Karbondioksid og Klimagass

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Karbondioksid og Klimagass

Karbondioksid vs. Klimagass

Karbondioksid er en kjemisk forbindelse av karbon og oksygen med kjemisk formel CO2, den er en ikke-brennbar, sur og fargeløs gass med en svak syrlig lukt og smak. Den løser seg lett opp i vann, hvor den også forekommer ofte, for eksempel i det som i dagligtale kalles kullsyre i leskedrikker, men som er en uriktig betegnelse. Med metalloksider eller hydroksid, kan karbondioksid danne to typer salter, nemlig karbonater og hydrogenkarbonat. CO2 er en viktig del av det globale karbonkretsløpet, samt en naturlig del av luften som en viktig drivhusgass i atmosfæren: Menneskelig aktivitet, spesielt forbrenning av fossile energikilder, har økt andelen CO2 i atmosfæren, angitt i parts per million (ppm), fra cirka 280 før starten av industrialiseringen til cirka 400 i 2015. Denne tendensen er fortsatt stigende. Denne økningen resulterer i en forsterkning av den naturlige drivhuseffekten, som i sin tur anses å være hovedårsaken til dagens globale oppvarming. Ved forbrenning av stoffer som inneholder karbon med tilstrekkelig oksygen oppstår CO2. Gassen oppstår også i organismer og levende vesener som et produkt av celleånding. Planter, alger og noen bakterier og arkebakterier konverterer CO2 etter fiksering i biomasse. Under fotosyntesen skapes glukose fra uorganisk CO2 og vann. CO2 kan være giftig, men konsentrasjonen i luften er langt fra nok til at det er skadelig. Den har et bred spektrum av teknisk anvendelser. I kjemiske industri brukes den for eksempel ved fremstilling av urea. I fast form som tørris er CO2 mye brukt som kjølemiddel, og som såkalt superkritisk karbondioksid blir brukt som løse- og ekstraheringsmiddel. Gassen har siden 1990-tallet fått økt anvendelse som arbeidsmedium pga. dens transkritiske egenskaper, blant annet innenfor komfortkjøling av bilkupéer. En klimagass eller drivhusgass er en gass i atmosfæren som bidrar til drivhuseffekten, og som ved økte konsentrasjoner vil bidra til global oppvarming.

Andeler per million

Andeler per million, engelsk parts per million (ppm) er en enhet for angivelse av konsentrasjon.

Andeler per million og Karbondioksid · Andeler per million og Klimagass · Se mer »

Drivhuseffekt

Enkelt diagram som viser mekanismene for drivhuseffekten. Solstråling varmer opp jordoverflaten, noe som fører til at jordoverflaten sender ut varmestråling som atmosfæren delvis absorberer. Atmosfæren sender noe av denne strålingen tilbake til jorden. Selve drivhuseffekten er strålingen tilbake til jorden (atmosfærisk tilbakestråling) markert med den oransje pilen nedover. Illustrasjon: Finn Bjørklid Drivhuseffekt er oppvarming av atmosfæren og jordoverflaten som følge av at noen av atmosfærens gasser absorberer en del av den infrarøde varmestrålingen fra jordoverflaten.

Drivhuseffekt og Karbondioksid · Drivhuseffekt og Klimagass · Se mer »

Fossilt brensel

Globalt forbruk av fossile brennstoff, 1800–2007. Fossilt brensel er hydrokarbonholdige stoffer som kull, olje, naturgass, oljeskifer og tjæresand.

Fossilt brensel og Karbondioksid · Fossilt brensel og Klimagass · Se mer »

Gass

Driftende røykpartikler er et ledetråd for bevegelsen til den omkringliggende gassen. Gass er en aggregattilstand hvor stoffer består av fritt bevegelige molekyler og/eller atomer.

Gass og Karbondioksid · Gass og Klimagass · Se mer »

Global oppvarming

usikkerhetsstolpene viser 95 %-konfidensintervallet.http://data.giss.nasa.gov/gistemp/ NASA GISS Global oppvarming og klimaendringer er den århundrelange stigningen i den gjennomsnittlige temperaturen i jordens lavere atmosfære og havene og de tilhørende effekter.

Global oppvarming og Karbondioksid · Global oppvarming og Klimagass · Se mer »

GWP-verdi

GWP-verdi (Global Warming Potential) er et mål på de ulike drivhusgassenes akkummulerte strålingspådriv målt mot det akkumulerte strålingspådrivet for samme masse CO2.

GWP-verdi og Karbondioksid · GWP-verdi og Klimagass · Se mer »

Karbonkretsløpet

kg). Kursive tall angir ''flyt'' av karbon i gigatonn per år. (Mengdene i skjemaet tilsvarer tilstanden før den industrielle revolusjonen, det vil si inntil rundt 1750.) Skjema av karbonkretsløpet i 2005. Endringene skyldes menneskelige karbondioksidutslipp på grunn av forbrenning av fossilt karbon. Karbonkretsløpet (eller karbonsyklusen) betegner karbonets kretsløp gjennom luften (atmosfæren), vannmassene (hydrosfæren), levende organismer (biosfæren), jordsmonnet (pedosfæren) og berggrunnen (litosfæren).

Karbondioksid og Karbonkretsløpet · Karbonkretsløpet og Klimagass · Se mer »

Mauna Loa-observatoriet

Observatoriet på Mauna Loa Satellitt bilde av toppen av Mauna Loa belagt med 100-meter høydekurve. Mauna Loa-observatoriet (MLO) er et atmosfærisk observatorium på Mauna Loa på øya Hawaii.

Karbondioksid og Mauna Loa-observatoriet · Klimagass og Mauna Loa-observatoriet · Se mer »

Metan

Metan er den enklest mulige av millioner av hydrokarboner – kjemiske forbindelser mellom karbon og hydrogen.

Karbondioksid og Metan · Klimagass og Metan · Se mer »

NASA

National Aeronautics and Space Administration (NASA) er en amerikansk føderal etat med oppgaver knyttet til romfart og luftfart.

Karbondioksid og NASA · Klimagass og NASA · Se mer »

Ozon

Modell av et ozonmolekyl. Kjemisk formel: O3 Ozon (O3) er en allotrop form av oksygen, et ustabilt molekyl som er satt sammen av 3 oksygenatomer.

Karbondioksid og Ozon · Klimagass og Ozon · Se mer »

Vanndamp

Vanndamp som kondenserer over en kopp varm te. Vanndamp eller vassdamp er gassfasen til vann.

Karbondioksid og Vanndamp · Klimagass og Vanndamp · Se mer »