Karbondioksid og Karbonfangst og -lagring

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Karbondioksid og Karbonfangst og -lagring

Karbondioksid vs. Karbonfangst og -lagring

Karbondioksid er en kjemisk forbindelse av karbon og oksygen med kjemisk formel CO2, den er en ikke-brennbar, sur og fargeløs gass med en svak syrlig lukt og smak. Den løser seg lett opp i vann, hvor den også forekommer ofte, for eksempel i det som i dagligtale kalles kullsyre i leskedrikker, men som er en uriktig betegnelse. Med metalloksider eller hydroksid, kan karbondioksid danne to typer salter, nemlig karbonater og hydrogenkarbonat. CO2 er en viktig del av det globale karbonkretsløpet, samt en naturlig del av luften som en viktig drivhusgass i atmosfæren: Menneskelig aktivitet, spesielt forbrenning av fossile energikilder, har økt andelen CO2 i atmosfæren, angitt i parts per million (ppm), fra cirka 280 før starten av industrialiseringen til cirka 400 i 2015. Denne tendensen er fortsatt stigende. Denne økningen resulterer i en forsterkning av den naturlige drivhuseffekten, som i sin tur anses å være hovedårsaken til dagens globale oppvarming. Ved forbrenning av stoffer som inneholder karbon med tilstrekkelig oksygen oppstår CO2. Gassen oppstår også i organismer og levende vesener som et produkt av celleånding. Planter, alger og noen bakterier og arkebakterier konverterer CO2 etter fiksering i biomasse. Under fotosyntesen skapes glukose fra uorganisk CO2 og vann. CO2 kan være giftig, men konsentrasjonen i luften er langt fra nok til at det er skadelig. Den har et bred spektrum av teknisk anvendelser. I kjemiske industri brukes den for eksempel ved fremstilling av urea. I fast form som tørris er CO2 mye brukt som kjølemiddel, og som såkalt superkritisk karbondioksid blir brukt som løse- og ekstraheringsmiddel. Gassen har siden 1990-tallet fått økt anvendelse som arbeidsmedium pga. dens transkritiske egenskaper, blant annet innenfor komfortkjøling av bilkupéer. mini Karbonfangst og håndtering er et bidrag for å bremse global oppvarming ved å fange karbondioksid (CO2) fra for eksempel kullkraftverk og lagre det i stedet for å slippe det ut i atmosfæren.

Ammoniakk

Ammoniakk har den kjemiske betegnelsen NH3 og er en fargeløs, giftig gass med stikkende lukt.

Ammoniakk og Karbondioksid · Ammoniakk og Karbonfangst og -lagring · Se mer »

Fossilt brensel

Globalt forbruk av fossile brennstoff, 1800–2007. Fossilt brensel er hydrokarbonholdige stoffer som kull, olje, naturgass, oljeskifer og tjæresand.

Fossilt brensel og Karbondioksid · Fossilt brensel og Karbonfangst og -lagring · Se mer »

Global oppvarming

usikkerhetsstolpene viser 95 %-konfidensintervallet.http://data.giss.nasa.gov/gistemp/ NASA GISS Global oppvarming og klimaendringer er den århundrelange stigningen i den gjennomsnittlige temperaturen i jordens lavere atmosfære og havene og de tilhørende effekter.

Global oppvarming og Karbondioksid · Global oppvarming og Karbonfangst og -lagring · Se mer »

Hydrogenkarbonat

Hydrogenkarbonat, også kjent som bikarbonat, er et ion med den kjemiske formelen HCO3-.

Hydrogenkarbonat og Karbondioksid · Hydrogenkarbonat og Karbonfangst og -lagring · Se mer »

Jordens atmosfære

haloen som her sees fra verdensrommet, fra ''den internasjonale romstasjonen,'' i en høyde av 402 – 424 km fra bakken. Diagram av jordens atmosfære (med lagene i skala). Avstand fra overflaten til toppen av stratosfæren er i underkant av 1 % av jordens radius. CO2 var 0,043 % i 2014). Tallene gjelder for flere år (hovedsakelig 1987, med CO2 og metan fra 2009), og representerer ikke en enkelt kilde. Jordens atomsfære er sammensatt av gasser, vanligvis omtalt som luft, som omgir planeten og holdes på plass av jordens tyngdekraft.

Jordens atmosfære og Karbondioksid · Jordens atmosfære og Karbonfangst og -lagring · Se mer »

Kalsiumkarbonat

Kalsiumkarbonat (CaCO3) kalles også kalk eller mesa og er et salt sammensatt av kalsiumionet og karbonationet.

Kalsiumkarbonat og Karbondioksid · Kalsiumkarbonat og Karbonfangst og -lagring · Se mer »

Karbonat

Grafisk framstilling av et Karbonat-ion. Karbonat (fra fransk carbonateer) et ion med den kjemiske formelen CO32-.

Karbonat og Karbondioksid · Karbonat og Karbonfangst og -lagring · Se mer »

Karbonsluk

Karbonsluk er reservoarer av karbon i havet og på jorda som øker i størrelse, og derved bremser tilførselen av CO2 til atmosfæren.

Karbondioksid og Karbonsluk · Karbonfangst og -lagring og Karbonsluk · Se mer »

Karbonsyre

Karbonsyre (også kalt kullsyre eller kolsyre) er en uorganisk syre med den kjemiske formelen H2CO3.

Karbondioksid og Karbonsyre · Karbonfangst og -lagring og Karbonsyre · Se mer »

Metan

Metan er den enklest mulige av millioner av hydrokarboner – kjemiske forbindelser mellom karbon og hydrogen.

Karbondioksid og Metan · Karbonfangst og -lagring og Metan · Se mer »

Natriumkarbonat

Natriumkarbonat Natriumkarbonat eller soda, Na2CO3, er kullsyrens natriumsalt.

Karbondioksid og Natriumkarbonat · Karbonfangst og -lagring og Natriumkarbonat · Se mer »

Solvayprosessen

Solvayprosessen, eller ammoniakk-soda prosessen er den viktigste industrielle prosess for produksjon av soda (natriumkarbonat).

Karbondioksid og Solvayprosessen · Karbonfangst og -lagring og Solvayprosessen · Se mer »

Tonn

Et tonn (symbol: t) er det samme som 1000 kilogram (kg).

Karbondioksid og Tonn · Karbonfangst og -lagring og Tonn · Se mer »