Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Karbonkretsløpet og Natur
Karbonkretsløpet og Natur har 21 ting til felles (i Unionpedia): Atmosfære, Bakterier, Biosfære, Den industrielle revolusjon, Drivhuseffekt, Dyr, Fotosyntese, Hydrosfære, Jord, Karbondioksid, Litosfære, Masse, Menneske, Mikroorganisme, Næringskjede, Oksygen, Organisme, Protein, Sopper, Tilbakekoblingsmekanisme (klima), Verdenshav.
Atmosfære
Wing-Chi Poon himmelen ser rød ut når sola står i eller rett under horisonten (jfr. Mie spredning). Atmosfære (fra gammelgresk: ἀτμός, «damp» + σφαῖρα, «kule», det vil si ‘dampkule’) er det generelle navnet på et lag med gass som kan ligge rundt et legeme med stor nok masse.
Atmosfære og Karbonkretsløpet · Atmosfære og Natur ·
Bakterier
* Actinobacteria.
Bakterier og Karbonkretsløpet · Bakterier og Natur ·
Biosfære
Biosfære er helheten av alle jordens økosystemer og omfatter alle levende organismer.
Biosfære og Karbonkretsløpet · Biosfære og Natur ·
Den industrielle revolusjon
Maleriet ''Jern og kull'' fra 1855–60 av William Bell Scott illustrerer hvordan bearbeiding av metall ved hjelp av kull la grunnlaget for teknologi under den industrielle revolusjon. Den industrielle revolusjon er den omfattende sosiale, økonomiske og teknologiske forandringen, som ble innledet med utvikling av arbeidseffektiviserende maskineri.
Den industrielle revolusjon og Karbonkretsløpet · Den industrielle revolusjon og Natur ·
Drivhuseffekt
Enkelt diagram som viser mekanismene for drivhuseffekten. Solstråling varmer opp jordoverflaten, noe som fører til at jordoverflaten sender ut varmestråling som atmosfæren delvis absorberer. Atmosfæren sender noe av denne strålingen tilbake til jorden. Selve drivhuseffekten er strålingen tilbake til jorden (atmosfærisk tilbakestråling) markert med den oransje pilen nedover. Illustrasjon: Finn Bjørklid Drivhuseffekt er oppvarming av atmosfæren og jordoverflaten som følge av at noen av atmosfærens gasser absorberer en del av den infrarøde varmestrålingen fra jordoverflaten.
Drivhuseffekt og Karbonkretsløpet · Drivhuseffekt og Natur ·
Dyr
* bilaterier.
Dyr og Karbonkretsløpet · Dyr og Natur ·
Fotosyntese
Fotosyntesen (fra gresk, φῶς, «lys», og σύνθεσις, «sette sammen») er en kjemisk prosess som bruker energi fra sollys til å omdanne karbondioksid til organiske forbindelser som for eksempel karbohydrater.
Fotosyntese og Karbonkretsløpet · Fotosyntese og Natur ·
Hydrosfære
Jorden sett fra siden til Stillehavet. Hydrosfæren (fra gammelgresk ὕδωρ, húdōr, «vann», og σφαῖρα, sphaîra, «kule») er betegnelsen på alt vann på jorda, i fast, flytende og gassform.
Hydrosfære og Karbonkretsløpet · Hydrosfære og Natur ·
Jord
Et eksempel på en jordprofil. Jord utgjør pedosfæren og ligger i grensesnittet mellom litosfæren, biosfæren, atmosfæren og hydrosfæren.
Jord og Karbonkretsløpet · Jord og Natur ·
Karbondioksid
Karbondioksid er en kjemisk forbindelse av karbon og oksygen med kjemisk formel CO2, den er en ikke-brennbar, sur og fargeløs gass med en svak syrlig lukt og smak. Den løser seg lett opp i vann, hvor den også forekommer ofte, for eksempel i det som i dagligtale kalles kullsyre i leskedrikker, men som er en uriktig betegnelse. Med metalloksider eller hydroksid, kan karbondioksid danne to typer salter, nemlig karbonater og hydrogenkarbonat. CO2 er en viktig del av det globale karbonkretsløpet, samt en naturlig del av luften som en viktig drivhusgass i atmosfæren: Menneskelig aktivitet, spesielt forbrenning av fossile energikilder, har økt andelen CO2 i atmosfæren, angitt i parts per million (ppm), fra cirka 280 før starten av industrialiseringen til cirka 400 i 2015. Denne tendensen er fortsatt stigende. Denne økningen resulterer i en forsterkning av den naturlige drivhuseffekten, som i sin tur anses å være hovedårsaken til dagens globale oppvarming. Ved forbrenning av stoffer som inneholder karbon med tilstrekkelig oksygen oppstår CO2. Gassen oppstår også i organismer og levende vesener som et produkt av celleånding. Planter, alger og noen bakterier og arkebakterier konverterer CO2 etter fiksering i biomasse. Under fotosyntesen skapes glukose fra uorganisk CO2 og vann. CO2 kan være giftig, men konsentrasjonen i luften er langt fra nok til at det er skadelig. Den har et bred spektrum av teknisk anvendelser. I kjemiske industri brukes den for eksempel ved fremstilling av urea. I fast form som tørris er CO2 mye brukt som kjølemiddel, og som såkalt superkritisk karbondioksid blir brukt som løse- og ekstraheringsmiddel. Gassen har siden 1990-tallet fått økt anvendelse som arbeidsmedium pga. dens transkritiske egenskaper, blant annet innenfor komfortkjøling av bilkupéer.
Karbondioksid og Karbonkretsløpet · Karbondioksid og Natur ·
Litosfære
Tverrsnitt av jordens indre. Litosfære («steinete sfære», fra gresk λίθος (lithos), «stein») er det faste, ytterste laget på en steinete planet.
Karbonkretsløpet og Litosfære · Litosfære og Natur ·
Masse
Masse er en av fysikkens grunnenheter.
Karbonkretsløpet og Masse · Masse og Natur ·
Menneske
* ? H. s. denisova.
Karbonkretsløpet og Menneske · Menneske og Natur ·
Mikroorganisme
Bakterier er mikroskopiske organismer uten cellekjerne. Bildet viser en samling E. coli-bakterier forstørret 10 000 ganger i elektronmikoskop. Enkeltbakteriene er avlange. Også virus regnes som en form for mikroorganismer. Her forskjellige herpesvirus. Slimsopp (Mycetozoa) i en skog i USA. Mikroorganismer, også kalt mikrober, er mikroskopiske organismer, det vil si selvstendige livsformer som man ikke kan se med det blotte øye.
Karbonkretsløpet og Mikroorganisme · Mikroorganisme og Natur ·
Næringskjede
produsent nederst. En næringskjede er en rekke av organismer, der hvert ledd nærer seg av leddet foran og utgjør samtidig næring for leddet etter.
Karbonkretsløpet og Næringskjede · Næringskjede og Natur ·
Oksygen
Oksygen, tidligere kjent som surstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol O og atomnummer 8.
Karbonkretsløpet og Oksygen · Natur og Oksygen ·
Organisme
rekken ''Mycetozoa'' En organisme er et levende vesen; et individ av eller en representant for en biologisk art, eksempelvis et dyr, en plante, en sopp eller mikroorganisme.
Karbonkretsløpet og Organisme · Natur og Organisme ·
Protein
α-helikser. Proteiner, også kalt eggehvitestoff, er en type molekyler som finnes i alle levende organismer, og er en av de grunnleggende bestanddelene for alt liv.
Karbonkretsløpet og Protein · Natur og Protein ·
Sopper
* se inndeling! Sopper eller soppriket er heterotrofe eukaryote organismer med ytre (ekstracellulær) fordøyelse.
Karbonkretsløpet og Sopper · Natur og Sopper ·
Tilbakekoblingsmekanisme (klima)
Steve Jurvetson En tilbakekoblingsmekanisme er en prosess som gjør at effekten av endret klimapådriv forsterkes eller dempes.
Karbonkretsløpet og Tilbakekoblingsmekanisme (klima) · Natur og Tilbakekoblingsmekanisme (klima) ·
Verdenshav
Verdenshav er et uttrykk som brukes for å beskrive de største sammenhengende havstrekninger på kloden.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Karbonkretsløpet og Natur
- Det de har til felles Karbonkretsløpet og Natur
- Likheter mellom Karbonkretsløpet og Natur
Sammenligning mellom Karbonkretsløpet og Natur
Karbonkretsløpet har 47 relasjoner, mens Natur har 250. Som de har til felles 21, er den Jaccard indeksen 7.07% = 21 / (47 + 250).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Karbonkretsløpet og Natur. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
