, Gjoa Haven, Global Times, Gotisk (språk), Gravhaug, Grønt, Grøt, Grýla, Greccio, Gris, Gudstjeneste, Gulatingsloven, Haddon Sundblom, Hans Rotmo, Hanukka, Harald Hårfagre, Haraldskvedet, Håkon I den gode Adalsteinsfostre, Håvamål, Høytid, Hedenskap, Heimskringla, Heliogabalus, Helligtrekongersaften, Helligtrekongersdag, Herodes, Husmann, Hvitt, Italia, Japan, Jødedom, Jean Hardouin, Jehovas vitner, Jesuittordenen, Jesus Kristus, Johann Wolfgang von Goethe, Jomfru Maria, Julaften, Juleøl, Julebord, Julebukk, Juleevangeliet, Julegave, Julekort, Julekrybbe, Julemat, Julenissen, Julepynt, Juletre, Kalender, Kina, Kinesisk, Kirkeåret, Konsilet i Trient, Kristendom, Kristtorn, Kyndelsmesse, Larer, Leipzig, Levende lys, Library of Congress, Lilla, Lille julaften, Liturgi, Liturgisk farge, Luciadagen, Luciasangen, Lussekatt, Lutefisk, Magnus Lagabøte, Mandel, Maria budskapsdag, Marsipan, Martinsdag, Martyr, Midnattsmesse, Midtvinterdagen, Miljøbevegelsen, Mitra, Mjød, Mobiltelefon, Nasjonalsosialistisk julefeiring, Neolittisk tid, Nikea, Nikolas av Myra, Nilsmesse, Nisse, Nord-Korea, Norden, Nordkalotten, Norge, Norrøn, Norrøn mytologi, Norrønt (språk), Norsk etnologisk gransking, Nunavut, Nyttår, Odin, Origenes, Oskorei, Oslo, Paul Ernst Jablonski, På låven sitter nissen, Personifikasjon, Pinganguo, Pinnekjøtt, Pinyin, Polen, Portugal, Praha, Primstav, Protestantisme, Puritanisme, Québec, Ravenna, Rødt, Rødt (farge), Reformasjonen, Risengrynsgrøt, Riskrem, Roma, Romjul, Rosa, Runekalender, Russland, Saturn (gud), Saturnalia, Saudi-Arabia, Sélestat, Sicilia, Siracusa, Skaldskaparmål, Skuddår, Snorre Sturlason, Solen, Solgud, Solverv, Somalia, Sovjetunionen, Stjerne, Stjernespill, Strasbourg, Sveits, Sverige, Sveton, Svineribbe, Sylte (pålegg), Symbol, Synkretisme, Tadsjikistan, Tamsau, Thorlákr Thorhallsson, Tor, Torbjørn Hornkløve, Tysk, Tyskland, Urgermansk, Urnordisk, USA, Vårres jul, VG, Walt Disney, Yiwu, Zhejiang, 11. århundre, 1223, 13. desember, 13. januar, 16. århundre, 1700, 1820-årene, 1897, 19. århundre, 20. århundre, 2000-tallet, 2005, 23. desember, 24. desember, 25. desember, 27. november, 3. desember, 30. november, 4. århundre, 6. århundre, 6. januar, 7. århundre, 7. januar, 8. januar, 9. århundre.