84 relasjoner: Abrahamittisk religion, Aggada, Anarkisme, Andre Mosebok, Antikkens Hellas, Babylon, Bahai, Beta Israel, Bibelen, De ti bud, Det gamle testamentet, Det mosaiske trossamfunn, Dialektikk, Dogme, Egypt, Eksil, Etnisitet, Fariseere, Gud, Halakhá, Hanukka, Haredisk jødedom, Humanistisk jødedom, Iran, Islam, Jøder, Jerusalem, Jom kippúr, Jul, Kabbala, Karaitter, Ketuvim, Konservativ jødedom, Konversjon (religion), Kristendom, Kultur, Løvhyttefesten, Makkabeerne, Menora, Misjná, Mizrahisk jødedom, Monoteisme, Nasjon, Nasjonalisme, Nasjonalromantikken, Nebiim, Okkupasjon, Oldtidens Egypt, Opplysningstiden, Ortodoks jødedom, ..., Påske, Perserriket, Pesach, Rabbanittisk jødedom, Reformjødedom, Rekonstruksjonistisk jødedom, Religion, Renessansen, Romerriket, Rosj hasjaná, Sabbat (jødisk), Saddukeere, Samaritaner, Shiraz, Siddur, Sjabuót, Sjokolade, Slaveri, Slektsforskning, Symbol, Synagoge, Talmud, Tanákh, Tefillin, Tempelet i Jerusalem, Teokrati, Tora, Tredje Mosebok, Universet, Vesten, Vestmuren, 1. århundre, 1878, 19. århundre. Utvid indeks (34 mer) »
Abrahamittisk religion
stjerne for Bahai Et kart som viser abrahamittiske religioners utbredelse i prosent per land. Abrahamittisk religion eller semittisk monoteistisk religion er betegnelse for monoteistiske religioner som har utspring i den semittiske tradisjonen som blir tilskrevet Abraham, en patriark som er omtalt i Toraen, Bibelen og Koranen.
Ny!!: Jødedom og Abrahamittisk religion · Se mer »
Aggada
Aggada eller Aggadah (arameisk אגדה: fortellinger, tradisjon; pl. Aggadot eller (askenasisk) Aggados) er jødiske religiøse tekster.
Ny!!: Jødedom og Aggada · Se mer »
Anarkisme
Bokstaven A i en ring er et sentralt symbol for anarksimen. Anarkisme er en politisk filosofi som mener staten er uønsket, unødvendig eller skadelig, og som går inn for å fjerne, eller i stor grad minske, alle former for maktstrukturer.
Ny!!: Jødedom og Anarkisme · Se mer »
Andre Mosebok
Andre Mosebok eller Eksodus (hebraisk: – Šĕmôṯ, «Navn»; gresk:, «Utferden»; latin: Exodus) er den andre boken i Bibelen.
Ny!!: Jødedom og Andre Mosebok · Se mer »
Antikkens Hellas
Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.
Ny!!: Jødedom og Antikkens Hellas · Se mer »
Babylon
Babylon var en akkadisk bystat opprettet i 1867 f.Kr.
Ny!!: Jødedom og Babylon · Se mer »
Bahai
Bábs gravmæle i Haifa i Israel Bahai er en monoteistisk religion etablert av Bahá'u'lláh i Persia i det 19. århundre, som fremhever den åndelige enheten av hele menneskeheten.
Ny!!: Jødedom og Bahai · Se mer »
Beta Israel
Etiopiske jøder, ''Beta Israel'', som steker brød, ''injera'', i Gonder i nordlige Etiopia. En enkel jødisk synagoge for Beta Israel i Etiopia Beta Israel (hebraisk: ביתא ישראל: Beta Israel, «Huset Israel»; Ge'ez: ቤተ እስራኤል Bēta 'Isrā'ēl) er det historiske navnet på det jødiske samfunnet i Etiopia, de fleste av disse lever i dag i Israel.
Ny!!: Jødedom og Beta Israel · Se mer »
Bibelen
Det eldste bevarte fragmentet av Det nye testamentet, Rylands Papyrus, datert til begynnelsen av det andre århundret. 1978-oversettelsen til norsk. Bibelen (gr. βιβλία biblia «bøker») er betegnelsen for de grunnleggende kanoniske skrifter i blant annet jødedommen og kristendommen, selv om den hebraiske (jødiske) bibel, også kalt Tanakh, ikke er identisk med den kristne bibel, som beskrives her.
Ny!!: Jødedom og Bibelen · Se mer »
De ti bud
Papyrusfragmenter med forskjellige religiøse tekster skrevet ned omkring år 200 f. Kr. viser en annen nummerekkefølge på budene. Jødisk pergament fra 1768 med de ti bud. Denne enkle treskulpturen av Moses fra en kirke i Rybnik i Polen viser tydelig oppdelinga av budene på steintavlene. De tre første bud handler om menneskenes forhold til Gud, mens de sju neste gjelder forholdet mellom mennesker. Profeten Moses med steintavlene der de de ti bud var risset inn, framstilt av den spanske maleren José de Ribera i 1638. Moses har to stråler ut av pannen. Dette fordi det i bibelteksten står: «Da han kom ned, lyste det av ansiktet hans, fordi Herren hadde talt med ham…» Michelangelos berømte skulptur av Moses fra 1545 viser profeten med kraftfulle horn i panna og to steintavler under armen. hebraiske skrifttegn. De ti bud, eller dekalogen, er en liste av korte religiøse og moralske leveregler.
Ny!!: Jødedom og De ti bud · Se mer »
Det gamle testamentet
Det gamle testamentet, forkortet GT, på latin Vetus Testamentum («Den gamle pakt»), er første del av kristendommens kanoniserte skrifter i Bibelen, og i hovedsak identisk med jødedommens hellige skrift.
Ny!!: Jødedom og Det gamle testamentet · Se mer »
Det mosaiske trossamfunn
Det mosaiske trossamfunn (også skrevet Det Mosaiske Trossamfund, DMT) er en fellesbenevnelse for det jødiske samfunn i Norge.
Ny!!: Jødedom og Det mosaiske trossamfunn · Se mer »
Dialektikk
Dialektikk er et filosofisk begrep som legger vekt på hvordan motsetninger går opp i en høyere enhet, skjemamessig i en form der en tese fører til utviklingen av en antitese og kampen mellom disse fører til en syntese, en høyere enhet som dermed blir en ny tese i en ny dialektisk prosess.
Ny!!: Jødedom og Dialektikk · Se mer »
Dogme
Dogme er det samme som læresetning.
Ny!!: Jødedom og Dogme · Se mer »
Egypt
Egypt, offisielt Den arabiske republikk(en) Egypt, er et land i Nordøst-Afrika, og delvis i Midtøsten på grunn av den tilhørende Sinaihalvøya.
Ny!!: Jødedom og Egypt · Se mer »
Eksil
type.
Ny!!: Jødedom og Eksil · Se mer »
Etnisitet
Euroasiatisk barn. Hvilken etnisitet som gutten eller andre identifiserer ham med, avhenges i hans omgivelser, lokalisering, kultur og en rekke andre faktorer. Etnisitet betegner felles særtrekk ved en gruppe mennesker som identifiserer gruppen som et folk.
Ny!!: Jødedom og Etnisitet · Se mer »
Fariseere
Jacopo Tintoretto, 1500-tallet Fariseere (gjennom gresk, fra hebraisk «avsondret»; på Jesu tid: jøde som holdt strengt på Moseloven og den muntlige lovtradisjonen), Bokmålsordboka var en filosofisk gren av jødedommen.
Ny!!: Jødedom og Fariseere · Se mer »
Gud
Michelangelo som en streng, eldre mann med skjegg. Detalj fra fresken ''Skapelsen av solen og månen'' (1512) i det Sixtinske kapell, Vatikanet. En gud eller guddom er en overnaturlig kraft eller åndsvesen som har stor makt over verden, og som ofte er både allmektig, allvitende og allestedsnærværende.
Ny!!: Jødedom og Gud · Se mer »
Halakhá
Tekst fra Talmud, en del av grunnlaget for halakhá, Halakhá (hebraisk:, eller bare, hălākhā, «livsførsel», fra halakh, «å gå, vandre») er den kollektive mengden jødiske, religiøse lover, avlevert fra den skriftlige Tora og muntlige Tora.
Ny!!: Jødedom og Halakhá · Se mer »
Hanukka
Hanukka, eller channukka, er en åtte dager lang jødisk høytid der man feirer gjeninnvielsen av tempelet i Jerusalem etter at makkabeerne hadde erobret byen i år 164 f.Kr. (Første Makkabeerbok 4:52-59).
Ny!!: Jødedom og Hanukka · Se mer »
Haredisk jødedom
Haredisk jødedom eller ultraortodoks jødedom er en konservativ fløy av ortodoks jødedom som har et fundamentalistisk syn på den religiøse tradisjonen og som oftest er sterke motstandere av sekularisme og i større eller mindre grad andre sider ved det moderne vestlige samfunnet.
Ny!!: Jødedom og Haredisk jødedom · Se mer »
Humanistisk jødedom
Humanistisk jødedom, er den formen for livssyn hvor man har et humanistisk syn på livet, men likevel troen på Gud og/eller de jødiske idealene.
Ny!!: Jødedom og Humanistisk jødedom · Se mer »
Iran
Den islamske republikk Iran (persisk: جمهوری اسلامی ایران), før 1935 kjent under navnet Persia, er en stat i Vest-Asia/Midtøsten. Landet grenser til Pakistan og Afghanistan i øst, Turkmenistan, Aserbajdsjan (Nakhitsjevan autonome republikk) og Armenia i nord og Tyrkia og Irak (Kurdistans regionale regjering) i vest. Iran har kystlinje langs Persiagulfen og Omanbukta i sør og Det kaspiske hav i nord.https://gov.krd/english/ -->.
Ny!!: Jødedom og Iran · Se mer »
Islam
Islam (arabisk) er en monoteistisk religion, og den yngste blant de store verdensreligionene.
Ny!!: Jødedom og Islam · Se mer »
Jøder
Jøder er medlemmer av religionen jødedom og/eller medlemmer av en folkegruppe som nedstammer fra israelittene, og som i utgangspunktet praktiserer religionen jødedom.
Ny!!: Jødedom og Jøder · Se mer »
Jerusalem
Jerusalem er en by i det historiske landskapet som er kjent som Judea og Palestina.
Ny!!: Jødedom og Jerusalem · Se mer »
Jom kippúr
Den polsk-jødiske Maurycy Gottliebs oljemaleri «Bedende jøder i synagogen på jom kippúr» fra 1878. Kippúr, eller jom kippúr, er den jødiske forsoningsdagen, som faller på den tiende dagen av måneden tisjré.
Ny!!: Jødedom og Jom kippúr · Se mer »
Jul
Jesu Kristi fødsel. Bildet viser Albrecht Dürers maleri «Jesu fødsel» fra 1503. Julenissen har blitt det fremste folkereligiøse og ikke-religiøse symbolet på – og personifikasjonen av – vestlig julefeiring. Tegningen er fra 1800-tallet og viser en gammeldags ''Father Christmas'' med granbar eller kristtorn i håret, julemat og et barn i armene, ridende på en julebukk i et vinterlandskap. Jul er i dag en årlig høytid til minne om Jesu fødsel, en av de største høytidene innen kristendommen.
Ny!!: Jødedom og Jul · Se mer »
Kabbala
Brev fra Himmelen, av rabbineren Nachmanides. Kabbala (hebraisk) er en fortolkning eller utlegning (eksegese, hermeneutisk nøkkel), til Tora (den hebraiske Bibelen).
Ny!!: Jødedom og Kabbala · Se mer »
Karaitter
Karaittene eller kareerne er en religiøs jødisk gruppe.
Ny!!: Jødedom og Karaitter · Se mer »
Ketuvim
Ketuvím eller Ketubím (hebraisk), eller Skriftene, er den tredje hoveddelen av Tanákh, eller den jødiske Bibelen.
Ny!!: Jødedom og Ketuvim · Se mer »
Konservativ jødedom
Konservativ jødedom er en retning innen jødedommen som ønsker å tilpasse seg moderne liv og adferd, men samtidig å holde fast ved den jødiske Toraen og Halakha.
Ny!!: Jødedom og Konservativ jødedom · Se mer »
Konversjon (religion)
type.
Ny!!: Jødedom og Konversjon (religion) · Se mer »
Kristendom
Kristendom er en monoteistisk religion utgått fra jødedommen basert på livet og læren til Jesus Kristus.
Ny!!: Jødedom og Kristendom · Se mer »
Kultur
Kultur (latin: colere eller cultura, «dyrke», «bearbeide» eller «kultivere») er et mye brukt, men vanskelig definert uttrykk med flere betydninger.
Ny!!: Jødedom og Kultur · Se mer »
Løvhyttefesten
hasidisk rabbiner i Montréal bærer og rister de fire slagene. Bukhariske jøder feirer sukkót, ca. 1900. Løvhyttefesten (hebraisk סֻכּוֹת sukkót eller סוּכּוֹת sukkōt) er en jødisk høytid som varer i syv dager fra den 15.
Ny!!: Jødedom og Løvhyttefesten · Se mer »
Makkabeerne
Makkabeerne har sitt navn etter den store jødiske opprørshelten Judas Makkabeus, her representert med sverd. Makkabeerne (hebraisk: מכבים eller Maqabim, מקבים, Machabi eller Machado fra latin (marculatum) som betyr «Hammer» (gresk: Μακκαβαῖοι, /makav'εï/) var en jødisk slekt, hasmoneerne, og det generelle navnet på en jødisk opprørshær som tok kontroll over Judea som til da, på midten av 200-tallet f.Kr., hadde vært underlagt det hellenistiske Selevkideriket. Makkabeerne grunnla det hasmoneiske dynasti som styrte Judea fra 164 f.Kr. til 63 f.Kr. Dynastiet sikret jødisk religionspraksis, økte omfanget og grensene til Israels land, og reduserte innflytelsen til hellenistisk sivilisasjon og hellenistisk jødedom. Som familie og dynasti begynte makkabeerne med det jødiske opprøret ved presten Mattatias som i 167 f.Kr. rasende slo hjel en hellenistisk representant og øvrighetsperson fra Selevkideriket som hadde forlangt at han skulle ofre til de greske guder. Det synes som om det var Mattatias' sønn, Judas makkabeeren, som kom til å skape navnet eller ble assosiert med det, muligens grunnet hans råskap i krig og ved at han svingte en hammer eller en slegge. Flere av slektens medlemmer ble deretter høvdinger og ledere i Judea, samtidig som de innehadde stillingen som yppersteprester.
Ny!!: Jødedom og Makkabeerne · Se mer »
Menora
yarmulk. En menora eller menorah (hebraisk: מנורה) er en syvarmet lysestake som ble brukt i tempelet.
Ny!!: Jødedom og Menora · Se mer »
Misjná
Jødisk bokrull med lovtekster. Misjná (også Mishna, Mischná eller Mishná; hebraisk, «studier ved gjentakelse») er en av jødedommens religiøse tekstsamlinger, og inngår som en av to deler av Talmud.
Ny!!: Jødedom og Misjná · Se mer »
Mizrahisk jødedom
Mizrahisk jødedom er en fellesbetegnelse for de tradisjonene av jødedommen som stammer fra Midtøsten, med hovedvekt på området fra Egypt til Irak og Den arabiske halvøya.
Ny!!: Jødedom og Mizrahisk jødedom · Se mer »
Monoteisme
Monoteisme (fra nylatin monotheismus; av monos, «alene, eneste», og en avledning av gresk theos, «gud»), NAOB, Online Etymology Dictionary er den religiøse troen og forestillingen på at det bare er én guddom, et all-høyeste vesen som er universelt referert til som Gud.
Ny!!: Jødedom og Monoteisme · Se mer »
Nasjon
Nasjon (av latin natio.
Ny!!: Jødedom og Nasjon · Se mer »
Nasjonalisme
2. verdenskrig Nasjonalisme er en politisk ideologi som henspiller på at folk skal ha selvbestemmelse i sin egen stats dannelse og forsvar av absolutt suverenitet.
Ny!!: Jødedom og Nasjonalisme · Se mer »
Nasjonalromantikken
Thomas Fearnley, «Labrofossen», Lillehammer kunstmuseum. Adolph Tidemand og Hans Gude, «Brudeferden i Hardanger», Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design Nasjonalromantikken (også kalt Heidelbergromantikk) var en kulturhistorisk periode som oppstod i Tyskland på 1800-tallet.
Ny!!: Jødedom og Nasjonalromantikken · Se mer »
Nebiim
Neviím (hebraisk:, Nevi'im), eller Profetene, utgjør den andre av tre hoveddeler av Tanákh, eller den hebraiske Bibelen.
Ny!!: Jødedom og Nebiim · Se mer »
Okkupasjon
C. Hill, 2008 Okkupasjon (fra latin tilegnelse) innebærer å fysisk ta besettelse over et landområde eller gods.
Ny!!: Jødedom og Okkupasjon · Se mer »
Oldtidens Egypt
pyramidene på Gizaplatået er blant de mest gjenkjennbare symboler på oldtidens egyptiske sivilisasjon. Oldtidens Egypt er den tidlige egyptiske sivilisasjon i det nordøstlige Afrika, konsentrert langs de nedre delene av Nildalen.
Ny!!: Jødedom og Oldtidens Egypt · Se mer »
Opplysningstiden
Omslaget til Encyclopédie (1772), tegnet av Charles-Nicolas Cochin og gravert av Bonaventure-Louis Prévost, og ladet med symbolisme: figuren i midten er sannheten, omgitt av et skinnende lys (opplysningstidens sentrale symbol). Figurene til høyre er fornuft og filosofi som river ned sløret foran sannheten. Opplysningstiden var en samfunnskritisk åndsretning i Europa på 1700-tallet (fra 1688 til 1789) som uttrykte en tro på alle menneskers evner og fremmet renessansens humanistiske idealer i et samfunnsmessig perspektiv.
Ny!!: Jødedom og Opplysningstiden · Se mer »
Ortodoks jødedom
Ortodokse jøder i Leopoldstadt i 1915. Ortodoks jødedom er en retning innen jødedommen som ser på halakhá (de jødiske lovene i Tora) som absolutt bindende, overordnet og i alle hovedtrekk statisk lovsystem for det jødiske folket.
Ny!!: Jødedom og Ortodoks jødedom · Se mer »
Påske
Jesu død og oppstandelse, med oppshystandelsesshyfesten som selve høyde­punktet. Bildet viser den korsfestede Jesus og er malt av Diego Velázquez (1599–1660). Påsken er den mest sentrale av de kristne høytidene i kirkeåret, både for den romersk-katolske, den ortodokse og de protestantiske kirkene.
Ny!!: Jødedom og Påske · Se mer »
Perserriket
Perserriket henviser til et antall historiske dynastier som har hersket over landet Iran.
Ny!!: Jødedom og Perserriket · Se mer »
Pesach
Et bord satt opp for feiring av ''pesach'', den jødiske påske. Pesach (hebraisk:, pesaḥ), også kalt for jødisk påske, er den høytiden som regnes som den viktigste jødiske helligdagen.
Ny!!: Jødedom og Pesach · Se mer »
Rabbanittisk jødedom
Rabbanittisk jødedom er den hovedretningen av jødedommen som regner Misjná og Talmúd som religiøst autoritative skrifter ved siden av Tanákh.
Ny!!: Jødedom og Rabbanittisk jødedom · Se mer »
Reformjødedom
«Israelitischer Tempel Poolstraße», Hamburg Reformjødedom eller liberal jødedom ser den jødiske tradisjonen i lys av historien og vil tilpasse den til samtiden.
Ny!!: Jødedom og Reformjødedom · Se mer »
Rekonstruksjonistisk jødedom
Rekonstruksjonistisk jødedom er en retning av rabbanittisk jødedom som er karakterisert ved.
Ny!!: Jødedom og Rekonstruksjonistisk jødedom · Se mer »
Religion
Religion (fra latin religio, «gudsfrykt, fromhet, tilbedelse, forpliktelse», avledet av verbet ligare, «å knytte seg til noe») er en fellesbetegnelse for ulike trosforestillinger og kulturelle handlinger som forutsetter at virkeligheten omfatter mer enn den fysiske, målbare verden.
Ny!!: Jødedom og Religion · Se mer »
Renessansen
Freske fra BrancacciKapellet i Santa Maria del Carmine i Firenze malt av Masaccio Freske fra BrancacciKapellet i Santa Maria del Carmine i Firenze malt av Masaccio Santa Maria Novella i Firenze, Eksempel på renessansearkitektur ''Damen med røyskatten'' (1490-91) er malt av Leonardo da Vinci og henger i Czartoryski Museum i Kraków. Det er egentlig et portrett av Cecilia Gallerani. Renessansen (fra fransk Renaissance, «gjenfødelse») er et begrep som brukes om en periode, men også en åndelig strømning og retning i kunsten og arkitekturen i Vest-Europa som oppsto i Italia på 1350-tallet med diktsamlingen Canzoniere av Francesco Petrarca.
Ny!!: Jødedom og Renessansen · Se mer »
Romerriket
No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.
Ny!!: Jødedom og Romerriket · Se mer »
Rosj hasjaná
Tradisjonell mat ved høytiden Rosj hasjaná eller rosh hashana (hebraisk rōš haššānā) er jødisk nyttår og feires på den 1.
Ny!!: Jødedom og Rosj hasjaná · Se mer »
Sabbat (jødisk)
Borddekning på sabbaten. Sabbat er en betegnelse på en ukentlig hviledag som en høyere makt har pålagt menneskene å overholde.
Ny!!: Jødedom og Sabbat (jødisk) · Se mer »
Saddukeere
Saddukeerne (hebraisk:, Ṣĕdûqîm) var en sekt, eller jødisk gruppering som var aktiv i Judea, som var aktive fra 100-tallet f.Kr.
Ny!!: Jødedom og Saddukeere · Se mer »
Samaritaner
En samaritan viser frem den samaritanske toráen. Samaritaner (hebraisk:, Shamerim; gresk: samarítæs) er en etniskreligiøs gruppe.
Ny!!: Jødedom og Samaritaner · Se mer »
Shiraz
Shiraz (persisk شیراز) er en by i det sørvestlige Iran (Persia).
Ny!!: Jødedom og Shiraz · Se mer »
Siddur
צבי הרדוף Siddúr (hebraisk el.) er en jødisk bønnebok for hverdager og/eller shabbát.
Ny!!: Jødedom og Siddur · Se mer »
Sjabuót
Illustrasjon av sjabuotfeiring fra 1724. Sjabuót eller sjavuót (fra hebraisk, šābu‘ōt), også kalt ukefesten eller jødisk pinse, er en jødisk høytid som finner sted syv uker (49 dager) etter pesach (påske).
Ny!!: Jødedom og Sjabuót · Se mer »
Sjokolade
Sjokolade er et næringsmiddel der de viktigste ingrediensene er kakaomasse, kakaofett og sukker.
Ny!!: Jødedom og Sjokolade · Se mer »
Slaveri
Proklamasjon fra Victor Hughes om forbud mot slaveri på øya Guadeloupe i Vest-India, 1. november 1794. Slaveri eller trelldom er når et menneske innehar juridisk eiendomsrett til et annet menneske.
Ny!!: Jødedom og Slaveri · Se mer »
Slektsforskning
Hertug av Württemberg, sitt stamtre. Slektsforskning, slektsgransking, ættegransking og genealogi (fra gresk γενεά, genea: herkomst og λόγος, logos: læren om) er betegnelser på den samme aktiviteten som går ut på å skaffe seg kunnskap om enkeltpersoners eller familiers avstamning.
Ny!!: Jødedom og Slektsforskning · Se mer »
Symbol
Religiøse symboler i form av grafiske tegn: Øverste linje (fra venstre): Kristendom (gresk kors), jødedom (Davidstjerne), hinduisme (om), Bahai Nest øverste linje: Islam, hedenske religioner (solkors), kinesiske religioner, særlig taoisme (yin og yang), shinto (torii) Nest nederste linje: Buddhisme, sikhisme, jainisme (både svastika og ahimsa-symbolet) Nederste linje: Ayyavazhi, wicca (Diane de Poitiers' emblem), kristendommen (mantuansk kors), polsk naturreligion (Ręce Boga) de tyske nazistene før og under den annen verdenskrig, og et enkelt, grafisk tegn har dermed fått voldsom, følelsesmessig symbolkraft. Bildet viser et hakekors brukt som dekor, kanskje uten symbolsk betydning, på keramikk fra den minoiske kulturen på Kreta et par tusen år før Kristi fødsel. Totenkopf-regimentet'' ektesenga. Hunden symboliserer trofashet. Et symbol er et tegn, en gjenstand, eller en handling som har en dypere mening, det vil si noe som henviser til eller representerer noe annet enn seg selv, og som dette på en konkret måte.
Ny!!: Jødedom og Symbol · Se mer »
Synagoge
Det mosaiske trossamfunns synagoge i Bergstien i Oslo; oppført 1918; arkitekt Herman Herzog; innvidd 21. mai 1920. Tekst over inngangen: «Dette skal være et bønnens hus for alle folkeslag.» Neue Synagoge i Berlin Synagoge (fra gresk συναγωγή) er den generelle termen for jødiske bønne- og forsamlingshus.
Ny!!: Jødedom og Synagoge · Se mer »
Talmud
Et helt sett av Babylonia Talmud (''Talmud Bavli''). Nest etter Tanákh er Babylonia Talmud jødedommens viktigste helligste tekst. Talmud (hebraisk תַּלְמוּד) er den store samlingen av sitater og uttalelser av jødiske rabbinere, som i tillegg til Tanákh har betydning for jødedommen i dag.
Ny!!: Jødedom og Talmud · Se mer »
Tanákh
En bokrull med Tanákh Tanákh (hebraisk) er det mest brukte jødiske navnet for Den hebraiske Bibelen.
Ny!!: Jødedom og Tanákh · Se mer »
Tefillin
Tefillín (på hebraisk תְּפִלִּין), fylakterier (fra gresk phylakterion, «beskyttende amulett») eller bønneremmer er to små lærbokser som inneholder den jødiske bønnen Sjemáng Jisraél og tre andre tekster fra Bibelen.
Ny!!: Jødedom og Tefillin · Se mer »
Tempelet i Jerusalem
''Ødeleggelsen av tempelet i Jerusalem'', maleri av Francesco Hayez Tempelet i Jerusalem var israelittenes viktigste helligdom i oldtiden.
Ny!!: Jødedom og Tempelet i Jerusalem · Se mer »
Teokrati
Teokrati, som betyr «gudestyre», er et begrep som blir brukt for å beskrive en ideologi hvor Gud har den høyeste autoritet, i praksis er det prestene som har autoriteten på vegne av Gud.
Ny!!: Jødedom og Teokrati · Se mer »
Tora
Torarull ved Glockengasse-synagogen (rekonstruksjon), Köln Tora (hebraisk) er det hebraiske navnet for de fem Mosebøkene, og jødenes hellige skrifter.
Ny!!: Jødedom og Tora · Se mer »
Tredje Mosebok
Tredje Mosebok eller Leviticus (hebraisk: – Wayyiqrâ, «Og ropte») er den tredje boken i Bibelen, både i den jødiske tora og det kristne Gamle testamente.
Ny!!: Jødedom og Tredje Mosebok · Se mer »
Universet
Diagrammer over universet i ''Det katalanske atlaset'' fra det 14. århundret Universet er alt som eksisterer av tid og rom, og innholdet i rommet, herunder materie og stråling.
Ny!!: Jødedom og Universet · Se mer »
Vesten
Vesten, vesterlandene eller den vestlige verden, også Oksidenten (av latin occidens: «solnedgang», «vest») eller Aftenlandet (av tysk Abendland), betegner alt etter sammenhengen forskjellige land særlig i Europa og Amerika tatt under ett, ofte med grunnlag i noe som verdimessig, kulturelt eller åndshistorisk, forfatningsmessig eller økonomisk, stormakt- eller geopolitisk menes å angå, karakterisere eller ha utspring i disse landene.
Ny!!: Jødedom og Vesten · Se mer »
Vestmuren
Vestmuren right Vestmuren, også (blant ikke-jøder) kalt Klagemuren (hebraisk), på arabisk Ḥā'iṭ al-Burāq, er en rest av støttemuren etter det jødiske Tempelet i Jerusalem.
Ny!!: Jødedom og Vestmuren · Se mer »
1. århundre
1.
Ny!!: Jødedom og 1. århundre · Se mer »
1878
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Jødedom og 1878 · Se mer »
19. århundre
Kolonimaktenes områder 1898 Det 19.
Ny!!: Jødedom og 19. århundre · Se mer »
Omdirigeringer her:
Den mosaiske tro, Jødedommen, Jødisk, Jødisk språk, Jødiske, Mosaisk, Mosaiske, Mosaittisk, Mosaittiske.