Likheter mellom Katolikos av Kilikia og Kilikia
Katolikos av Kilikia og Kilikia har 7 ting til felles (i Unionpedia): Det armenske kongedømmet Kilikia, Det osmanske rike, Første verdenskrig, Folkemordet på armenerne, Kozan, Mamelukk, Tyrkia.
Det armenske kongedømmet Kilikia
Det armenske kongedømmet Kilikia (klassisk armensk: Կիլիկիոյ Հայկական Թագաւորութիւն), må ikke forveksles med kongedømmet Armenia i antikken), var en stat dannet i middelalderen av armenske flyktninger som flyktet fra seldsjukkenes invasjon av Armenia. Poghosyan, S.; Katvalyan, M.; Grigoryan, G. et al. Cilician Armenia (Կիլիկյան Հայաստան). Sovjetisk-armensk leksikon, vol v, Jerevan, Armensk SSR: Armenian Academy of Sciences, 1979, s. 406-428 Det lå ved Iskenderunbukta i Middelhavet i det som i dag er det sørlige Tyrkia. Kongedømmet forble uavhengig fra rundt 1078 til 1375. Kilikia ble grunnlagt av rubenide-dynastiet, en sidegren av det større bagratid-dynastiet som ved forskjellige tidspunkt satt på tronen i Armenia og Georgia. Hovedstaden var Sis. Kilikia var en sterk alliert av de europeiske korsfarerne og så på seg selv som kristendommens bastion i øst. Det fungerte også som samlingspunkt for armensk nasjonalisme og kultur, siden Armenia var under fremmed okkupasjon på denne tiden. Kong Levon av Armenia hjalp til med å bygge opp Kilikias økonomi og handel, etter hvert som handelen med europeiske handelsmenn vokste. Betydelige byer og festninger i kongedømmet inkluderte havnen Korikos, Lampron, Partzerpert, Vahka (dagens Feke), Hromkla, Tarsus, Anazarbe, Til Hamdoun, Mamistra (dagens Misis), Adana og havnen Aias som fungerte som en vestlig terminal mot øst. Pisanerne, genoveserne og venetianerne etablerte kolonier i Aias gjennom avtaler med det armenske Kilikia i det 13. århundret. Marco Polo dro for eksempel ut på sin reise til Kina fra Aias i 1271.
Det armenske kongedømmet Kilikia og Katolikos av Kilikia · Det armenske kongedømmet Kilikia og Kilikia ·
Det osmanske rike
Det osmanske rike eller Det ottomanske rike var et imperium sentrert rundt det østlige Middelhavet fra 1299 til 1923.
Det osmanske rike og Katolikos av Kilikia · Det osmanske rike og Kilikia ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Første verdenskrig og Katolikos av Kilikia · Første verdenskrig og Kilikia ·
Folkemordet på armenerne
Armenske flyktninger under beskyttelse av franske styrker. Lange lenker av armenere deporterte bevoktet av paramilitært politi i Harput vilayet. Folkemordet på armenerne (armensk: Հայոց Ցեղասպանություն, tyrkisk: Ermeni (Soy)kırımı), også kjent som den armenske deportasjonen, Armenia-massakren(e) eller det armenske holocaust, var den tvungne massedeportasjonen av osmanske armenere i det osmanske riket under det ungtyrkiske styret fra mars 1915 til januar 1917.
Folkemordet på armenerne og Katolikos av Kilikia · Folkemordet på armenerne og Kilikia ·
Kozan
Kozan (tidligere Sis, armensk: Սիս) er en by i provinsen Adana i Tyrkia, 68 km nord for byen Adana nord på Çukurovasletten.
Katolikos av Kilikia og Kozan · Kilikia og Kozan ·
Mamelukk
Tripoli i 1289. Mamelukkene var opprinnelig tyrkiske slavesoldater som dannet en herskerklasse i Egypt fra 1250 til 1517 Bokillustrasjon fra 1400-tallet som viser mamelukkene som beseirer armenerne i slaget ved Mari i 1266. Den ene av sønnene til den armenske kongen Hethum I blir drept, mens en annen, den framtidige kong Leo III av Armenia, blir tatt til fange. Mamelukk (på arabisk skrevet مملوك (i entall) og مماليك (i flertall), «eid», også transkribert som mamluk, mameluk, mameluke, mamaluke og mamluke) var en type livvaktsoldater og militær herskerklasse av tyrkisk eller tsjerkessisk opphav som virket i blant annet Egypt fra 1100-tallet til omkring 1800.
Katolikos av Kilikia og Mamelukk · Kilikia og Mamelukk ·
Tyrkia
Tyrkia, offisielt Republikken Tyrkia, er en stat som strekker seg over den anatoliske halvøya i det sørvestlige Asia/Midtøsten og Balkanhalvøya i det sørlige Europa.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Katolikos av Kilikia og Kilikia
- Det de har til felles Katolikos av Kilikia og Kilikia
- Likheter mellom Katolikos av Kilikia og Kilikia
Sammenligning mellom Katolikos av Kilikia og Kilikia
Katolikos av Kilikia har 59 relasjoner, mens Kilikia har 145. Som de har til felles 7, er den Jaccard indeksen 3.43% = 7 / (59 + 145).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Katolikos av Kilikia og Kilikia. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: