Karel Čapek og Pavel Kohout

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Karel Čapek og Pavel Kohout

Karel Čapek vs. Pavel Kohout

Karel Čapek (uttales IPA: (/ˈtʃɑːpɛk/; født 9. januar 1890 i Malé Svatoňovice, død 25. desember 1938 i Praha) var en innflytelsesrik tsjekkoslovakisk forfatter og journalist. Čapek var på sin tid kjent som en fremstående journalist og forkjemper for demokrati, men er i dag mest kjent som forfatteren av skuespillet R.U.R. (Rossumovi univerzální roboti, Rossums universelle roboter) fra 1920, og romanen Salamanderkrigen fra 1936. Karel Čapek hadde to søsken: forfatteren Helena, og den kjente kunstneren Josef. I likhet med sin bror var Karel flink til å tegne og illustrerte flere av bøkene sine (hovedsakelig reisebøker) med artige motiver. Som unge dro brødrene Karel og Josef til Praha, som begynte å bli preget av intellektuelle. Karel begynte å studere filosofi og estetikk, samtidig som han publiserte humoristiske og informative prosa sammen med broren under navnet Čapek-brødrene. Karel studerte senere germansk kultur ved Sorbonne i Paris. Karel begynte sin karriere med å skrive kritikk av kunst og litteratur for aviser. Han mente alle forfattere burde interessere seg for journalistikk, fordi det gav et bedre syn på dagliglivet og et mer universelt syn. Čapek lærte seg å snakke fem språk flytende. Han var også aktiv i Utvalget for kunst og litteratur ved Folkeforbundet i Genève. Karel Čapek begynte å jobbe som journalist sammen med broren for høyrefløy-avisa Národní listy i 1917, men begge gikk over til den liberale avisen Lidové noviny i 1921, hvor Karel var redaktør fram til han døde i 1938. Čapek ble en ledende talsperson for moderne tsjekkisk kultur i bl.a. nyhetsartikler, politiske kommentarer og essay. Han var inspirert av pragmatismen, forsvarte demokrati og kritiserte det han mente var to av de største truslene mot verdenssamfunnet: Sovjetunionens kommunistiske parti og Tysklands nasjonalsosialistiske parti. Karel Čapek giftet seg med Olga Scheinpflugová i 1936, som senere gav ut biografien En tsjekkisk roman: mitt liv med Karel Čapek, da under navnet Olga Čapek. Pavel Kohout (født 20. juli 1928 i Praha) er en tsjekkisk og østerriksk forfatter av prosa, dramatikk og lyrikk.

Drama

Albert Greiner som Ødipus i 1896. Herbert Beerbohm Tree som Hamlet i 1892 Drama, kortversjon av dramatikk (.

Drama og Karel Čapek · Drama og Pavel Kohout · Se mer »

Praha

Praha er hovedstaden og den største byen i Tsjekkia. Den ligger ved elven Vltava i Böhmen, som siden 1993 sammen med Mähren og litt av Schlesien utgjør Tsjekkia. Siden 1992 har byens historiske sentrum stått på UNESCOs liste over verdens kulturarv. hadde innbyggere per. Böhmen var opprinnelig et selvstendig kongerike, men gjennom forskjellige giftemål ble landet en del av habsburgernes område (se 1275). På den måten ble landet en østerriksk provins. Fremtredende tyske forfattere og diktere, som Franz Kafka og Rainer Maria Rilke, ble født i Praha. Byens universitet, grunnlagt i 1348 av kong Karl IV, var det første universitet i Sentral-Europa. Byen blir første gang nevnt skriftlig i 965 av en jødisk kjøpmann fra al-Andalus, Ibraham Ibn Jakob, som skriver om «denne vakre by av sten». Han nevner også at jøder drev handel fra sin bosetning under borgen. Før Praha ble grunnlagt, lå bebyggelsen Mezigradi («Mellom borgene») plassert mellom elvene Vltava og Botic. I 973 ble Praha bispedømme, og i 1172 ble Judithbroen – en av de første stenbroer i Europa – bygget. Praha har gjennom historien vært sete for de tsjekkiske fyrster og kongehuset. I dag er Praha særlig kjent for sine vakre og imponerende bygninger, som representerer en rekke stilarter. Byens historiske sentrum er oppdelt i flere områder: Den gamle bydel (fra 1200-tallet), Den nye bydel (fra 1300-tallet), Den jødiske bydel og Malá Strana. Hradčany med sine katedraler og slottsområdet har vært sete for konger, keisere og presidenter siden det 9. århundre. Noe sør for Hradčany ligger Vyšehrad, også en gammel kongeby.

Karel Čapek og Praha · Pavel Kohout og Praha · Se mer »

Prosa

Prosa (fra lat. prosa, «rett frem», og oratio, «tale») betegner språklig fremstilling i ubunden, ikke-metrisk form, som en formell karakteristikk av tekster som en motsetning til poesi og drama.

Karel Čapek og Prosa · Pavel Kohout og Prosa · Se mer »

Tsjekkoslovakia

Tsjekkoslovakia var en stat i Europa som eksisterte i to perioder; fra 1918 til 1939 og fra 1945 til 1992. Tsjekkoslovakia ble dannet i oktober 1918. Republikken ble dannet av de tidligere østerrikske landskapene Böhmen og Mähren som utgjorde de tsjekkiske kronlandene og det tidligere ungarske landskapet Slovakia. Landet hadde flere store folkegrupper, hvor tsjekkere, etniske tyskere, slovaker, rutenere og etniske ungarere (madjarer) var de største, i tillegg jøder. Like før andre verdenskrig ble landet delt og okkupert: landskapene Böhmen og Mähren ble gjort til et tysk protektorat, mens Slovakia ble en egen stat under tysk innflytelse. I 1945 kom eksilregjeringen under Edvard Beneš tilbake og Tsjekkoslovakia ble gjenopprettet. Nær tre millioner etniske tyskere og etniske ungarere ble i den første etterkrigstiden fordrevet fra landet med alliert godkjennelse. Omkring 75 % av de døde under krigen var jøder drept i holocaust. Etter andre verdenskrig havnet landet i den sovjetiske innflytelsessfæren, og ble fra 1948 et kommunistisk diktatur og en del av østblokken som fulgte en strengt stalinistisk politikk. Landet ble medlem av Warszawapakten i 1955. Fra 1960 var landets offisielle navn Den tsjekkoslovakiske sosialistiske republikk (Československá socialistická republika, ČSR), en navneendring som ble presentert som «sosialismens endelige seier» av kommunistregimet, og mange av statssymbolene ble også endret. I 1968 ble Tsjekkoslovakia invadert av Sovjetunionen og landets øvrige vasallstater Bulgaria, Øst-Tyskland, Ungarn og Polen for å stanse politiske reformer. Etter fløyelsrevolusjonen og kommunismens fall ble Tsjekkoslovakia oppløst, og ble til Tsjekkia og Slovakia. Hovedstaden i Tsjekkoslovakia var Praha, og myntenheten var tsjekkoslovakisk koruna. I 1990 var 70 % av befolkningen katolikker og 20 % protestanter. Etnisk ble 63 % kategorisert som tsjekkere, 31 % som slovaker og 4 % som ungarere (madjarer), mens øvrig besto av etniske polske, tyske, ukrainske og sigøynere.

Karel Čapek og Tsjekkoslovakia · Pavel Kohout og Tsjekkoslovakia · Se mer »