Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Jupiters atmosfære og Neptun (planet)
Jupiters atmosfære og Neptun (planet) har 42 ting til felles (i Unionpedia): Acetylen, Akkresjon, Ammoniakk, Ammoniumsulfid, Antisyklon, Antisyklonsk storm, Atmosfære, Bar (enhet), Den store røde flekken, Diamant, Eksosfæren, Etan, Gasskjempe, Helium, Hubble-teleskopet, Hydrogen, Hydrogensulfid, Hydrokarbon, Infrarød stråling, Jupiter, Karbondioksid, Karbonmonoksid, Kelvin, Konveksjon, Mantelen, Metan, Nitrogen, Pascal (enhet), Planetkjerne, Retrograd og prograd bevegelse, ..., Saturn, Science, Solsystemet, Stratosfæren, Syklon, Termosfæren, Tropopause, Troposfæren, Tyngdebølge, Ultrafiolett stråling, Vann, Virvelbevegelse. Utvid indeks (12 mer) »
Acetylen
Etyn (etter IUPAC nomenklatur), kjent under trivialnavnet acetylen, er et hydrokarbon som tilhører gruppen alkyner.
Acetylen og Jupiters atmosfære · Acetylen og Neptun (planet) ·
Akkresjon
Innen astrofysikk blir betegnelsen akkresjon brukt i minst to atskilte prosesser.
Akkresjon og Jupiters atmosfære · Akkresjon og Neptun (planet) ·
Ammoniakk
Ammoniakk har den kjemiske betegnelsen NH3 og er en fargeløs, giftig gass med stikkende lukt.
Ammoniakk og Jupiters atmosfære · Ammoniakk og Neptun (planet) ·
Ammoniumsulfid
Ammoniumsulfid, også kjent som diammoniumsulfid, er et ustabilt salt med formelen (NH4)2S.
Ammoniumsulfid og Jupiters atmosfære · Ammoniumsulfid og Neptun (planet) ·
Antisyklon
En antisyklon oppstår under et høytrykksområde med synkende luft i senteret og luft som strømmer vekk fra senteret i en spiralbevegelse med klokka på den nordlige halvkule, og mot klokka på den sørlige.
Antisyklon og Jupiters atmosfære · Antisyklon og Neptun (planet) ·
Antisyklonsk storm
En antisyklonsk storm er en storm hvor vinden blåser i motsatt retning enn det corioliseffekten rundt et lavtrykk skulle tilsi.
Antisyklonsk storm og Jupiters atmosfære · Antisyklonsk storm og Neptun (planet) ·
Atmosfære
Wing-Chi Poon himmelen ser rød ut når sola står i eller rett under horisonten (jfr. Mie spredning). Atmosfære (fra gammelgresk: ἀτμός, «damp» + σφαῖρα, «kule», det vil si ‘dampkule’) er det generelle navnet på et lag med gass som kan ligge rundt et legeme med stor nok masse.
Atmosfære og Jupiters atmosfære · Atmosfære og Neptun (planet) ·
Bar (enhet)
psi og bar. En bar er en måleenhet for trykk med symbolet bar.
Bar (enhet) og Jupiters atmosfære · Bar (enhet) og Neptun (planet) ·
Den store røde flekken
Den store røde flekken er et mursteinsrødt og oransjefarget høytrykksområde, som produserer en antisyklonisk storm i planeten Jupiters atmosfære.
Den store røde flekken og Jupiters atmosfære · Den store røde flekken og Neptun (planet) ·
Diamant
Diamant er en form av karbon som oppstår ved stort trykk.
Diamant og Jupiters atmosfære · Diamant og Neptun (planet) ·
Eksosfæren
Lagene i atmosfæren. Eksosfæren er det øverste laget av jordens atmosfære.
Eksosfæren og Jupiters atmosfære · Eksosfæren og Neptun (planet) ·
Etan
Modell av et etanmolekyl. Kjemisk formel: C2H6 Etan er et enkelt hydrokarbon som blant annet inngår i naturgass.
Etan og Jupiters atmosfære · Etan og Neptun (planet) ·
Gasskjempe
United States Geological Survey, Gasskjemper, også kalt kjempeplanet eller gassplanet, er betegnelsen på store planeter som i hovedsak består av gassformet eller flytende materie og ikke har noen fast overflate.
Gasskjempe og Jupiters atmosfære · Gasskjempe og Neptun (planet) ·
Helium
Helium er et grunnstoff med symbol He og atomnummer 2.
Helium og Jupiters atmosfære · Helium og Neptun (planet) ·
Hubble-teleskopet
Atlantis'' (STS-125). Hubble-teleskopet (engelsk: Hubble Space Telescope, forkortet HST) er et speilteleskop oppkalt etter den amerikanske astronomen Edwin P. Hubble.
Hubble-teleskopet og Jupiters atmosfære · Hubble-teleskopet og Neptun (planet) ·
Hydrogen
Hydrogen, tidligere kalt vannstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol H og atomnummer 1.
Hydrogen og Jupiters atmosfære · Hydrogen og Neptun (planet) ·
Hydrogensulfid
Hydrogensulfid (H2S) er en fargeløs, giftig, brannfarlig gass ved romtemperatur med en karakteristisk, stikkende lukt av råtne egg.
Hydrogensulfid og Jupiters atmosfære · Hydrogensulfid og Neptun (planet) ·
Hydrokarbon
Et hydrokarbon er et organisk stoff som består av karbon- og hydrogen-atomer.
Hydrokarbon og Jupiters atmosfære · Hydrokarbon og Neptun (planet) ·
Infrarød stråling
Bilde av en liten hund tatt i mid-infrarødt ("termisk") lys (uekte farge) Infrarød (IR) stråling er elektromagnetisk stråling av bølgelengder lengre enn synlig lys, men kortere enn mikrobølger.
Infrarød stråling og Jupiters atmosfære · Infrarød stråling og Neptun (planet) ·
Jupiter
Jupiter er den femte planeten fra solen og den største planeten i solsystemet.
Jupiter og Jupiters atmosfære · Jupiter og Neptun (planet) ·
Karbondioksid
Karbondioksid er en kjemisk forbindelse av karbon og oksygen med kjemisk formel CO2, den er en ikke-brennbar, sur og fargeløs gass med en svak syrlig lukt og smak. Den løser seg lett opp i vann, hvor den også forekommer ofte, for eksempel i det som i dagligtale kalles kullsyre i leskedrikker, men som er en uriktig betegnelse. Med metalloksider eller hydroksid, kan karbondioksid danne to typer salter, nemlig karbonater og hydrogenkarbonat. CO2 er en viktig del av det globale karbonkretsløpet, samt en naturlig del av luften som en viktig drivhusgass i atmosfæren: Menneskelig aktivitet, spesielt forbrenning av fossile energikilder, har økt andelen CO2 i atmosfæren, angitt i parts per million (ppm), fra cirka 280 før starten av industrialiseringen til cirka 400 i 2015. Denne tendensen er fortsatt stigende. Denne økningen resulterer i en forsterkning av den naturlige drivhuseffekten, som i sin tur anses å være hovedårsaken til dagens globale oppvarming. Ved forbrenning av stoffer som inneholder karbon med tilstrekkelig oksygen oppstår CO2. Gassen oppstår også i organismer og levende vesener som et produkt av celleånding. Planter, alger og noen bakterier og arkebakterier konverterer CO2 etter fiksering i biomasse. Under fotosyntesen skapes glukose fra uorganisk CO2 og vann. CO2 kan være giftig, men konsentrasjonen i luften er langt fra nok til at det er skadelig. Den har et bred spektrum av teknisk anvendelser. I kjemiske industri brukes den for eksempel ved fremstilling av urea. I fast form som tørris er CO2 mye brukt som kjølemiddel, og som såkalt superkritisk karbondioksid blir brukt som løse- og ekstraheringsmiddel. Gassen har siden 1990-tallet fått økt anvendelse som arbeidsmedium pga. dens transkritiske egenskaper, blant annet innenfor komfortkjøling av bilkupéer.
Jupiters atmosfære og Karbondioksid · Karbondioksid og Neptun (planet) ·
Karbonmonoksid
Karbonmonoksid, også kalt kullos og karbonoksid, er en fargeløs, tilnærmet luktfri, brennbar og svært giftig gass.
Jupiters atmosfære og Karbonmonoksid · Karbonmonoksid og Neptun (planet) ·
Kelvin
Kelvin er den grunnleggende SI-enheten for måling av temperatur, og er en av de syv grunnenhetene i SI-systemet.
Jupiters atmosfære og Kelvin · Kelvin og Neptun (planet) ·
Konveksjon
mantel. Rødlige farger er varme områder og blålige farger er kalde områder. Konveksjon er strømmer som transporterer energi, for eksempel varme, i væsker og gasser.
Jupiters atmosfære og Konveksjon · Konveksjon og Neptun (planet) ·
Mantelen
Illustrasjon av jordens lag, med mantelen angitt i lyst og mørkt oransje. Mantelen, som betyr kappe, ligger under jordskorpa og over jordens kjerne.
Jupiters atmosfære og Mantelen · Mantelen og Neptun (planet) ·
Metan
Metan er den enklest mulige av millioner av hydrokarboner – kjemiske forbindelser mellom karbon og hydrogen.
Jupiters atmosfære og Metan · Metan og Neptun (planet) ·
Nitrogen
Nitrogen eller tidligere kalt kvelstoff er et grunnstoff med kjemisk symbol N og atomnummer 7.
Jupiters atmosfære og Nitrogen · Neptun (planet) og Nitrogen ·
Pascal (enhet)
psi. Pascal er en avledet SI-enhet for måling av trykk.
Jupiters atmosfære og Pascal (enhet) · Neptun (planet) og Pascal (enhet) ·
Planetkjerne
Steinplanetenes indre En planetkjerne er de innerste lagene av en planet.
Jupiters atmosfære og Planetkjerne · Neptun (planet) og Planetkjerne ·
Retrograd og prograd bevegelse
Retrograd bevegelse er et uttrykk som brukes i astronomien og betyr at en planet, måne, asteroide eller en komet roterer motsatt vei av det som er vanlig rotasjonsretning i et solsystem.
Jupiters atmosfære og Retrograd og prograd bevegelse · Neptun (planet) og Retrograd og prograd bevegelse ·
Saturn
Saturn er den sjette planeten fra solen og den nest største i solsystemet, etter Jupiter.
Jupiters atmosfære og Saturn · Neptun (planet) og Saturn ·
Science
Science (engelsk vitenskap) er tidsskriftet til American Association for the Advancement of Science (AAAS).
Jupiters atmosfære og Science · Neptun (planet) og Science ·
Solsystemet
Planeter og dvergplaneter i solsystemet. Planetenes størrelse er i skala, men ikke den relative avstanden til solen. Solsystemet er det sol-planetsystemet som består av solen, jorden og månen, og andre kjente himmellegemer i det nærmeste verdensrommet.
Jupiters atmosfære og Solsystemet · Neptun (planet) og Solsystemet ·
Stratosfæren
Lagene i atmosfæren. Stratosfæren er det laget av jordens atmosfære som ligger mellom troposfæren og mesosfæren.
Jupiters atmosfære og Stratosfæren · Neptun (planet) og Stratosfæren ·
Syklon
En tropisk syklon på den nordlige halvkule. En syklon er et område med lavt trykk i atmosfæren som er karakterisert ved vind som på den nordlige halvkule blåser mot klokken i en spiral inn mot senteret av lavtrykket.
Jupiters atmosfære og Syklon · Neptun (planet) og Syklon ·
Termosfæren
Lagene i atmosfæren. Termosfæren er et lag av jordatmosfæren som strekker seg fra omtrent 85 til omtrent 6-700 km over jordoverflaten.
Jupiters atmosfære og Termosfæren · Neptun (planet) og Termosfæren ·
Tropopause
Lagene i atmosfæren. Tropopausen er en grense i atmosfæren mellom troposfæren og stratosfæren.
Jupiters atmosfære og Tropopause · Neptun (planet) og Tropopause ·
Troposfæren
Lagene i atmosfæren. Troposfæren er den laveste delen av jordens atmosfære og det er i denne delen skyer og de fleste værfenomener dannes.
Jupiters atmosfære og Troposfæren · Neptun (planet) og Troposfæren ·
Tyngdebølge
Havbølge Bølgeskyer over Theresa i Wisconsin i USA Atmosfæriske tyngdebølger sett fra verdensrommet. Tyngdebølger er i væskedynamikk en bølge i en væske eller i grenseflaten mellom to medier (f.eks. atmosfæren og havet) der tyngdekraft eller oppdrift er den gjenopprettende kraften.
Jupiters atmosfære og Tyngdebølge · Neptun (planet) og Tyngdebølge ·
Ultrafiolett stråling
Polsk pass vist i vanlig lys (øverst) og ultrafiolett (nederst), hvor spesielle sikkerhetsdetaljer kommer frem Ultrafiolett stråling (forkortes UV-stråling) er elektromagnetisk stråling med kortere bølgelengde enn synlig lys (bølgelengder mellom 10 – 400 nm).
Jupiters atmosfære og Ultrafiolett stråling · Neptun (planet) og Ultrafiolett stråling ·
Vann
En foss Vann, eller vatn (fra norrønt vatn), er en kjemisk forbindelse og et polart molekyl.
Jupiters atmosfære og Vann · Neptun (planet) og Vann ·
Virvelbevegelse
Et lavtrykksområde over Island er en fri virvel i atmosfæren som på grunn av corioliskraft på den nordlige halvkulen roterer mot klokken. Virvelbevegelse eller hvirvelbevegelse, latin vortex, er i fluidmekanikk en rotasjonsbevegelse i en fluid.
Jupiters atmosfære og Virvelbevegelse · Neptun (planet) og Virvelbevegelse ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Jupiters atmosfære og Neptun (planet)
- Det de har til felles Jupiters atmosfære og Neptun (planet)
- Likheter mellom Jupiters atmosfære og Neptun (planet)
Sammenligning mellom Jupiters atmosfære og Neptun (planet)
Jupiters atmosfære har 179 relasjoner, mens Neptun (planet) har 204. Som de har til felles 42, er den Jaccard indeksen 10.97% = 42 / (179 + 204).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Jupiters atmosfære og Neptun (planet). For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
