Likheter mellom Karsporeplanter og Marattiopsida
Karsporeplanter og Marattiopsida har 10 ting til felles (i Unionpedia): Blomsterplanter, Bregneplanter, Bregner, Karplanter, Kråkefotplanter, Marattiopsida, Ormetungebregner, Psilotaceae, Snelleplanter, Sneller.
Blomsterplanter
* Amborellales.
Blomsterplanter og Karsporeplanter · Blomsterplanter og Marattiopsida ·
Bregneplanter
* Marattiopsida.
Bregneplanter og Karsporeplanter · Bregneplanter og Marattiopsida ·
Bregner
Skjematisk tegning av bregners struktur. Bladskaftet har normalt symmetrisk parvise primærfliker, og eventuelle sekundær- og tertiærfliker. Sporene sitter oftest under bladflikene. Protallium (en enkel gametofytt) av bregnearten Dicksonia antarctica, som vokser på Tasmania. Den er omgitt av helt unge moseskudd. klasse helt til høyre. Navnene bygger på den seneste konsensus iht Pryer et al 2004, og Smith et al 2006, side 708. Claytonbregne ''(Osmunda claytoniana)'' tilhører kongsbregnefamilien. Uferdige skudd av bregne er ofte sammenrullet. Her ''Osmunda japonica'' fra Japan. Andematbregnen ''Azolla caroliniana'' er en flytebregne, som har en helt særegen formering. Arten ''Cyathea medullaris'' er en såkalt trebregne, som vokser på New Zealand. ''Gleichenia japonica''. Einstape, ''Pteridium aquilinum'', sprer seg svært raskt og danner store bestander som fortrenger annen vegetasjon. ''Pityrogramma austroamericana'', her fra Hawaii, tilhører hestesprengfamilien. Bjønnkam eller bjørnekam, ''Blechnum spicant'', vokser i Norge. ''Phymatodes scolopendria'', som tilhører sisselrotfamilien, er her fotografert i Hongkongs botaniske hage. Ormetelg, ''Dryopteris filix-mas'', vokser i Norge. Sisselrot er utbredt i store deler av Norge, og kjennes lett på den enkelt flikete bladformen, som er unik blant norske bregnearter. ''Lepisorus thunbergiana '', her fotografert i Japan, tilhører også sisselrotfamilien, men er en bregne som klatrer på trær. Svartburkne, ''Asplenium trichomanes '', vokser på berg og i bergsprekker. Arten hengeving ''(Phegopteris connectilis)'' kjennetegnes ved at den nederste bladfliken henger ned i forhold til de andre, derav navnet. Vanlig myrtelg ''(Thelypteris palustris)'' vokser også i Norge. Skjørlok ''(Cystopteris fragilis)'' vokser i Eurasia, her på bilde fra Polen. Strutseving ''(Matteuccia struthiopteris)'' har taksonomisk sett fristet en omflakkende tilværelse, men plasseres nå i familien ''Onocleaceae'', som kun har 4–6 arter totalt. Arten ''Tectaria crenata'' vokser opprinnelig i Polynesia. Vittaria-artene er blant bregnene som ikke har flikete blader. Her på fotografi fra Japan. Bregner eller egentlige bregner (latin: Polypodiopsida eller Leptosporangiatae) er en klasse av karsporeplanter som formerer seg ved hjelp av sporer og ikke frø.
Bregner og Karsporeplanter · Bregner og Marattiopsida ·
Karplanter
Karplanter (Tracheophyta) er betegnelsen for alle planter som har ledningsvev, det vil si alle landplanter unntatt mosene.
Karplanter og Karsporeplanter · Karplanter og Marattiopsida ·
Kråkefotplanter
* brasmegrasfamilien.
Karsporeplanter og Kråkefotplanter · Kråkefotplanter og Marattiopsida ·
Marattiopsida
Slekter.
Karsporeplanter og Marattiopsida · Marattiopsida og Marattiopsida ·
Ormetungebregner
* Helminthostachys.
Karsporeplanter og Ormetungebregner · Marattiopsida og Ormetungebregner ·
Psilotaceae
* Psilotumslekten (Psilotum).
Karsporeplanter og Psilotaceae · Marattiopsida og Psilotaceae ·
Snelleplanter
* Equisetales.
Karsporeplanter og Snelleplanter · Marattiopsida og Snelleplanter ·
Sneller
* dvergsnelle (E. scirpoides).
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Karsporeplanter og Marattiopsida
- Det de har til felles Karsporeplanter og Marattiopsida
- Likheter mellom Karsporeplanter og Marattiopsida
Sammenligning mellom Karsporeplanter og Marattiopsida
Karsporeplanter har 66 relasjoner, mens Marattiopsida har 18. Som de har til felles 10, er den Jaccard indeksen 11.90% = 10 / (66 + 18).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Karsporeplanter og Marattiopsida. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: