Likheter mellom Jødisk historie og Selevkideriket
Jødisk historie og Selevkideriket har 23 ting til felles (i Unionpedia): Aleksander den store, Alexandria, Anatolia, Antikkens Hellas, Antiokia ved Orontes, Antiokos IV Epifanes, Arkeologi, Babylonia, Den arabiske halvøy, Gresk, Hellenisme, Iran, Jødedom, Jøder, Koilesyria, Levanten, Makkabeerne, Oldtidens Egypt, Perserriket, Pompeius, Romerriket, Syria, Tigris.
Aleksander den store
Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.
Aleksander den store og Jødisk historie · Aleksander den store og Selevkideriket ·
Alexandria
Alexandria (gresk Αλεξάνδρεια, koptisk: Rakotə, arabisk: الإسكندرية Al-ʼIskandariya), populært kalt «Middelhavets perle», er den nest største byen og et betydelig økonomisk senter i Egypt.
Alexandria og Jødisk historie · Alexandria og Selevkideriket ·
Anatolia
Anatolia ligger sørøst for Bosporos, mellom Svartehavet og Middelhavet. Den tradisjonelle definisjonen på den anatoliske halvøya innenfor dagens moderne tyrkiske stat.http://www.anatolia.com/regions_of_turkey «Geographical Regions of Turkey», ''Anatolia.com'' Anatolia, også kjent som Lilleasia, er en halvøy i sørvestlige Asia.
Anatolia og Jødisk historie · Anatolia og Selevkideriket ·
Antikkens Hellas
Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.
Antikkens Hellas og Jødisk historie · Antikkens Hellas og Selevkideriket ·
Antiokia ved Orontes
Antiokia ved Orontes (gresk: Ἀντιόχεια ἡ ἐπὶ Ὀρόντου, Antiókheia hē epì Oróntou) var en hellenistisk by i antikken i nordlige Syria ved elven Orontes omkring 30 km fra Middelhavet.
Antiokia ved Orontes og Jødisk historie · Antiokia ved Orontes og Selevkideriket ·
Antiokos IV Epifanes
Antiokos IV Epifanes (gresk: Ἀντίοχος Ἐπιφανής «Den vise Gud»; født ca. 215 f.Kr., død 164 f.Kr.) var en konge av det hellenistiske Selevkideriket i tiden 175–164 f.Kr..
Antiokos IV Epifanes og Jødisk historie · Antiokos IV Epifanes og Selevkideriket ·
Arkeologi
Arkeologi (fra gresk αρχαίος.
Arkeologi og Jødisk historie · Arkeologi og Selevkideriket ·
Babylonia
Babylonia var et oldtidsrike i Mesopotamia (det moderne Irak).
Babylonia og Jødisk historie · Babylonia og Selevkideriket ·
Den arabiske halvøy
Satellittfoto av Den arabiske halvøy mellom Rødehavet i vest, Persiabukta i øst og Arabiahavet i sør Den arabiske halvøy, forenklet til Arabia, er en halvøy i Vest-Asia liggende nordøst av Afrika på Den arabiske platen; mellom Rødehavet i vest, Persiabukten og Omanbukten i øst og Adenbukten og Arabiahavet i sør.
Den arabiske halvøy og Jødisk historie · Den arabiske halvøy og Selevkideriket ·
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Gresk og Jødisk historie · Gresk og Selevkideriket ·
Hellenisme
Hellenisme eller hellenistisk tid i gresk historie var perioden mellom Aleksander den stores død i 323 f.Kr., og framveksten av Romerriket i den østlige delen av Middelhavet som betegnet ved slaget ved Actium i 31 f.Kr. og den påfølgende romerske erobringen av ptolemeiske Egypt året etter.
Hellenisme og Jødisk historie · Hellenisme og Selevkideriket ·
Iran
Den islamske republikk Iran (persisk: جمهوری اسلامی ایران), før 1935 kjent under navnet Persia, er en stat i Vest-Asia/Midtøsten. Landet grenser til Pakistan og Afghanistan i øst, Turkmenistan, Aserbajdsjan (Nakhitsjevan autonome republikk) og Armenia i nord og Tyrkia og Irak (Kurdistans regionale regjering) i vest. Iran har kystlinje langs Persiagulfen og Omanbukta i sør og Det kaspiske hav i nord.https://gov.krd/english/ -->.
Iran og Jødisk historie · Iran og Selevkideriket ·
Jødedom
Shiraz i Iran. Den sjuarmede menoráen (lysestaken) ble brukt i Tempelet i Jerusalem og er et gammelt symbol for jødedommen. Dette maleriet av den polsk-jødiske Maurycy Gottlieb fra 1878 viser jøder i synagogen under feiringen av forsoningsdagen Jom Kippur. ortodoks religiøs jøde med hatt og skjegg som pålagt ifølge Tredje mosebok selger bønnereimer, tefillín, i dagens Jerusalem. Ung, jødisk mann med tradisjonell kalott, en såkalt kippa, foran Klagemuren i Jerusalem. Det mosaiske trossamfunns synagoge i Bergstien i Oslo; oppført 1918; arkitekt Herman Herzog; innvidd 21. mai 1920. Tekst over inngangen: «Dette skal være et bønnens hus for alle folkeslag.» Jødedommen er den eldste av de tre store monoteistiske verdensreligionene, jødenes religiøse kultur og moderreligion for kristendommen.
Jødedom og Jødisk historie · Jødedom og Selevkideriket ·
Jøder
Jøder er medlemmer av religionen jødedom og/eller medlemmer av en folkegruppe som nedstammer fra israelittene, og som i utgangspunktet praktiserer religionen jødedom.
Jøder og Jødisk historie · Jøder og Selevkideriket ·
Koilesyria
Koilesyria (tidvis skrevet Kølesyria eller Cølesyria) er en betegnelse som benyttes om Fønikia og Palestina i den hellenistiske tidsalder hvor de hellenistiske stormaktene Ptolemeerriket i Egypt og Selevkidriket i øst kjempet om disse landområdene.
Jødisk historie og Koilesyria · Koilesyria og Selevkideriket ·
Levanten
Levanten Levanten er et omtrentlig historisk geografisk begrep som viser til et stort område i Sørvest-Asia sør for Taurus-fjellene, begrenset av Middelhavet i vest, den nordlige Arabiske ørken og Mesopotamia i øst.
Jødisk historie og Levanten · Levanten og Selevkideriket ·
Makkabeerne
Makkabeerne har sitt navn etter den store jødiske opprørshelten Judas Makkabeus, her representert med sverd. Makkabeerne (hebraisk: מכבים eller Maqabim, מקבים, Machabi eller Machado fra latin (marculatum) som betyr «Hammer» (gresk: Μακκαβαῖοι, /makav'εï/) var en jødisk slekt, hasmoneerne, og det generelle navnet på en jødisk opprørshær som tok kontroll over Judea som til da, på midten av 200-tallet f.Kr., hadde vært underlagt det hellenistiske Selevkideriket. Makkabeerne grunnla det hasmoneiske dynasti som styrte Judea fra 164 f.Kr. til 63 f.Kr. Dynastiet sikret jødisk religionspraksis, økte omfanget og grensene til Israels land, og reduserte innflytelsen til hellenistisk sivilisasjon og hellenistisk jødedom. Som familie og dynasti begynte makkabeerne med det jødiske opprøret ved presten Mattatias som i 167 f.Kr. rasende slo hjel en hellenistisk representant og øvrighetsperson fra Selevkideriket som hadde forlangt at han skulle ofre til de greske guder. Det synes som om det var Mattatias' sønn, Judas makkabeeren, som kom til å skape navnet eller ble assosiert med det, muligens grunnet hans råskap i krig og ved at han svingte en hammer eller en slegge. Flere av slektens medlemmer ble deretter høvdinger og ledere i Judea, samtidig som de innehadde stillingen som yppersteprester.
Jødisk historie og Makkabeerne · Makkabeerne og Selevkideriket ·
Oldtidens Egypt
pyramidene på Gizaplatået er blant de mest gjenkjennbare symboler på oldtidens egyptiske sivilisasjon. Oldtidens Egypt er den tidlige egyptiske sivilisasjon i det nordøstlige Afrika, konsentrert langs de nedre delene av Nildalen.
Jødisk historie og Oldtidens Egypt · Oldtidens Egypt og Selevkideriket ·
Perserriket
Perserriket henviser til et antall historiske dynastier som har hersket over landet Iran.
Jødisk historie og Perserriket · Perserriket og Selevkideriket ·
Pompeius
Gnaeus Pompeius Magnus (Latin: CN•POMPEIVS•CN•F•SEX•N•MAGNVS) (født 29. september 106 f.Kr., død 28. september 48 f.Kr.) var en fremstående og ambisiøs romersk militær leder, provinsguvernør og politiker i det 100-tallet f.Kr.. Han kom fra en rik italiensk provinsiell bakgrunn og hans far hadde vært den første som etablerte familien blant den romerske adelen. Pompeius' umiddelbare suksess som general mens han fortsatt var svært ung gjorde det mulig å avansere direkte til hans første konsulskap uten å møte de normale kravene for posisjonen. Pompeius utmerket seg første gang som militær leder under Sullas diktatorstyre. For sine militære triumfer fikk han tilnavnet «Magnus» («den store»). Han var konsul tre ganger og feiret tre triumfer. Pompeius bidro deretter til å slå ned Spartacus' slaveopprør. For å styrke sin stilling ytterligere allierte Pompeius seg med Julius Cæsar og Marcus Crassus i det første triumvirat. Avtalen ble forseglet da Pompeius giftet seg med Cæsars eneste datter, Julia. Triumviratet ble imidlertid kortvarig; etter at Crassus ble drept i slag i 53 f.Kr., prøvde Pompeius å utmanøvrere Cæsar for å få kontroll over republikken. Dette utløste en borgerkrig mellom Cæsar og Pompeius. Krigen endte i slaget ved Farsalos der Pompeius ble slått og måtte flykte til Egypt. Der ble Pompeius forrådt og drept av Ptolemaios XIII av Egypt.
Jødisk historie og Pompeius · Pompeius og Selevkideriket ·
Romerriket
No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.
Jødisk historie og Romerriket · Romerriket og Selevkideriket ·
Syria
Syria, offisielt Den arabiske republikk Syria, er en stat i Midtøsten.
Jødisk historie og Syria · Selevkideriket og Syria ·
Tigris
Tigris er den østre floden i flodparet som definerer Mesopotamia (.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Jødisk historie og Selevkideriket
- Det de har til felles Jødisk historie og Selevkideriket
- Likheter mellom Jødisk historie og Selevkideriket
Sammenligning mellom Jødisk historie og Selevkideriket
Jødisk historie har 305 relasjoner, mens Selevkideriket har 151. Som de har til felles 23, er den Jaccard indeksen 5.04% = 23 / (305 + 151).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Jødisk historie og Selevkideriket. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: