Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Jødisk historie og Midtøsten-konflikten
Jødisk historie og Midtøsten-konflikten har 46 ting til felles (i Unionpedia): Aleksander den store, Assyria, Østromerriket, Babylonia, Balfourerklæringen i 1917, Bar Kokhba-opprøret, Bibelen, Den arabisk-israelske krig i 1948, Det osmanske rike, Egypt, Gazastripen, Hellenisme, Herbert Samuel, Irak, Iran, Israel, Israelitter, Jaffa, Jøder, Jerusalem, Jom kippur-krigen, Jordan, Josva, Kalif, Kanaan, Kong David, Kongedømmet Israel, Kongedømmet Judea, Libanon, Libanon-krigen (2006), ..., Libanon-krigen 1982, Middelhavet, Moses, Nasjonalisme, Perserriket, Romerriket, Salomo, Sasanideriket, Saul, Seksdagerskrigen, Selevkideriket, Sionisme, Suezkrisen, Syria, Tyrkia, Vestbredden. Utvid indeks (16 mer) »
Aleksander den store
Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.
Aleksander den store og Jødisk historie · Aleksander den store og Midtøsten-konflikten ·
Assyria
En assyrisk statue fra utgravingsstedet Korshabad (Louvre) Assyria (gammelsyrisk: ܐܬܘܖ) var i oldtiden betegnelsen på området ved Tigris hvor oldtidens assyriske folk bodde.
Assyria og Jødisk historie · Assyria og Midtøsten-konflikten ·
Østromerriket
Det bysantinske riket, ofte kalt Det østromerske riket, (lat.: Imperium Romanum, gr.: Βασιλεία τῶν Ῥωμαίων) var et resultat av keiser Konstantin den stores opprettelse av Konstantinopel som Romerrikets andre hovedstad i 330.
Østromerriket og Jødisk historie · Østromerriket og Midtøsten-konflikten ·
Babylonia
Babylonia var et oldtidsrike i Mesopotamia (det moderne Irak).
Babylonia og Jødisk historie · Babylonia og Midtøsten-konflikten ·
Balfourerklæringen i 1917
Balfour og erklæringen Balfourerklæringen var et brev den britiske utenriksministeren Arthur Balfour skrev til den engelske sionistlederen Lord Rothschild i 1917.
Balfourerklæringen i 1917 og Jødisk historie · Balfourerklæringen i 1917 og Midtøsten-konflikten ·
Bar Kokhba-opprøret
En idealisert framstilling av Bar Kokhba-opprøret, Arthur Szyk, 1927 Bar Kokhba-opprøret (מרד בר כוכבא; Mered Bar Kokhba) var et opprør blant jøder i den romerske provinsen Judea (Judæa eller Iudaea), ledet av Simon bar Kokhba, mot Romerriket.
Bar Kokhba-opprøret og Jødisk historie · Bar Kokhba-opprøret og Midtøsten-konflikten ·
Bibelen
Det eldste bevarte fragmentet av Det nye testamentet, Rylands Papyrus, datert til begynnelsen av det andre århundret. 1978-oversettelsen til norsk. Bibelen (gr. βιβλία biblia «bøker») er betegnelsen for de grunnleggende kanoniske skrifter i blant annet jødedommen og kristendommen, selv om den hebraiske (jødiske) bibel, også kalt Tanakh, ikke er identisk med den kristne bibel, som beskrives her.
Bibelen og Jødisk historie · Bibelen og Midtøsten-konflikten ·
Den arabisk-israelske krig i 1948
Den arabisk-israelske krig i 1948 (arabisk: النكبة, «al-Nakba», hebraisk: מלחמת השחרור, kalt selvstendighetskrigen eller frihetskrigen) er betegnelsen for den første av en serie væpnede konflikter mellom staten Israel, palestinerne og de arabiske nabolandene.
Den arabisk-israelske krig i 1948 og Jødisk historie · Den arabisk-israelske krig i 1948 og Midtøsten-konflikten ·
Det osmanske rike
Det osmanske rike eller Det ottomanske rike var et imperium sentrert rundt det østlige Middelhavet fra 1299 til 1923.
Det osmanske rike og Jødisk historie · Det osmanske rike og Midtøsten-konflikten ·
Egypt
Egypt, offisielt Den arabiske republikk(en) Egypt, er et land i Nordøst-Afrika, og delvis i Midtøsten på grunn av den tilhørende Sinaihalvøya.
Egypt og Jødisk historie · Egypt og Midtøsten-konflikten ·
Gazastripen
Gazastripen Gazastripen er en smal landstripe på østkysten av Middelhavet.
Gazastripen og Jødisk historie · Gazastripen og Midtøsten-konflikten ·
Hellenisme
Hellenisme eller hellenistisk tid i gresk historie var perioden mellom Aleksander den stores død i 323 f.Kr., og framveksten av Romerriket i den østlige delen av Middelhavet som betegnet ved slaget ved Actium i 31 f.Kr. og den påfølgende romerske erobringen av ptolemeiske Egypt året etter.
Hellenisme og Jødisk historie · Hellenisme og Midtøsten-konflikten ·
Herbert Samuel
Herbert Louis Samuel, 1.
Herbert Samuel og Jødisk historie · Herbert Samuel og Midtøsten-konflikten ·
Irak
Irak, offisielt Republikken Irak, er et land i Midtøsten.
Irak og Jødisk historie · Irak og Midtøsten-konflikten ·
Iran
Den islamske republikk Iran (persisk: جمهوری اسلامی ایران), før 1935 kjent under navnet Persia, er en stat i Vest-Asia/Midtøsten. Landet grenser til Pakistan og Afghanistan i øst, Turkmenistan, Aserbajdsjan (Nakhitsjevan autonome republikk) og Armenia i nord og Tyrkia og Irak (Kurdistans regionale regjering) i vest. Iran har kystlinje langs Persiagulfen og Omanbukta i sør og Det kaspiske hav i nord.https://gov.krd/english/ -->.
Iran og Jødisk historie · Iran og Midtøsten-konflikten ·
Israel
Israel, offisielt Staten Israel, er et land i Sørvest-Asia, på den sørøstlige middelhavskysten.
Israel og Jødisk historie · Israel og Midtøsten-konflikten ·
Israelitter
Veggmosaikk i en synagoge i Jerusalem som viser til de tolv stammene til israelittene, et hebraisktalende folk i oldtidens Midtøsten. Israelitter var et hebraisktalende folk i oldtidens Midtøsten som var bosatt i Israels land i løpet av den monarkiske tid (1000-tallet f.Kr. til 600-tallet f.Kr.). Israelitter er bokstavelig en sønn eller etterkommer av patriarken Jakob, også kalt for «Israel» i Bibelen.
Israelitter og Jødisk historie · Israelitter og Midtøsten-konflikten ·
Jaffa
Jaffa (hebraisk:, Yafo; arabisk: يافا, Yāfā) er en del av den israelske kommunen Tel Aviv-Jaffa og en historisk havneby ved Middelhavet.
Jødisk historie og Jaffa · Jaffa og Midtøsten-konflikten ·
Jøder
Jøder er medlemmer av religionen jødedom og/eller medlemmer av en folkegruppe som nedstammer fra israelittene, og som i utgangspunktet praktiserer religionen jødedom.
Jøder og Jødisk historie · Jøder og Midtøsten-konflikten ·
Jerusalem
Jerusalem er en by i det historiske landskapet som er kjent som Judea og Palestina.
Jødisk historie og Jerusalem · Jerusalem og Midtøsten-konflikten ·
Jom kippur-krigen
Jom kippur-krigen (oktoberkrigen) utspant seg i 1973 mellom Israel på den ene siden og Egypt og Syria på den andre.
Jødisk historie og Jom kippur-krigen · Jom kippur-krigen og Midtøsten-konflikten ·
Jordan
Jordan (arabisk:الأردنّ, translitterert som), offisielt Det hasjimittiske kongerike Jordan, er et arabisk land i Midtøsten/Vest-Asia som grenser til Syria i nord, Irak i nordøst, Israel og palestinske territorier i vest og Saudi-Arabia i sørøst.
Jødisk historie og Jordan · Jordan og Midtøsten-konflikten ·
Josva
''Moses og budbringerne fra Kanaan'', oljemaleri av Giovanni Lanfranc. Josva og vindruene fra Kanaan, slik James Jacques Joseph Tissot tenkte seg det. Josva (hebraisk: – Yĕhôšúaʿ; gresk: – Iēsoûs) er en person i Tora og Det gamle testamente og var den som undersøkte Kanaan som israelittenes lovede land, ifølge Fjerde Mosebok og noen avsnitt som Moses' medhjelper.
Jødisk historie og Josva · Josva og Midtøsten-konflikten ·
Kalif
Kalif (خليفة) er opprinnelig tittelen på muslimenes øverste leder etter profeten Muhammeds død.
Jødisk historie og Kalif · Kalif og Midtøsten-konflikten ·
Kanaan
Ifølge Toraen var Kanaan et rikt og fruktbart land som «fløt av melk og honning» slik det er framstilt i «Kanaans druer» av James Jacques Joseph Tissot, ca. 1896-1902. Kanaan (fønikisk: 𐤊𐤍𐤏𐤍; hebraisk: – Kĕnáʿan, i pausa – Kĕnā́ʿan; gresk: – Khanáan) er et gammelt navn på landet vest for elven Jordan, senere stort sett det samme som landområdet som i dag utgjør Israel, Libanon, Palestina foruten tilgrensende kystområder og deler av Jordan, Syria og nordøstlige Egypt.
Jødisk historie og Kanaan · Kanaan og Midtøsten-konflikten ·
Kong David
David (hebraisk: – Dāwiḏ eller – Dāwîḏ, «elsket»/«onkel»; gresk: – Dauíd; arabisk: دَاوُود – Dāwūd) var den andre kongen av det forente kongedømme Israel i henhold til Bibelen.
Jødisk historie og Kong David · Kong David og Midtøsten-konflikten ·
Kongedømmet Israel
Kongedømmet Israel kan bety.
Jødisk historie og Kongedømmet Israel · Kongedømmet Israel og Midtøsten-konflikten ·
Kongedømmet Judea
Nabatu-stammer Kongedømmet Judea (hebraisk מַלְכוּת יְהוּדָה, Malḫut Yəhuda eller Malḵûṯ Yəhûḏāh) (ca. 930–586 f.Kr.) var i jernalderen et kongerike i sør i Midtøsten.
Jødisk historie og Kongedømmet Judea · Kongedømmet Judea og Midtøsten-konflikten ·
Libanon
Republikken Libanon er et land i Midtøsten med kystlinje i vest mot Middelhavet.
Jødisk historie og Libanon · Libanon og Midtøsten-konflikten ·
Libanon-krigen (2006)
Libanon-krigen eller Israel–Libanon-krigen 2006 (også kjent som «julikrigen» i Libanon og «den andre Libanon-krigen» i Israel) var en militær konflikt i Libanon og nordlige deler av Israel, som primært stod i mellom Hezbollah-militsen og Israel.
Jødisk historie og Libanon-krigen (2006) · Libanon-krigen (2006) og Midtøsten-konflikten ·
Libanon-krigen 1982
Libanon-krigen 1982 (hebraisk: מלחמת לבנון הראשונה, Milhemet Levanon Harishona), (arabisk: الإجتياح, Al-ijtiyāḥ, «Invasjonen»), offisielt kalt Operasjon Fred for Galilea (hebraisk: מבצע שלום הגליל, eller מבצע של"ג Mivtsa Shlom HaGalil eller Mivtsa Sheleg) i Israel og senere Libanon-krigen og den første Libanon-krigen begynte den 6. juni 1982 da Israel invaderte det sørlige Libanon.
Jødisk historie og Libanon-krigen 1982 · Libanon-krigen 1982 og Midtøsten-konflikten ·
Middelhavet
Middelhavet er havet mellom Europa, Afrika og Asia, med et areal på ca.
Jødisk historie og Middelhavet · Middelhavet og Midtøsten-konflikten ·
Moses
Moses (מֹשֶׁה, Móshe; gresk: Mωϋσῆς, Mōÿsēs; latin: Moyses; arabisk Mûsa) var ifølge fortellingene i de fem Mosebøkene (kalt Tora på hebraisk) en jødisk profet, religiøs leder og lovgiver som grunnla den israelittiske nasjonen.
Jødisk historie og Moses · Midtøsten-konflikten og Moses ·
Nasjonalisme
2. verdenskrig Nasjonalisme er en politisk ideologi som henspiller på at folk skal ha selvbestemmelse i sin egen stats dannelse og forsvar av absolutt suverenitet.
Jødisk historie og Nasjonalisme · Midtøsten-konflikten og Nasjonalisme ·
Perserriket
Perserriket henviser til et antall historiske dynastier som har hersket over landet Iran.
Jødisk historie og Perserriket · Midtøsten-konflikten og Perserriket ·
Romerriket
No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.
Jødisk historie og Romerriket · Midtøsten-konflikten og Romerriket ·
Salomo
Salomo og dronningen av Saba, maleri av Giovanni Demin (1789–1859) Salomo (hebraisk: – Šĕlōmô, «fred»; gresk: – Solomṓn; arabisk: سُلَيْمَان – Sulaymān) var ifølge Bibelen sønn av David og hans etterfølger på tronen.
Jødisk historie og Salomo · Midtøsten-konflikten og Salomo ·
Sasanideriket
Sasanideriket eller det nypersiske riket, kjent blant dets innbyggere som Ērānshahr Pahlaviskrift stavet: og på middelpersisk som Ērān, var det siste persiske (iranske) riket før islam.
Jødisk historie og Sasanideriket · Midtøsten-konflikten og Sasanideriket ·
Saul
Saul (også Saul ben Kisj; hebraisk: – Šāʾûl, «Etterspurt»; gresk: Σαούλ; latin: Saul) (1079–1010 f.Kr.) var den muligens fiktive første kongen for Det forente kongedømme Israel og regjerte i 40 år fra 1047 til 1010 f.Kr., i henhold til Den hebraiske Bibelen.
Jødisk historie og Saul · Midtøsten-konflikten og Saul ·
Seksdagerskrigen
Seksdagerskrigen var en kortvarig, men intens krig som foregikk i Midtøsten i 1967.
Jødisk historie og Seksdagerskrigen · Midtøsten-konflikten og Seksdagerskrigen ·
Selevkideriket
Selevkideriket (gresk: Σελεύκεια, Seleύkeia) var en gresk-makedonsk hellenistisk stat som ble opprettet av Selevkos I Nikator i kjølvannet av fragmenteringen av Aleksander den stores veldige rike som fulgte hans død.
Jødisk historie og Selevkideriket · Midtøsten-konflikten og Selevkideriket ·
Sionisme
En artikkel av Theodor Herzl i ''The Jewish Chronicle'' i 1896 Sionisme (hebraisk: , Tsiyonut; arabisk: صهيونية, Ṣahyūniyya) er en form for jødisk nasjonalisme, som hevder at det jødiske folk utgjør en etnisk/nasjonal gruppe med rett til hele eller deler av det historiske landskapet Palestina med hovedvekt på Jerusalem, definert som Israels land.
Jødisk historie og Sionisme · Midtøsten-konflikten og Sionisme ·
Suezkrisen
Suezkrisen oppstod i 1956 etter at den egyptiske lederen Gamal Abdel Nasser nasjonaliserte Suezkanalen.
Jødisk historie og Suezkrisen · Midtøsten-konflikten og Suezkrisen ·
Syria
Syria, offisielt Den arabiske republikk Syria, er en stat i Midtøsten.
Jødisk historie og Syria · Midtøsten-konflikten og Syria ·
Tyrkia
Tyrkia, offisielt Republikken Tyrkia, er en stat som strekker seg over den anatoliske halvøya i det sørvestlige Asia/Midtøsten og Balkanhalvøya i det sørlige Europa.
Jødisk historie og Tyrkia · Midtøsten-konflikten og Tyrkia ·
Vestbredden
Kart over Vestbredden Vestbredden (Cisjordan) er et landområde i Palestina, vest for elven Jordan.
Jødisk historie og Vestbredden · Midtøsten-konflikten og Vestbredden ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Jødisk historie og Midtøsten-konflikten
- Det de har til felles Jødisk historie og Midtøsten-konflikten
- Likheter mellom Jødisk historie og Midtøsten-konflikten
Sammenligning mellom Jødisk historie og Midtøsten-konflikten
Jødisk historie har 305 relasjoner, mens Midtøsten-konflikten har 162. Som de har til felles 46, er den Jaccard indeksen 9.85% = 46 / (305 + 162).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Jødisk historie og Midtøsten-konflikten. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
