Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Julius Evola og Modernisme
Julius Evola og Modernisme har 13 ting til felles (i Unionpedia): Andre verdenskrig, Charles Darwin, Dadaisme, Fascisme, Første verdenskrig, Filosofi, Friedrich Nietzsche, Futurisme, Gabriele D’Annunzio, Historie, Karl Marx, Sigmund Freud, Tristan Tzara.
Andre verdenskrig
Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.
Andre verdenskrig og Julius Evola · Andre verdenskrig og Modernisme ·
Charles Darwin
Charles Robert Darwin (født 12. februar 1809 i Shrewsbury i Shropshire i England, død 19. april 1882 Downe i Kent i England) var en britisk naturforsker.
Charles Darwin og Julius Evola · Charles Darwin og Modernisme ·
Dadaisme
«Det menneskelige øye og en fisk», tusjtegning og kollasj av Johannes Baargeld fra 1920. Dadaisme, eller dada, var en kulturell bevegelse som påvirket kunstnere og forfattere i tiden fra rundt første verdenskrig og utover første halvdel av 1900-tallet.
Dadaisme og Julius Evola · Dadaisme og Modernisme ·
Fascisme
Fascisme er et samlebegrep for autoritære politiske ideologier som legger sterk vekt på nasjonens betydning og enhet som bygger på et førerbasert og diktatorisk styre innad og en irredentistisk eller direkte imperialistisk utenrikspolitisk holdning.
Fascisme og Julius Evola · Fascisme og Modernisme ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Første verdenskrig og Julius Evola · Første verdenskrig og Modernisme ·
Filosofi
«Filosofen», maleri av Rembrandt «Tenkeren», skulptur av Auguste Rodin. Filosofi, fra gresk philosophia (tavle), «kjærlighet til visdom», er et intellektuelt fag som kritisk stiller de mest grunnleggende spørsmål: «Finnes det en virkelighet utenfor mine tanker?», «Hva er kunnskap?», «Hva er sannhet?», «Hva gjør en handling verdifull?», «Har mennesker og dyr verdi, og er de i så fall like eller ulike?», «Hva er tid?», «Hvem er jeg?» og lignende spørsmål.
Filosofi og Julius Evola · Filosofi og Modernisme ·
Friedrich Nietzsche
Friedrich Wilhelm Nietzsche (født 15. oktober 1844 i Röcken ved Lützen ikke langt fra Leipzig i Kongeriket Preussen, død 25. august 1900 i Weimar i Det tyske keiserrike) var en tysk filolog, filosof og musiker.
Friedrich Nietzsche og Julius Evola · Friedrich Nietzsche og Modernisme ·
Futurisme
Umberto Boccioni, ''Kaupunki kohoaa'', 1910. Antonio Sant Elia - Urbanistik şəkil Futurismen er en retning innen kunsten i det 20. århundre.
Futurisme og Julius Evola · Futurisme og Modernisme ·
Gabriele D’Annunzio
Gabriele D'Annunzio (født 12. mars 1863 i Pescara i Abruzzo i Italia, død 1. mars 1938 i Gardone Riviera) var en italiensk forfatter, dramatiker og politiker.
Gabriele D’Annunzio og Julius Evola · Gabriele D’Annunzio og Modernisme ·
Historie
''Historia'' («Historiens allegori»).Maleri av Nikolaos Gysis (1892). Historie er studiet av fortiden, hovedsakelig den menneskelige historien som er basert på skriftlige kilder, men tiden fra før skriftlige kilder eksisterer som kalles for forhistorie omfattes også av historiefaget med de begrensninger det omfatter.
Historie og Julius Evola · Historie og Modernisme ·
Karl Marx
Karl Marx (født 5. mai 1818 i den tyske byen Trier, som da lå i det prøyssiske storhertugdømmet Niederrhein, død 14. mars 1883 i London i Storbritannia) var en tysk filosof, intellektuell, samfunnsforsker, og politisk økonom.
Julius Evola og Karl Marx · Karl Marx og Modernisme ·
Sigmund Freud
Sigmund Freuds mor Amalia Freud (1835–1930) var 21 da hun fikk Sigmund. Hun fødte enda sju barn. Freuds tidligere bolig i Berggasse 19 i Wien i Østerrike er i dag museum. Sigmund Schlomo Freud (1856–1939) var en østerriksk nevrolog og psykiater som var grunnlegger av den psykodynamiske teorien og psykoanalysen.
Julius Evola og Sigmund Freud · Modernisme og Sigmund Freud ·
Tristan Tzara
Tristan Tzara (født Sami Rosenstock, død 24. desember 1963) var en rumenskfødt poet og essayist.
Julius Evola og Tristan Tzara · Modernisme og Tristan Tzara ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Julius Evola og Modernisme
- Det de har til felles Julius Evola og Modernisme
- Likheter mellom Julius Evola og Modernisme
Sammenligning mellom Julius Evola og Modernisme
Julius Evola har 75 relasjoner, mens Modernisme har 248. Som de har til felles 13, er den Jaccard indeksen 4.02% = 13 / (75 + 248).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Julius Evola og Modernisme. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
