Karbonmonoksid og Knottgenerator

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Karbonmonoksid og Knottgenerator

Karbonmonoksid vs. Knottgenerator

Karbonmonoksid, også kalt kullos og karbonoksid, er en fargeløs, tilnærmet luktfri, brennbar og svært giftig gass. En svensk vedgassgenerator i 1944 Skjematisk framstilling av en vedgassgenerator (til venstre) som driver en forbrenningsmotor: Ved (A) blir tilført og ufullstendig forbrent (B), forbrenningsgassene (E) blir deretter renset for større partikler (F), avkjølt (kondensert) for høyere energikonsentrasjon (H) og filtrert på nytt (J) før gassen blir blandet med luft (L) og injisert rett i motoren. Knottgenerator var et av flere folkelige navn i Norge på vedgassgenerator eller vedgassaggregat som ble brukt til å produsere (generere) vedgass, gass av ved i form av «knott».

Bil

Volkswagen Golf, et eksempel på de mest solgte biler. En bil er en motorvogn som kjører på minst to, oftest fire, hjul og er beregnet til å kjøres på vei, ikke på skinner, og frakter passasjerer eller gods.

Bil og Karbonmonoksid · Bil og Knottgenerator · Se mer »

Forbrenning

Gass forbrenner i en gassovn Forbrenning er en form for eksoterm kjemisk reaksjon mellom et drivstoff og et oksidasjonsmiddel, som blir satt i gang med varme eller lys i form av en stråle eller flamme.

Forbrenning og Karbonmonoksid · Forbrenning og Knottgenerator · Se mer »

Gass

Driftende røykpartikler er et ledetråd for bevegelsen til den omkringliggende gassen. Gass er en aggregattilstand hvor stoffer består av fritt bevegelige molekyler og/eller atomer.

Gass og Karbonmonoksid · Gass og Knottgenerator · Se mer »

Karbondioksid

Karbondioksid er en kjemisk forbindelse av karbon og oksygen med kjemisk formel CO2, den er en ikke-brennbar, sur og fargeløs gass med en svak syrlig lukt og smak. Den løser seg lett opp i vann, hvor den også forekommer ofte, for eksempel i det som i dagligtale kalles kullsyre i leskedrikker, men som er en uriktig betegnelse. Med metalloksider eller hydroksid, kan karbondioksid danne to typer salter, nemlig karbonater og hydrogenkarbonat. CO2 er en viktig del av det globale karbonkretsløpet, samt en naturlig del av luften som en viktig drivhusgass i atmosfæren: Menneskelig aktivitet, spesielt forbrenning av fossile energikilder, har økt andelen CO2 i atmosfæren, angitt i parts per million (ppm), fra cirka 280 før starten av industrialiseringen til cirka 400 i 2015. Denne tendensen er fortsatt stigende. Denne økningen resulterer i en forsterkning av den naturlige drivhuseffekten, som i sin tur anses å være hovedårsaken til dagens globale oppvarming. Ved forbrenning av stoffer som inneholder karbon med tilstrekkelig oksygen oppstår CO2. Gassen oppstår også i organismer og levende vesener som et produkt av celleånding. Planter, alger og noen bakterier og arkebakterier konverterer CO2 etter fiksering i biomasse. Under fotosyntesen skapes glukose fra uorganisk CO2 og vann. CO2 kan være giftig, men konsentrasjonen i luften er langt fra nok til at det er skadelig. Den har et bred spektrum av teknisk anvendelser. I kjemiske industri brukes den for eksempel ved fremstilling av urea. I fast form som tørris er CO2 mye brukt som kjølemiddel, og som såkalt superkritisk karbondioksid blir brukt som løse- og ekstraheringsmiddel. Gassen har siden 1990-tallet fått økt anvendelse som arbeidsmedium pga. dens transkritiske egenskaper, blant annet innenfor komfortkjøling av bilkupéer.

Karbondioksid og Karbonmonoksid · Karbondioksid og Knottgenerator · Se mer »

Koks

Antrasitt (til venstre) og steinkull-koks (til høyre) Koks er brensel som framstilles ved tørrdestillasjon av steinkull.

Karbonmonoksid og Koks · Knottgenerator og Koks · Se mer »

Oksygen

Oksygen, tidligere kjent som surstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol O og atomnummer 8.

Karbonmonoksid og Oksygen · Knottgenerator og Oksygen · Se mer »