Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Installer
Raskere tilgang enn browser!
 

Klimapolitikk og Skolestreik for klima

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Klimapolitikk og Skolestreik for klima

Klimapolitikk vs. Skolestreik for klima

CO2 i 2008.http://ec.europa.eu/environment/climat/emission/pdf/public_citl_apr2008.xls EU – liste over CO2-utslipp per installasjon, Europakommisjonen Klimapolitikk er politiske tiltak for å motvirke menneskeskapte klimaendringer, særlig global oppvarming, samt redusere skadevirkningene av slike endringer. Skolestreik for klima eller skolestreik for klimaet er en internasjonal miljøbevegelse blant skoleelever og studenter hvor de holder demonstrasjoner i håp om å endre klimapolitikken.

Likheter mellom Klimapolitikk og Skolestreik for klima

Klimapolitikk og Skolestreik for klima har 4 ting til felles (i Unionpedia): Global oppvarming, Karbondioksid, Norge, The Guardian.

Global oppvarming

usikkerhetsstolpene viser 95 %-konfidensintervallet.http://data.giss.nasa.gov/gistemp/ NASA GISS Global oppvarming og klimaendringer er den århundrelange stigningen i den gjennomsnittlige temperaturen i jordens lavere atmosfære og havene og de tilhørende effekter.

Global oppvarming og Klimapolitikk · Global oppvarming og Skolestreik for klima · Se mer »

Karbondioksid

Karbondioksid er en kjemisk forbindelse av karbon og oksygen med kjemisk formel CO2, den er en ikke-brennbar, sur og fargeløs gass med en svak syrlig lukt og smak. Den løser seg lett opp i vann, hvor den også forekommer ofte, for eksempel i det som i dagligtale kalles kullsyre i leskedrikker, men som er en uriktig betegnelse. Med metalloksider eller hydroksid, kan karbondioksid danne to typer salter, nemlig karbonater og hydrogenkarbonat. CO2 er en viktig del av det globale karbonkretsløpet, samt en naturlig del av luften som en viktig drivhusgass i atmosfæren: Menneskelig aktivitet, spesielt forbrenning av fossile energikilder, har økt andelen CO2 i atmosfæren, angitt i parts per million (ppm), fra cirka 280 før starten av industrialiseringen til cirka 400 i 2015. Denne tendensen er fortsatt stigende. Denne økningen resulterer i en forsterkning av den naturlige drivhuseffekten, som i sin tur anses å være hovedårsaken til dagens globale oppvarming. Ved forbrenning av stoffer som inneholder karbon med tilstrekkelig oksygen oppstår CO2. Gassen oppstår også i organismer og levende vesener som et produkt av celleånding. Planter, alger og noen bakterier og arkebakterier konverterer CO2 etter fiksering i biomasse. Under fotosyntesen skapes glukose fra uorganisk CO2 og vann. CO2 kan være giftig, men konsentrasjonen i luften er langt fra nok til at det er skadelig. Den har et bred spektrum av teknisk anvendelser. I kjemiske industri brukes den for eksempel ved fremstilling av urea. I fast form som tørris er CO2 mye brukt som kjølemiddel, og som såkalt superkritisk karbondioksid blir brukt som løse- og ekstraheringsmiddel. Gassen har siden 1990-tallet fått økt anvendelse som arbeidsmedium pga. dens transkritiske egenskaper, blant annet innenfor komfortkjøling av bilkupéer.

Karbondioksid og Klimapolitikk · Karbondioksid og Skolestreik for klima · Se mer »

Norge

Norge, offisielt Kongeriket Norge, er et nordisk, europeisk land og en selvstendig stat vest på Den skandinaviske halvøy.

Klimapolitikk og Norge · Norge og Skolestreik for klima · Se mer »

The Guardian

The Guardian er en britisk avis som utgis av Guardian Media Group i London.

Klimapolitikk og The Guardian · Skolestreik for klima og The Guardian · Se mer »

Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål

Sammenligning mellom Klimapolitikk og Skolestreik for klima

Klimapolitikk har 23 relasjoner, mens Skolestreik for klima har 160. Som de har til felles 4, er den Jaccard indeksen 2.19% = 4 / (23 + 160).

Referanser

Denne artikkelen viser forholdet mellom Klimapolitikk og Skolestreik for klima. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:

Hey! Vi er på Facebook nå! »