Raskere tilgang enn browser!
7 relasjoner: Alkali, Kalkbrenning, Kalkstein, Kalsiumhydroksid, Kalsiumkarbonat, Karbondioksid, Krystall.
Alkali
Alkali, også kalt baser, er det eldre navnet på ammoniakk og oksider, karbonater av alkalimetaller (natrium, kalium, litium m.m.) og hydroksider.
Ny!!: Kalsiumoksid og Alkali · Se mer »
Kalkbrenning
Kalkbrenning er den kjemiske prosess som omdanner kalkstein eller kalsiumkarbonat (CaCO3) til kalsiumoksid (CaO(s)), «brent kalk» eller «ulesket kalk», ved oppvarming til ca.
Ny!!: Kalsiumoksid og Kalkbrenning · Se mer »
Kalkstein
Kalkstein, tidvis også kjent under navnet krittstein, er en sedimentær bergart bestående av mineralene kalsitt og aragonitt, som er to forskjellige krystallstrukturer av kalsiumkarbonat (CaCO3).
Ny!!: Kalsiumoksid og Kalkstein · Se mer »
Kalsiumhydroksid
Kalsiumhydroksid Ca(OH)2, også kjent som lesket kalk, hydratkalk eller kalkhydrat, er et tungløselig salt (løselighetsprodukt Ksp.
Ny!!: Kalsiumoksid og Kalsiumhydroksid · Se mer »
Kalsiumkarbonat
Kalsiumkarbonat (CaCO3) kalles også kalk eller mesa og er et salt sammensatt av kalsiumionet og karbonationet.
Ny!!: Kalsiumoksid og Kalsiumkarbonat · Se mer »
Karbondioksid
Karbondioksid er en kjemisk forbindelse av karbon og oksygen med kjemisk formel CO2, den er en ikke-brennbar, sur og fargeløs gass med en svak syrlig lukt og smak. Den løser seg lett opp i vann, hvor den også forekommer ofte, for eksempel i det som i dagligtale kalles kullsyre i leskedrikker, men som er en uriktig betegnelse. Med metalloksider eller hydroksid, kan karbondioksid danne to typer salter, nemlig karbonater og hydrogenkarbonat. CO2 er en viktig del av det globale karbonkretsløpet, samt en naturlig del av luften som en viktig drivhusgass i atmosfæren: Menneskelig aktivitet, spesielt forbrenning av fossile energikilder, har økt andelen CO2 i atmosfæren, angitt i parts per million (ppm), fra cirka 280 før starten av industrialiseringen til cirka 400 i 2015. Denne tendensen er fortsatt stigende. Denne økningen resulterer i en forsterkning av den naturlige drivhuseffekten, som i sin tur anses å være hovedårsaken til dagens globale oppvarming. Ved forbrenning av stoffer som inneholder karbon med tilstrekkelig oksygen oppstår CO2. Gassen oppstår også i organismer og levende vesener som et produkt av celleånding. Planter, alger og noen bakterier og arkebakterier konverterer CO2 etter fiksering i biomasse. Under fotosyntesen skapes glukose fra uorganisk CO2 og vann. CO2 kan være giftig, men konsentrasjonen i luften er langt fra nok til at det er skadelig. Den har et bred spektrum av teknisk anvendelser. I kjemiske industri brukes den for eksempel ved fremstilling av urea. I fast form som tørris er CO2 mye brukt som kjølemiddel, og som såkalt superkritisk karbondioksid blir brukt som løse- og ekstraheringsmiddel. Gassen har siden 1990-tallet fått økt anvendelse som arbeidsmedium pga. dens transkritiske egenskaper, blant annet innenfor komfortkjøling av bilkupéer.
Ny!!: Kalsiumoksid og Karbondioksid · Se mer »
Krystall
Krystaller av proteiner og viruspartikler Xylitol-krystaller Krystall (fra latin crystallum, gresk κρύσταλλος, krystallos, «is, bergkrystall»)er et fast stoff hvor de involverte atomer, molekyler eller ioner er preget av en høyt ordnet mikroskopisk struktur, og danner et krystallgitter som strekker seg i alle retninger og i et gjentagende mønster i alle romlige dimensjoner.
Ny!!: Kalsiumoksid og Krystall · Se mer »
