Vi jobber med å gjenopprette Unionpedia-appen på Google Play Store
🌟Vi har forenklet designet vårt for bedre navigering!
Instagram Facebook X LinkedIn

Karia og Pisidia

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Karia og Pisidia

Karia vs. Pisidia

Beliggenheten til Karia Kart fra 15. århundre som viser Karia Karia var et oldtidsrike lengst sørvest i Anatolia – det nåværende Tyrkia. Pisidia (gresk Πισιδία, latin Pisidia) var en region i oldtidens Anatolia i Lilleasia lokalisert nord for Lykia, og grenset til Karia, Lydia, Frygia og Pamfylia.

Likheter mellom Karia og Pisidia

Karia og Pisidia har 9 ting til felles (i Unionpedia): Aleksander den store, Anatolia, Frygia, Herodot, Lydia, Lykia, Perserriket, Romerriket, Satrap.

Aleksander den store

Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.

Aleksander den store og Karia · Aleksander den store og Pisidia · Se mer »

Anatolia

Anatolia ligger sørøst for Bosporos, mellom Svartehavet og Middelhavet. Den tradisjonelle definisjonen på den anatoliske halvøya innenfor dagens moderne tyrkiske stat.http://www.anatolia.com/regions_of_turkey «Geographical Regions of Turkey», ''Anatolia.com'' Anatolia, også kjent som Lilleasia, er en halvøy i sørvestlige Asia.

Anatolia og Karia · Anatolia og Pisidia · Se mer »

Frygia

En griff, sfinks, og kentaurer, detaljer fra en frygisk bygning. Frygiske soldater, fra utgravningene i Gordion Frygia (gresk: Φρυγία; tyrkisk: Frigya) var et kongedømme i den vestlige delen av Anatolia (Lilleasia) i hva som i dag er Tyrkia, sentrert rundt elven Sakarya (gresk: Σαγγάριος; latin: Sangarius).

Frygia og Karia · Frygia og Pisidia · Se mer »

Herodot

Herodot (gresk: Ἡρόδοτος – Hēródotos; latin: Hērodotus; født 484 f.Kr., død ca. 425 f.Kr.) fra Halikarnassos (nåværende Bodrum i Tyrkia) var en dorisk historiker i antikken som er nesten utelukkende kjent for sitt historieverk Undersøkelse (Gresk: Historia) som handler om persernes invasjon i antikkens Hellas.

Herodot og Karia · Herodot og Pisidia · Se mer »

Lydia

Levninger av bysantinske butikker fra det arkeologiske stedet Sardis, hovedstaden i oldtidsriket Lydia, nær dagens Sart i Tyrkia. Lydia (assyrisk: Luddu; gresk: Λυδία) var et kongedømme i jernalderen i vestlige Anatolia lokalisert øst for antikkens Jonia i dagens tyrkiske provinser Manisa og İzmir.

Karia og Lydia · Lydia og Pisidia · Se mer »

Lykia

Kart over dagens provins Muğla, en del av antikkens Lykia Lykia (lykisk: Trm̃mis; gresk: Λυκία) var en geografisk og politisk region i Anatolia i oldtiden og antikken i det som i dag er provinsene Antalya og Muğla på sørkysten av Tyrkia og provinsen Burdur i innlandet.

Karia og Lykia · Lykia og Pisidia · Se mer »

Perserriket

Perserriket henviser til et antall historiske dynastier som har hersket over landet Iran.

Karia og Perserriket · Perserriket og Pisidia · Se mer »

Romerriket

No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.

Karia og Romerriket · Pisidia og Romerriket · Se mer »

Satrap

Satrap (gresk σατράπης satrápēs, fra gammelpersisk xšaθrapā(van), dvs «beskytter av landet») var navnet som ble gitt til guvernørene i provinsene i de antikke persiske Akamenide- og Sassanideimperiene.

Karia og Satrap · Pisidia og Satrap · Se mer »

Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål

Sammenligning mellom Karia og Pisidia

Karia har 36 relasjoner, mens Pisidia har 65. Som de har til felles 9, er den Jaccard indeksen 8.91% = 9 / (36 + 65).

Referanser

Denne artikkelen viser forholdet mellom Karia og Pisidia. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: