Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Gratis
Raskere tilgang enn browser!
 

Julius Martov og Russlands historie

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Julius Martov og Russlands historie

Julius Martov vs. Russlands historie

Julius Martov (russisk: Юлий Осипович Мартов; egentlig Julius O. Tsederbaum; født 24. november 1873 i Konstantinopel, død 4. april 1923 i Schömberg) var en russisk politiker. Russlands historie begynner med østslaverne.

Likheter mellom Julius Martov og Russlands historie

Julius Martov og Russlands historie har 14 ting til felles (i Unionpedia): Anarkisme, Arbeiderråd, Bolsjevik, Den russiske borgerkrigen, Det russiske sosialdemokratiske arbeiderparti, Første verdenskrig, Kommunisme, Lev Trotskij, Mensjevikene, Russisk, Russland, Sibir, Tsar, Vladimir Lenin.

Anarkisme

Bokstaven A i en ring er et sentralt symbol for anarksimen. Anarkisme er en politisk filosofi som mener staten er uønsket, unødvendig eller skadelig, og som går inn for å fjerne, eller i stor grad minske, alle former for maktstrukturer.

Anarkisme og Julius Martov · Anarkisme og Russlands historie · Se mer »

Arbeiderråd

Petrograd i 1917 Arbeiderråd er organer som under en sosialistisk revolusjon blir valgt blant arbeiderne på en arbeidsplass til å fatte beslutninger om hvordan akutte situasjoner skal håndteres, gjerne fungere som streikekomiteer og sørge for nødvendigheter som matforsyning, transport og lignende i en situasjon hvor det offentlige systemet bryter sammen.

Arbeiderråd og Julius Martov · Arbeiderråd og Russlands historie · Se mer »

Bolsjevik

Boris Kustodjevs maleri ''Bolsjevik'' (1920) Bolsjevik (russisk: большевик, bolsjevik, «flertallsmann»; flertall: большевики, bolsjeviki; det russiske ordet for «flertall» er большинство, bolsjinstvo) var opprinnelig et medlem av «majoritetsfraksjonen» i det russiske arbeiderpartiet ledet av Vladimir Lenin.

Bolsjevik og Julius Martov · Bolsjevik og Russlands historie · Se mer »

Den russiske borgerkrigen

Den russiske borgerkrigen ble utkjempet i perioden 1918–1922 mellom kommunistene (de røde) som hadde grepet makten i Russland gjennom oktoberrevolusjonen i 1917, og deres motstandere (den hvite armé).

Den russiske borgerkrigen og Julius Martov · Den russiske borgerkrigen og Russlands historie · Se mer »

Det russiske sosialdemokratiske arbeiderparti

Det russiske sosialdemokratiske arbeiderparti (RSDAP, russisk: Российская социал-демократическая рабочая партия Rossijskaja sotsial-demokratitsjeskaja rabotsjaja partija, RSDRP) var et russisk politisk parti.

Det russiske sosialdemokratiske arbeiderparti og Julius Martov · Det russiske sosialdemokratiske arbeiderparti og Russlands historie · Se mer »

Første verdenskrig

Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.

Første verdenskrig og Julius Martov · Første verdenskrig og Russlands historie · Se mer »

Kommunisme

Kommunisme er en revolusjonær sosialistisk ideologi, basert på teoriene til Karl Marx og Friedrich Engels.

Julius Martov og Kommunisme · Kommunisme og Russlands historie · Se mer »

Lev Trotskij

Lev Davidovitsj Trotskij (russisk: Лев Давидович Троцкий, etternavnet blir også transkribert som Trotski, Trostskii eller Trotsky og fornavnet som Leo; født, død 21. august, 1940), født som Lev Davidovitsj Bronstein (Лев Давидович Бронштейн), var en revolusjonær bolsjevik og en marxistisk intellektuell.

Julius Martov og Lev Trotskij · Lev Trotskij og Russlands historie · Se mer »

Mensjevikene

Lederne av mensjevikpartiet på Norra Bantorget i Stockholm, Sverige, mai 1917. Pavel Axelrod, Julius Martov og Aleksandr Martinov Mensjevikene (russisk: меньшевики) var en fraksjon av den russiske revolusjonsbevegelsen som dukket opp i 1903 etter en krangel mellom Vladimir Lenin og Julius Martov, begge medlemmer av det russiske sosial-demokratiske arbeiderparti.

Julius Martov og Mensjevikene · Mensjevikene og Russlands historie · Se mer »

Russisk

Russisk er det mest brukte og utbredte av de slaviske språkene.

Julius Martov og Russisk · Russisk og Russlands historie · Se mer »

Russland

Russland, offisielt Den russiske føderasjon, er et land i det nordlige Eurasia.

Julius Martov og Russland · Russland og Russlands historie · Se mer »

Sibir

Kart over Sibir Tundra ved Dudinka i Krasnojarsk kraj nord i det midtre Sibir. Sibir (russisk: Сиби́р&#1100) er et større geografisk område i det østlige Russland og deler av Kasakhstan.

Julius Martov og Sibir · Russlands historie og Sibir · Se mer »

Tsar

ca 1600 Tsar (russisk: царь, bulgarsk, serbisk og ukrainsk: цар; gammelkirkeslavisk: ц︢рь; femininum: tsaritsa eller tsarina– russisk: царица) er en tittel brukt for å betegne enkelte herskere.

Julius Martov og Tsar · Russlands historie og Tsar · Se mer »

Vladimir Lenin

Vladimir Iljitsj Uljanov (russisk: Владимир Ильич Ульянов), bedre kjent under sitt pseudonym Vladimir Lenin (russisk: Владимир Ленин) (født i Simbirsk (Uljanovsk) i Russland, død 21. januar 1924 på godset Gorki ved Moskva) var en russisk (sovjetisk) politiker og marxistisk revolusjonær teoretiker.

Julius Martov og Vladimir Lenin · Russlands historie og Vladimir Lenin · Se mer »

Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål

Sammenligning mellom Julius Martov og Russlands historie

Julius Martov har 30 relasjoner, mens Russlands historie har 449. Som de har til felles 14, er den Jaccard indeksen 2.92% = 14 / (30 + 449).

Referanser

Denne artikkelen viser forholdet mellom Julius Martov og Russlands historie. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:

Hey! Vi er på Facebook nå! »