Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Karlsprisen og Paul-Henri Spaak
Karlsprisen og Paul-Henri Spaak har 7 ting til felles (i Unionpedia): Aachen, Alcide De Gasperi, Andre verdenskrig, Første verdenskrig, George Marshall, Joseph Luns, Winston Churchill.
Aachen
Aachen er en by i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen på grensen til Belgia og Nederland.
Aachen og Karlsprisen · Aachen og Paul-Henri Spaak ·
Alcide De Gasperi
Alcide Amedeo Francesco De Gasperi (født 3. april 1881 i Pieve Tesino, død 19. august 1954 i Borgo Valsugana) var en italiensk politiker.
Alcide De Gasperi og Karlsprisen · Alcide De Gasperi og Paul-Henri Spaak ·
Andre verdenskrig
Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.
Andre verdenskrig og Karlsprisen · Andre verdenskrig og Paul-Henri Spaak ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Første verdenskrig og Karlsprisen · Første verdenskrig og Paul-Henri Spaak ·
George Marshall
George Catlett Marshall (født 31. desember 1880 i Uniontown i Pennsylvania i USA, død 16. oktober 1959 i Washington, D.C.) var en amerikansk offiser og politiker.
George Marshall og Karlsprisen · George Marshall og Paul-Henri Spaak ·
Joseph Luns
Joseph Marie Antoine Hubert Luns (født 28. august 1911 i Rotterdam, død 17. juli 2002 i Brussel) var en nederlandsk politiker og diplomat, kjent som generalsekretær i Nato fra 1.
Joseph Luns og Karlsprisen · Joseph Luns og Paul-Henri Spaak ·
Winston Churchill
Winston Leonard Spencer Churchill (født 30. november 1874 i Blenheim Palace i Oxfordshire, død 24. januar 1965 i Kensington i London) var en britisk konservativ politiker, offiser og forfatter med aristokratisk familiebakgrunn, mest kjent som statsminister i Storbritannia under andre verdenskrig.
Karlsprisen og Winston Churchill · Paul-Henri Spaak og Winston Churchill ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Karlsprisen og Paul-Henri Spaak
- Det de har til felles Karlsprisen og Paul-Henri Spaak
- Likheter mellom Karlsprisen og Paul-Henri Spaak
Sammenligning mellom Karlsprisen og Paul-Henri Spaak
Karlsprisen har 85 relasjoner, mens Paul-Henri Spaak har 92. Som de har til felles 7, er den Jaccard indeksen 3.95% = 7 / (85 + 92).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Karlsprisen og Paul-Henri Spaak. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
