Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Gratis
Raskere tilgang enn browser!
 

Karl den store og Latinsk litteratur

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Karl den store og Latinsk litteratur

Karl den store vs. Latinsk litteratur

Karl den store (latin: Carolus Magnus; fransk: Charlemagne; tysk: Karl der Große; født 2. april 742, død 28. januar 814) var konge av frankerne fra 768, konge av langobardene fra 774 og tysk-romersk keiser fra 800. La Bocca della Verità - Sannhetens munn - i Roma. Latinsk litteratur er den litteratur som er skrevet på latin.

Likheter mellom Karl den store og Latinsk litteratur

Karl den store og Latinsk litteratur har 23 ting til felles (i Unionpedia): Antikken, Astronomi, Augustin av Hippo, Augustus, Dante Alighieri, Den guddommelige komedie, Einhard, Elegi, Epos, Frankere, Fransk, Geoffrey av Monmouth, Grammatikk, Julius Cæsar, Latin, Musikk, Om Gudsstaten, Retorikk, Roma, Romerriket, Tacitus, Tyskland, Vestromerriket.

Antikken

Antikken er en lang tidsperiode av kulturhistorien ved Middelhavets greske og romerske sivilisasjoner, samlet den gresk-romerske verden, fra rundt 700 f.Kr. til rundt 500 e.Kr.

Antikken og Karl den store · Antikken og Latinsk litteratur · Se mer »

Astronomi

Hubble Space Telescope Galileo Galileis skisser og observasjoner av Månen viste at den var full av fjell og kratre. Astronomi (fra de greske ordene astron (ἄστρον), «stjerne», og nomos (νόμος), «lov») er den vitenskapelige studien av himmellegemer (som stjerner, planeter, kometer og galakser) og fenomener utenfor jordens atmosfære (slik som kosmisk bakgrunnsstråling).

Astronomi og Karl den store · Astronomi og Latinsk litteratur · Se mer »

Augustin av Hippo

St.

Augustin av Hippo og Karl den store · Augustin av Hippo og Latinsk litteratur · Se mer »

Augustus

Gaius Julius Caesar Augustus (født 23. september 63 f.Kr., død 19. august 14 e.Kr.) var grandnevø av Julius Cæsar og den første romerske keiser.

Augustus og Karl den store · Augustus og Latinsk litteratur · Se mer »

Dante Alighieri

prerafaelittisk mesterverk av Cesare Saccaggi fra Tortona. Dante Alighieri, fullstendig navn Durante di Alighiero degli Alighieri (født mai/juni 1265, død 14. september 1321), var en italiensk forfatter og poet i middelalderen, kjent for Den guddommelige komedie (La Divina Commedia), det fremste litterære verk på italiensk språk og et av verdenslitteraturens høydepunkter.

Dante Alighieri og Karl den store · Dante Alighieri og Latinsk litteratur · Se mer »

Den guddommelige komedie

Dante med et eksemplar av ''Den guddommelige komedie''. Bak ham sees helvetes porter, Skjærsildsbergets syv terrasser og byen Firenze. Over ham sees himmelens sfærer. Dante skuer mot Skjærsildberget på et allegorisk portrett av Agnolo Bronzino, malt rundt 1530. Den guddommelige komedie (italiensk: La Divina commedia), skrevet av florentineren Dante Alighieri mellom 1308 og hans død i 1321, regnes som det viktigste epos i italiensk litteratur såvel som et av de mest betydningsfulle verker i verdenslitteraturen.

Den guddommelige komedie og Karl den store · Den guddommelige komedie og Latinsk litteratur · Se mer »

Einhard

Einhard som skriver. Einhard (feilaktig oversatt til Eginhard) (født ca. 770 i Maingau i Austrasia i Frankerriket, død 14. mars 840 i Seligenstadt i Frankerriket) var en frankisk lærd og historiker.

Einhard og Karl den store · Einhard og Latinsk litteratur · Se mer »

Elegi

«Kjærlighetssorg» (''Douleur d'amour'') eller «elegi» av William-Adolphe Bouguereau, 1899. «Elegi» (Элегия) av Apollinarij Vasnetsov (1856–1933) Elegi (gresk ἐλεγεία; fra ἔλεγος, elegos, «klagesang») er opprinnelig en gresk diktform, utelukkende bestemt av den metriske formen, bygget opp av distikon.

Elegi og Karl den store · Elegi og Latinsk litteratur · Se mer »

Epos

Leirtavle som inneholder et fragment av eposet ''Gilgamesj'' Epos eller episk diktning (epikk) (avledet fra det greske adjektiv ἐπικός (epikos), fra ἔπος (epos) «ord, fortelling, dikt», eller «et uttalt ord, utsagn»Aarnes, Asbjørn (1977): Litterært leksikon, 3. utg., Tanum. ISBN 82-518-0541-4. s. 57) er et lengre fortellende dikt som omhandler heroiske dåder og hendelser som har en viss storhet og er av betydning for en kultur eller nasjon.

Epos og Karl den store · Epos og Latinsk litteratur · Se mer »

Frankere

''Sacramentarium Gelasianum'', frontstykket og et ''incipit'' fra manuskriptet i Vatikanet, ca. 750 Frankere var en betegnelse (latin Franci eller gens Francorum) på en vestgermansk stammesammenslutning (foederati) som første gang er kjent fra 200-tallet e.Kr., og som da levde i området nord og øst for elven nedre Rhinen, et område som i dag fortsatt heter Franken.

Frankere og Karl den store · Frankere og Latinsk litteratur · Se mer »

Fransk

Fransk (fr. français) er et romansk språk med bakgrunn i latin som snakkes som førstespråk i Frankrike, regionen Romandie i Sveits, regionene Vallonia og Brussel i Belgia, fyrstedømmet Monaco, provinsen Québec og området Acadia i Canada, delstaten Louisiana i USA, og i flere andre samfunn.

Fransk og Karl den store · Fransk og Latinsk litteratur · Se mer »

Geoffrey av Monmouth

Geoffrey av Monmouth (latin: Galfridus Monemutensis, Galfridus Arturus, Galfridus Artur, walisisk: Gruffudd ap Arthur, Sieffre o Fynwy) (født ca. 1100, død ca. 1155) var kronikør, skribent og katolsk biskop og er en av de fremste i utviklingen av britisk historiografi og popularisering av myten om kong Arthur.

Geoffrey av Monmouth og Karl den store · Geoffrey av Monmouth og Latinsk litteratur · Se mer »

Grammatikk

Grammatikk er studiet av reglene som gjelder et språk.

Grammatikk og Karl den store · Grammatikk og Latinsk litteratur · Se mer »

Julius Cæsar

Gaius Julius Cæsar (på klassisk latin skrevet GAIVS IVLIVS CAESAR, klassisk latinsk uttale muligens, født 12. eller 13. juli 100 f.Kr. i Roma, død 15. mars 44 f.Kr. i Roma) var en romersk militær leder, politiker, forfatter og diktator. Han spilte en viktig og avgjørende rolle i den gradvise overgangen fra den romerske republikk til Romerriket og keiserdømmet. Selv var han ikke keiser, men hadde sine embeter innenfor rammen av republikken. I år 60 f.Kr. gikk Cæsar i en politisk allianse, det første triumvirat, med Crassus og Pompeius og kom til å dominere romersk politikk i flere år. Deres forsøk på å samle makt via populistisk taktikk, ble motarbeidet av det romerske senatet som ble ledet av en konservativ elite. Blant dem Cato den yngre med jevnlig støtte fra Cicero. Med Cæsars erobring av Gallia, dagens Frankrike og Belgia, nådde den romerske republikken frem til atlanterhavskysten og Nordsjøen. I år 55 f.Kr. ledet han den første invasjonen av Britannia. Disse bedriftene ga ham en enestående militær makt og truet å formørke Pompeius' rang. Maktbalansen ble ytterligere forstyrret ved Crassus' død i år 53 f.Kr. Politisk omgruppering i Roma, førte til sist til en stillingskrig mellom Cæsar og Pompeius, hvor den sistnevnte tok saken opp i senatet. Beordret av senatet om å stå til rette for ulike anklager, marsjerte Cæsar fra Gallia til Italia med sine legionærer, krysset elven Rubicon i 49 f.Kr. Det utløste en borgerkrig, hvor Julius Cæsar til sist sto igjen som den uovertrufne lederen av den romerske verden. Etter å ha tatt kontroll over styringen, begynte han med omfattende reformer av det romerske samfunn og regjeringen. Han sentraliserte republikkens byråkrati og ble til sist proklamert «diktator til evig tid». En gruppe med senatorer, ledet av Marcus Junius Brutus, snikmyrdet diktatoren på dagen Idus martiae, den 15. mars 44 f.Kr.. Dette i håp om å gjeninnføre republikken. Imidlertid ble resultatet borgerkriger, som endte med et keiserdømme under Cæsars adopterte arving Octavius, senere kjent som keiser Augustus. Mye av Cæsars liv er kjent fra hans egne redegjørelser av sine militære bedrifter, og fra andre samtidige kilder, hovedsakelig Ciceros brev og taler, samt historieskrivningen til Sallustius. De eldste biografiene om Cæsar av Suetonius og Plutark, er også viktige kilder. Cæsars egne tekster, som hans bok om krigen i Gallia, De Bello Gallico (gallerkrigen), er på grunn av sitt stilrene språk fortsatt standardpensum for begynnerkurs i latin. Hans liv har også vært inspirasjon til en rekke kunstverk, som Shakespeares skuespill Julius Cæsar, foruten også en rekke skjønnlitterære bøker og populære filmer.

Julius Cæsar og Karl den store · Julius Cæsar og Latinsk litteratur · Se mer »

Latin

Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.

Karl den store og Latin · Latin og Latinsk litteratur · Se mer »

Musikk

Musikk kan være mer enn ren musikalsk nytelse, også livskunst. Musikk for store anledninger, stadionrock. Anoushka Shankar på det indiske musikkinstrumentet sitar. Musikk (gresk: μουσική, musike (tekhne), «(kunsten til) musene») er en kunstdisiplin som uttrykker seg gjennom lyd og stillhet disponert over tid.

Karl den store og Musikk · Latinsk litteratur og Musikk · Se mer »

Om Gudsstaten

''Om Gudsstaten'', åpningsteksten, fra et manuskript fra ca. 1470. Om Gudsstaten (latin De Civitate Dei, også nevnt som De Civitate Dei contra Paganos, Gudsstaten mot hedningene) er en bok skrevet på latin av Augustin av Hippo tidlig på 400-tallet, og tok for seg Gud, martyrium, jødene, og andre kristne filosofer.

Karl den store og Om Gudsstaten · Latinsk litteratur og Om Gudsstaten · Se mer »

Retorikk

Aristoteles (384–322 f. Kr.), grunnleggeren av den systematiske retorikken. Cicero taler til det romerske senatet. Maleri av Cesare Maccari. Retorikk er læren om talekunst (gresk ρητωρ, rhêtôr, tale, og techne, kunst).

Karl den store og Retorikk · Latinsk litteratur og Retorikk · Se mer »

Roma

Serviusmuren Roma (også kalt Rom) er hovedstaden i republikken Italia og i tillegg hovedsete for Den hellige stol og Malteserordenen, hvilket begge anses som suverene.

Karl den store og Roma · Latinsk litteratur og Roma · Se mer »

Romerriket

No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.

Karl den store og Romerriket · Latinsk litteratur og Romerriket · Se mer »

Tacitus

Publius (eller Gaius) Cornelius Tacitus (født ca. 56, død ca. 120 e.Kr.) var en romersk senator og historiker.

Karl den store og Tacitus · Latinsk litteratur og Tacitus · Se mer »

Tyskland

Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.

Karl den store og Tyskland · Latinsk litteratur og Tyskland · Se mer »

Vestromerriket

Vestromerriket er betegnelsen på den vestlige delen av Romerriket etter at den ble administrert av et adskilt og uavhengig keiserlige hoff, jevnbyrdig med administreringen av den østlige halvdelen som deretter ble referert til som Østromerriket.

Karl den store og Vestromerriket · Latinsk litteratur og Vestromerriket · Se mer »

Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål

Sammenligning mellom Karl den store og Latinsk litteratur

Karl den store har 352 relasjoner, mens Latinsk litteratur har 230. Som de har til felles 23, er den Jaccard indeksen 3.95% = 23 / (352 + 230).

Referanser

Denne artikkelen viser forholdet mellom Karl den store og Latinsk litteratur. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:

Hey! Vi er på Facebook nå! »