Karbondioksid og Polaritet (kjemi)

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Karbondioksid og Polaritet (kjemi)

Karbondioksid vs. Polaritet (kjemi)

Karbondioksid er en kjemisk forbindelse av karbon og oksygen med kjemisk formel CO2, den er en ikke-brennbar, sur og fargeløs gass med en svak syrlig lukt og smak. Den løser seg lett opp i vann, hvor den også forekommer ofte, for eksempel i det som i dagligtale kalles kullsyre i leskedrikker, men som er en uriktig betegnelse. Med metalloksider eller hydroksid, kan karbondioksid danne to typer salter, nemlig karbonater og hydrogenkarbonat. CO2 er en viktig del av det globale karbonkretsløpet, samt en naturlig del av luften som en viktig drivhusgass i atmosfæren: Menneskelig aktivitet, spesielt forbrenning av fossile energikilder, har økt andelen CO2 i atmosfæren, angitt i parts per million (ppm), fra cirka 280 før starten av industrialiseringen til cirka 400 i 2015. Denne tendensen er fortsatt stigende. Denne økningen resulterer i en forsterkning av den naturlige drivhuseffekten, som i sin tur anses å være hovedårsaken til dagens globale oppvarming. Ved forbrenning av stoffer som inneholder karbon med tilstrekkelig oksygen oppstår CO2. Gassen oppstår også i organismer og levende vesener som et produkt av celleånding. Planter, alger og noen bakterier og arkebakterier konverterer CO2 etter fiksering i biomasse. Under fotosyntesen skapes glukose fra uorganisk CO2 og vann. CO2 kan være giftig, men konsentrasjonen i luften er langt fra nok til at det er skadelig. Den har et bred spektrum av teknisk anvendelser. I kjemiske industri brukes den for eksempel ved fremstilling av urea. I fast form som tørris er CO2 mye brukt som kjølemiddel, og som såkalt superkritisk karbondioksid blir brukt som løse- og ekstraheringsmiddel. Gassen har siden 1990-tallet fått økt anvendelse som arbeidsmedium pga. dens transkritiske egenskaper, blant annet innenfor komfortkjøling av bilkupéer. O) blir ofte brukt som eksempel for å illustrere kjemisk polaritet. Elektronene fra vannets hydrogenatom er sterkt tiltrukket av oksygenatomet og er nærmere oksygenets atomkjerne enn hydrogenkjernen. Derfor har vann en forholdsvis sterk ladningsforskyvning – den er sterkt polarisert – med negativ ladning i midten (rødlig) og er dermed positivt ladet ved endene (blålig). Kjemisk polaritet er en tilstand i en atomgruppe der den elektriske ladningen er forskjøvet, slik at tyngdepunktene for henholdsvis positiv og negativ ladning ikke ligger på samme sted.

Ammoniakk

Ammoniakk har den kjemiske betegnelsen NH3 og er en fargeløs, giftig gass med stikkende lukt.

Ammoniakk og Karbondioksid · Ammoniakk og Polaritet (kjemi) · Se mer »

Løselighet

Løselighet er den mengde av et stoff som lar seg oppløse i et bestemt løsemiddel under gitte forhold.

Karbondioksid og Løselighet · Løselighet og Polaritet (kjemi) · Se mer »

Løsemiddel

Et løsemiddel er en væske som brukes for å løse opp faste stoffer, gasser eller andre væsker, og for å holde stoffene i oppløsning.

Karbondioksid og Løsemiddel · Løsemiddel og Polaritet (kjemi) · Se mer »

Nitrogen

Nitrogen eller tidligere kalt kvelstoff er et grunnstoff med kjemisk symbol N og atomnummer 7.

Karbondioksid og Nitrogen · Nitrogen og Polaritet (kjemi) · Se mer »

Oksygen

Oksygen, tidligere kjent som surstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol O og atomnummer 8.

Karbondioksid og Oksygen · Oksygen og Polaritet (kjemi) · Se mer »

Ozon

Modell av et ozonmolekyl. Kjemisk formel: O3 Ozon (O3) er en allotrop form av oksygen, et ustabilt molekyl som er satt sammen av 3 oksygenatomer.

Karbondioksid og Ozon · Ozon og Polaritet (kjemi) · Se mer »

Vann

En foss Vann, eller vatn (fra norrønt vatn), er en kjemisk forbindelse og et polart molekyl.

Karbondioksid og Vann · Polaritet (kjemi) og Vann · Se mer »