Kongeriket Böhmen og Rainer Maria Rilke

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Kongeriket Böhmen og Rainer Maria Rilke

Kongeriket Böhmen vs. Rainer Maria Rilke

Kongeriket Böhmen, tidvis omtalt som Det tsjekkiske kongerike (tsjekkisk: České království; tysk: Königreich Böhmen; latin: Regnum Bohemiae, eller tidvis: Regnum Czechorum)) var et selvstendig land i Sentral-Europa, som de facto var en uavhengig del av Det tysk-romerske riket og deretter en del av Keiserriket Østerrike i middelalderen og i tidlig moderne tid. Det var beliggende i to-tredjedeler av dagens moderne republikk Tsjekkia, som det var en forløper til. Byen Praha var dets sentrum. Kongeriket ble formelt opprettet av den tysk-romerske keiser Fredrik II i 1212, da det ble oppgradert fra å være et hertugdømme til å bli et kongedømme. Det ble oppløst da Østerrike-Ungarn ble oppløst etter første verdenskrig, og den siste kongen Karl I av Østerrike-Ungarn abdiserte. Landets territorium ble som følge av Saint-Germain-traktaten overført til den nye staten Tsjekkoslovakia. Rainer Maria Rilke (født 4. desember 1875 i Praha i Böhmen, den gang en del av Østerrike-Ungarn, død 29. desember 1926 på sanatoriet Valmont nær Montreux i Sveits), fullt navn René Karl Wilhelm Johann Josef Maria Rilke, var en tysk lyriker.

Østerrike-Ungarn

Det østerriksk-ungarske monarki, kort Østerrike-Ungarn, uformelt også kalt det keiserlige og kongelige dobbeltmonarki, var en realunion i Habsburg-rikets siste fase i Mellom- og Sørøst-Europa i tidsrommet mellom 1867 og 1918.

Østerrike-Ungarn og Kongeriket Böhmen · Østerrike-Ungarn og Rainer Maria Rilke · Se mer »

Første verdenskrig

Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.

Første verdenskrig og Kongeriket Böhmen · Første verdenskrig og Rainer Maria Rilke · Se mer »

Praha

Praha er hovedstaden og den største byen i Tsjekkia. Den ligger ved elven Vltava i Böhmen, som siden 1993 sammen med Mähren og litt av Schlesien utgjør Tsjekkia. Siden 1992 har byens historiske sentrum stått på UNESCOs liste over verdens kulturarv. hadde innbyggere per. Böhmen var opprinnelig et selvstendig kongerike, men gjennom forskjellige giftemål ble landet en del av habsburgernes område (se 1275). På den måten ble landet en østerriksk provins. Fremtredende tyske forfattere og diktere, som Franz Kafka og Rainer Maria Rilke, ble født i Praha. Byens universitet, grunnlagt i 1348 av kong Karl IV, var det første universitet i Sentral-Europa. Byen blir første gang nevnt skriftlig i 965 av en jødisk kjøpmann fra al-Andalus, Ibraham Ibn Jakob, som skriver om «denne vakre by av sten». Han nevner også at jøder drev handel fra sin bosetning under borgen. Før Praha ble grunnlagt, lå bebyggelsen Mezigradi («Mellom borgene») plassert mellom elvene Vltava og Botic. I 973 ble Praha bispedømme, og i 1172 ble Judithbroen – en av de første stenbroer i Europa – bygget. Praha har gjennom historien vært sete for de tsjekkiske fyrster og kongehuset. I dag er Praha særlig kjent for sine vakre og imponerende bygninger, som representerer en rekke stilarter. Byens historiske sentrum er oppdelt i flere områder: Den gamle bydel (fra 1200-tallet), Den nye bydel (fra 1300-tallet), Den jødiske bydel og Malá Strana. Hradčany med sine katedraler og slottsområdet har vært sete for konger, keisere og presidenter siden det 9. århundre. Noe sør for Hradčany ligger Vyšehrad, også en gammel kongeby.

Kongeriket Böhmen og Praha · Praha og Rainer Maria Rilke · Se mer »