Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Installer
Raskere tilgang enn browser!
 

Klimaendring og Venus

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Klimaendring og Venus

Klimaendring vs. Venus

William Crochot Klimaendringer er forandringer i den statistiske fordelingen av værmønstre når denne forandringen varer i en lengre periode, det vil si fra noen tiår til millioner av år. Venus er den andre planeten fra solen, og den tredje minste i solsystemet.

Likheter mellom Klimaendring og Venus

Klimaendring og Venus har 15 ting til felles (i Unionpedia): Aksehelning, Asteroide, Australia, Baneeksentrisitet, Forvitring, Karbondioksid, Karbonkretsløpet, Litosfære, Muntlig tradisjon, Platetektonikk, Sky, Solen, Svoveldioksid, Svovelsyre, Vulkan.

Aksehelning

Aksehelningen varierer mellom 24,5° og 22,1°. '''Aksehelning''' ('''oblikvitet''') Aksehelning (også kalt oblikvitet) er den vinkelen som en tenkt eller virkelig akse har mot en tenkt linje som står vinkelrett på et referanseplan.

Aksehelning og Klimaendring · Aksehelning og Venus · Se mer »

Asteroide

NASA/NEAR Shoemaker-sonden. Asteroider er småplaneter, spesielt de som befinner seg i det indre solsystemet.

Asteroide og Klimaendring · Asteroide og Venus · Se mer »

Australia

Australia, offisielt Samveldet Australia, er et land i Oseania sør for Indonesia og Papua Ny-Guinea.

Australia og Klimaendring · Australia og Venus · Se mer »

Baneeksentrisitet

Baneeksentrisiteten til et astronomisk legeme er den størrelsen som dens bane avviker fra en perfekt sirkel, hvor 0 er helt sirkulært og 1,0 er en parabel og ikke lenger en lukket bane.

Baneeksentrisitet og Klimaendring · Baneeksentrisitet og Venus · Se mer »

Forvitring

Forvitring er nedbrytning av for eksempel bergarter og mineraler under påvirkning fra ytre krefter.

Forvitring og Klimaendring · Forvitring og Venus · Se mer »

Karbondioksid

Karbondioksid er en kjemisk forbindelse av karbon og oksygen med kjemisk formel CO2, den er en ikke-brennbar, sur og fargeløs gass med en svak syrlig lukt og smak. Den løser seg lett opp i vann, hvor den også forekommer ofte, for eksempel i det som i dagligtale kalles kullsyre i leskedrikker, men som er en uriktig betegnelse. Med metalloksider eller hydroksid, kan karbondioksid danne to typer salter, nemlig karbonater og hydrogenkarbonat. CO2 er en viktig del av det globale karbonkretsløpet, samt en naturlig del av luften som en viktig drivhusgass i atmosfæren: Menneskelig aktivitet, spesielt forbrenning av fossile energikilder, har økt andelen CO2 i atmosfæren, angitt i parts per million (ppm), fra cirka 280 før starten av industrialiseringen til cirka 400 i 2015. Denne tendensen er fortsatt stigende. Denne økningen resulterer i en forsterkning av den naturlige drivhuseffekten, som i sin tur anses å være hovedårsaken til dagens globale oppvarming. Ved forbrenning av stoffer som inneholder karbon med tilstrekkelig oksygen oppstår CO2. Gassen oppstår også i organismer og levende vesener som et produkt av celleånding. Planter, alger og noen bakterier og arkebakterier konverterer CO2 etter fiksering i biomasse. Under fotosyntesen skapes glukose fra uorganisk CO2 og vann. CO2 kan være giftig, men konsentrasjonen i luften er langt fra nok til at det er skadelig. Den har et bred spektrum av teknisk anvendelser. I kjemiske industri brukes den for eksempel ved fremstilling av urea. I fast form som tørris er CO2 mye brukt som kjølemiddel, og som såkalt superkritisk karbondioksid blir brukt som løse- og ekstraheringsmiddel. Gassen har siden 1990-tallet fått økt anvendelse som arbeidsmedium pga. dens transkritiske egenskaper, blant annet innenfor komfortkjøling av bilkupéer.

Karbondioksid og Klimaendring · Karbondioksid og Venus · Se mer »

Karbonkretsløpet

kg). Kursive tall angir ''flyt'' av karbon i gigatonn per år. (Mengdene i skjemaet tilsvarer tilstanden før den industrielle revolusjonen, det vil si inntil rundt 1750.) Skjema av karbonkretsløpet i 2005. Endringene skyldes menneskelige karbondioksidutslipp på grunn av forbrenning av fossilt karbon. Karbonkretsløpet (eller karbonsyklusen) betegner karbonets kretsløp gjennom luften (atmosfæren), vannmassene (hydrosfæren), levende organismer (biosfæren), jordsmonnet (pedosfæren) og berggrunnen (litosfæren).

Karbonkretsløpet og Klimaendring · Karbonkretsløpet og Venus · Se mer »

Litosfære

Tverrsnitt av jordens indre. Litosfære («steinete sfære», fra gresk λίθος (lithos), «stein») er det faste, ytterste laget på en steinete planet.

Klimaendring og Litosfære · Litosfære og Venus · Se mer »

Muntlig tradisjon

Kirgisisk forteller. I sentralasiatisk kultur står den muntlige overleveringen fortsatt sterkt.Muntlig tradisjon betyr muntlig bearbeidelse og overlevering av kunnskap og fortellinger.

Klimaendring og Muntlig tradisjon · Muntlig tradisjon og Venus · Se mer »

Platetektonikk

Kart over de tektoniske platene slik de er kartlagt i dag. Platene ble kartlagt i andre del av det 20. århundre. De tektoniske platene med arealet bevart Platetektonikk (fra senlatin: tectonicus, avledet fra gammelgresk: τεκτονικός, bokstavelig «vedrørende bygningen») er innenfor geologi den vitenskapen som utforsker og forklarer jordskorpens bevegelse.

Klimaendring og Platetektonikk · Platetektonikk og Venus · Se mer »

Sky

En sky over de østerrikske alper Skyer over Hellas, tatt fra fly En variasjon av skyformasjoner. Globalt skjema over skyenes optiske tykkelse. En sky er en synlig mengde kondenserte vanndråper eller iskrystaller i atmosfæren.

Klimaendring og Sky · Sky og Venus · Se mer »

Solen

Solen eller sola (astronomisk symbol) er betegnelsen på stjernen som er sentrum i solsystemet hvor Jorden og andre kjente objekter (planeter, asteroider, meteoroider, kometer og støv) går i bane rundt.

Klimaendring og Solen · Solen og Venus · Se mer »

Svoveldioksid

TheBrockenInaGlory (2008) Svoveldioksid er en fargeløs gass som dannes ved at svovel brenner.

Klimaendring og Svoveldioksid · Svoveldioksid og Venus · Se mer »

Svovelsyre

Svovelsyre er en sterk syre med kjemisk formel H2SO4.

Klimaendring og Svovelsyre · Svovelsyre og Venus · Se mer »

Vulkan

Cleveland vulkan i Aleutene i Alaska fotografert fra Den internasjonale romstasjonen J. C. Dahl: Vesuv bryter ut (1826) En vulkan er en geologisk formasjon, som dannes når magma (flytende masse på 700–1350 °C fra en planets indre) nærmer seg overflaten, danner et magmakammer, og til slutt bryter gjennom overflaten.

Klimaendring og Vulkan · Venus og Vulkan · Se mer »

Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål

Sammenligning mellom Klimaendring og Venus

Klimaendring har 181 relasjoner, mens Venus har 306. Som de har til felles 15, er den Jaccard indeksen 3.08% = 15 / (181 + 306).

Referanser

Denne artikkelen viser forholdet mellom Klimaendring og Venus. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:

Hey! Vi er på Facebook nå! »