Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Kaiser-Wilhelm-Gesellschaft og Max Planck
Kaiser-Wilhelm-Gesellschaft og Max Planck har 22 ting til felles (i Unionpedia): Adolf Hitler, Adolf von Harnack, Albert Einstein, Berlin, Den spesielle relativitetsteorien, Første verdenskrig, Fysikalsk kjemi, Fysikk, Göttingen, Gustav Hertz, Humboldt-Universität zu Berlin, Kvantemekanikk, Lise Meitner, Max von Laue, Max-Planck-Gesellschaft, Nasjonalsosialisme, Nobelprisen i fysikk, Otto Hahn, Plancks konstant, Plancks strålingslov, Tyskland, Varmestråling.
Adolf Hitler
Adolf Hitler (1889–1945) var en tysk nasjonalsosialistisk politiker som var Tysklands leder fra 1933 til han begikk selvmord 30. april 1945 i Berlin.
Adolf Hitler og Kaiser-Wilhelm-Gesellschaft · Adolf Hitler og Max Planck ·
Adolf von Harnack
Adolf von Harnack (født i Dorpat i Estland i Tsarrussland, død 10. juni 1930 i Heidelberg i Tyskland) var en tysk baltisk protestantisk teolog og kirkehistoriker.
Adolf von Harnack og Kaiser-Wilhelm-Gesellschaft · Adolf von Harnack og Max Planck ·
Albert Einstein
Albert Einstein (født 14. mars 1879 i Ulm i kongeriket Württemberg i det tyske keiserrike, død 18. april 1955 i Princeton i New Jersey) var en tyskfødt teoretisk fysiker og nobelprisvinner som er mest kjent for å ha formulert relativitetsteorien og vist at masse og energi er ekvivalente ved masseenergiloven, E.
Albert Einstein og Kaiser-Wilhelm-Gesellschaft · Albert Einstein og Max Planck ·
Berlin
Berlin er Tysklands føderale hovedstad, og samtidig en av landets delstater.
Berlin og Kaiser-Wilhelm-Gesellschaft · Berlin og Max Planck ·
Den spesielle relativitetsteorien
Albert Einstein på den tiden da han utviklet den spesielle relativitetsteorien. Den spesielle relativitetsteorien danner grunnlaget for all moderne fysikk.
Den spesielle relativitetsteorien og Kaiser-Wilhelm-Gesellschaft · Den spesielle relativitetsteorien og Max Planck ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Første verdenskrig og Kaiser-Wilhelm-Gesellschaft · Første verdenskrig og Max Planck ·
Fysikalsk kjemi
Fysikalsk kjemi er et vitenskapelig felt som befinner seg i overgangen mellom kjemi og fysikk.
Fysikalsk kjemi og Kaiser-Wilhelm-Gesellschaft · Fysikalsk kjemi og Max Planck ·
Fysikk
En superleder viser Meissner-effekten. Fysikk (fra gresk, φυσικός (physikos), «naturlig», og φύσις (physis), «natur») er vitenskapen om naturen, universets elementære byggestener og de fundamentale kreftene som virker mellom dem.
Fysikk og Kaiser-Wilhelm-Gesellschaft · Fysikk og Max Planck ·
Göttingen
Göttingen (plattysk Chöttingen) er en by i Regierungsbezirk Braunschweig i det sydlige Niedersachsen.
Göttingen og Kaiser-Wilhelm-Gesellschaft · Göttingen og Max Planck ·
Gustav Hertz
Gustav Ludwig Hertz (født 22. juli 1887 i Hamburg, død 30. oktober 1975 i Berlin) var en tysk fysiker, professor og nobelprisvinner.
Gustav Hertz og Kaiser-Wilhelm-Gesellschaft · Gustav Hertz og Max Planck ·
Humboldt-Universität zu Berlin
Humboldt-Universität zu Berlin (Humboldt-universitetet i Berlin) er Berlins eldste universitet.
Humboldt-Universität zu Berlin og Kaiser-Wilhelm-Gesellschaft · Humboldt-Universität zu Berlin og Max Planck ·
Kvantemekanikk
Den tyske fysiker Max Planck gjorde begrepet "kvant" kjent i 1901 ved sin forklaring av egenskapene til varmestråling. Kvantemekanikk er en teori i fysikken som beskriver og forklarer egenskapene til atomer, elementærpartikler og kreftene mellom dem.
Kaiser-Wilhelm-Gesellschaft og Kvantemekanikk · Kvantemekanikk og Max Planck ·
Lise Meitner
Lise Meitner (født 7. november 1878, død 27. oktober 1968) var en svensk kjernefysiker av østerriksk opphav.
Kaiser-Wilhelm-Gesellschaft og Lise Meitner · Lise Meitner og Max Planck ·
Max von Laue
Max von Laue (født 9. oktober 1879, død 24. april 1960) var en tysk fysiker.
Kaiser-Wilhelm-Gesellschaft og Max von Laue · Max Planck og Max von Laue ·
Max-Planck-Gesellschaft
Max-Planck-Gesellschaft (MPG) er en tysk, almennyttig forskningsorganisasjon finansiert både av den føderale regjeringen og av delstatsregjeringene.
Kaiser-Wilhelm-Gesellschaft og Max-Planck-Gesellschaft · Max Planck og Max-Planck-Gesellschaft ·
Nasjonalsosialisme
Nasjonalsosialisme (nazisme) (av tysk Nationalsozialismus, kortform Nazismus, ofte brukt nedsettende), er en politisk ideologi eller verdensanskuelse.
Kaiser-Wilhelm-Gesellschaft og Nasjonalsosialisme · Max Planck og Nasjonalsosialisme ·
Nobelprisen i fysikk
Wilhelm Conrad Röntgen (1845–1923), den første mottakeren av nobelprisen i fysikk. Nobelprisen i fysikk er en av de fem opprinnelige nobelprisene og tildeles årlig av Kungliga Vetenskapsakademien til én eller flere personer som har gitt fremragende bidrag til fysikken.
Kaiser-Wilhelm-Gesellschaft og Nobelprisen i fysikk · Max Planck og Nobelprisen i fysikk ·
Otto Hahn
Otto Hahn (født 8. mars 1879 i Frankfurt am Main, død 28. juli 1968 i Göttingen) var en tysk kjemiker.
Kaiser-Wilhelm-Gesellschaft og Otto Hahn · Max Planck og Otto Hahn ·
Plancks konstant
Universitetet i Berlin, Unter den Linden. Plancks konstant (symbol h) er en fysisk konstant som karakteriserer et kvant eller en liten størrelse i kvantemekanikken.
Kaiser-Wilhelm-Gesellschaft og Plancks konstant · Max Planck og Plancks konstant ·
Plancks strålingslov
Energispekteret til et svart legeme ved ulike temperaturer. Plancks strålingslov ble funnet av den tyske fysiker Max Planck i slutten av året 1900.
Kaiser-Wilhelm-Gesellschaft og Plancks strålingslov · Max Planck og Plancks strålingslov ·
Tyskland
Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.
Kaiser-Wilhelm-Gesellschaft og Tyskland · Max Planck og Tyskland ·
Varmestråling
Varmt metall hos en smed. Den gul-oransje fargen er den synlige delen av varmestrålingen som blir stråling ut frå metallet på grunn av høy temperatur. Alt annet på bildet lyser med varmestråling også, men mye svakere og ved lengre bølgelengder enn det menneskeøyet kan se. Et infrarødt kamera vil kunne se dette. Varmestråling er elektromagnetisk stråling som er i termisk likevekt med omgivelsene ved en gitt temperatur.
Kaiser-Wilhelm-Gesellschaft og Varmestråling · Max Planck og Varmestråling ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Kaiser-Wilhelm-Gesellschaft og Max Planck
- Det de har til felles Kaiser-Wilhelm-Gesellschaft og Max Planck
- Likheter mellom Kaiser-Wilhelm-Gesellschaft og Max Planck
Sammenligning mellom Kaiser-Wilhelm-Gesellschaft og Max Planck
Kaiser-Wilhelm-Gesellschaft har 171 relasjoner, mens Max Planck har 68. Som de har til felles 22, er den Jaccard indeksen 9.21% = 22 / (171 + 68).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Kaiser-Wilhelm-Gesellschaft og Max Planck. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
