Likheter mellom Kongeriket Jugoslavia og Kroatias historie
Kongeriket Jugoslavia og Kroatias historie har 39 ting til felles (i Unionpedia): Adriaterhavet, Aksemaktene, Albania, Aleksandar I av Jugoslavia, Østerrike, Østerrike-Ungarn, Balkan, Beograd, Bosnia-Hercegovina, Bulgaria, Dalmatia, Den røde armé, Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia, Første verdenskrig, Islam, Istria, Italia, Kosovo, Krain, Kroatia, Milan Stojadinović, Nikola Pašić, Petar I av Jugoslavia, Petar II av Jugoslavia, Puniša Račić, Rijeka, Serbia, Serbokroatisk, Slavonia, Sovjetunionen, ..., Stjepan Radić, Trieste, Tysklands historie (1933–1945), Ungarn, Vojvodina, Zadar, 1. desember, 2. desember, 28. juni. Utvid indeks (9 mer) »
Adriaterhavet
Kart over Adriaterhavet. Adriaterhavet er en del av Middelhavet som ligger nord for Otrantostredet mellom Puglia i Italia og Vlorëbukta i Albania.
Adriaterhavet og Kongeriket Jugoslavia · Adriaterhavet og Kroatias historie ·
Aksemaktene
Aksemaktene (tysk: Achsenmächte; japansk: 枢軸国 Sūjikukoku; italiensk: Potenze dell'Asse) betegner de nasjoner som drev krig i den andre verdenskrig mot de allierte styrkene.
Aksemaktene og Kongeriket Jugoslavia · Aksemaktene og Kroatias historie ·
Albania
Albania, offisielt Republikken Albania, er et middelhavsland på Balkan-halvøya i Sørøst-Europa.
Albania og Kongeriket Jugoslavia · Albania og Kroatias historie ·
Aleksandar I av Jugoslavia
Kong Aleksandar I av Jugoslavia (serbisk: Kralj Aleksandar I Karađorđević, Краљ Александар I Карађорђевић; født i Cetinje i Montenegro, død 9. oktober 1934 i Marseille i Frankrike) var den første kongen av Kongeriket Jugoslavia.
Aleksandar I av Jugoslavia og Kongeriket Jugoslavia · Aleksandar I av Jugoslavia og Kroatias historie ·
Østerrike
Østerrike, offisielt Republikken Østerrike, er en forbundsstat i Sentral-Europa, og består av ni delstater, hvert med eget parlament og regjering.
Østerrike og Kongeriket Jugoslavia · Østerrike og Kroatias historie ·
Østerrike-Ungarn
Det østerriksk-ungarske monarki, kort Østerrike-Ungarn, uformelt også kalt det keiserlige og kongelige dobbeltmonarki, var en realunion i Habsburg-rikets siste fase i Mellom- og Sørøst-Europa i tidsrommet mellom 1867 og 1918.
Østerrike-Ungarn og Kongeriket Jugoslavia · Østerrike-Ungarn og Kroatias historie ·
Balkan
Topografisk kart over Balkanhalvøya Balkan eller Balkanhalvøya er en halvøy i Europa som ligger i og danner det som vanligvis defineres som Sørøst-Europa.
Balkan og Kongeriket Jugoslavia · Balkan og Kroatias historie ·
Beograd
Beograd (serbisk: Beograd, Београд; tysk Belgrad; ungarsk Belgrád, tidligere Nándorfehérvár) er hovedstaden i Serbia og dessuten landets største by med hensyn til befolkning.
Beograd og Kongeriket Jugoslavia · Beograd og Kroatias historie ·
Bosnia-Hercegovina
Bosnia-Hercegovina er en parlamentarisk republikk og en forbundsstat.
Bosnia-Hercegovina og Kongeriket Jugoslavia · Bosnia-Hercegovina og Kroatias historie ·
Bulgaria
Bulgaria, offisielt Republikken Bulgaria, er en parlamentarisk republikk i det sørøstlige Europa.
Bulgaria og Kongeriket Jugoslavia · Bulgaria og Kroatias historie ·
Dalmatia
Den romerske provinsen Dalmatia, år 120 e.Kr. Dalmatia er et landskap i det sørvestre Kroatia.
Dalmatia og Kongeriket Jugoslavia · Dalmatia og Kroatias historie ·
Den røde armé
Den røde armés seiersbanner, heist over den tyske Riksdagen i mai 1945. Den røde armé, egentlig Arbeidernes og bøndenes røde hær (på russisk RKKA – Rabotsje-krestjanskaja Krasnaja armija, РККА: Рабоче-крестьянская Красная армия), var betegnelsen som ble brukt om de væpnede styrkene som ble opprettet av bolsjevikene etter den russiske borgerkrigen i 1918.
Den røde armé og Kongeriket Jugoslavia · Den røde armé og Kroatias historie ·
Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia
Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia var den jugoslaviske staten som eksisterte fra slutten av andre verdenskrig og fram til den ble oppløst i 1992 under Jugoslavia-krigene.
Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia og Kongeriket Jugoslavia · Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia og Kroatias historie ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Første verdenskrig og Kongeriket Jugoslavia · Første verdenskrig og Kroatias historie ·
Islam
Islam (arabisk) er en monoteistisk religion, og den yngste blant de store verdensreligionene.
Islam og Kongeriket Jugoslavia · Islam og Kroatias historie ·
Istria
Istria med dagens grenser Istria fylkes flagg og våpen. Istria (kroatisk og slovensk: Istra, italiensk: Istria, latin: Histria) er en stor halvøy som strekker seg ut fra det nordvestre Balkan i Adriaterhavet mellom Triestebukten og Kvarnerbukten ved Rijeka.
Istria og Kongeriket Jugoslavia · Istria og Kroatias historie ·
Italia
Italia, offisielt Den italienske republikk eller Republikken Italia, er et land i middelhavsregionen i det sørlige Europa.
Italia og Kongeriket Jugoslavia · Italia og Kroatias historie ·
Kosovo
Kosovo er en delvis anerkjent republikk i Europa som erklærte seg som uavhengig stat den 17.
Kongeriket Jugoslavia og Kosovo · Kosovo og Kroatias historie ·
Krain
Krain merket med nr 4 innen Østerrike-Ungarn Krain (slovensk: Kranjska; italiensk: Carniola; ungarsk: Krajna) er et navn for en historisk region som utgjør deler av dagens Slovenia.
Kongeriket Jugoslavia og Krain · Krain og Kroatias historie ·
Kroatia
Kroatia, offisielt Republikken Kroatia, er et land i Europa som grenser mot Adriaterhavet i sørvest, Slovenia i nordvest, Ungarn i nord samt Serbia, Bosnia-Hercegovina og Montenegro i øst.
Kongeriket Jugoslavia og Kroatia · Kroatia og Kroatias historie ·
Milan Stojadinović
Milan Stojadinović (født 4. august 1888, død 26. oktober 1961) var en serbisk politisk leder og var blant annet finansminister ved flere anledninger.
Kongeriket Jugoslavia og Milan Stojadinović · Kroatias historie og Milan Stojadinović ·
Nikola Pašić
Nikola Pašić (serbisk: Никола Паши; født 18. desember 1846 i Zaječar i Det osmanske rike, død 10. desember 1926 i Beograd i Kongeriket Jugoslavia) var en serbisk statsminister som kontrollerte Serbia fra 1903 til sin død i 1926.
Kongeriket Jugoslavia og Nikola Pašić · Kroatias historie og Nikola Pašić ·
Petar I av Jugoslavia
Petar Karađorđević (Kong Petar I, serbisk:Краљ Петар I Карађорђевић) (født, død 16. august 1921) var Serbias første konstitusjonelle monark etter det militære kuppet i 1903 som førte til at Obrenović-familien ble kastet fra tronen.
Kongeriket Jugoslavia og Petar I av Jugoslavia · Kroatias historie og Petar I av Jugoslavia ·
Petar II av Jugoslavia
Petar II av Jugoslavia (serbisk: Petar Karađorđević II / Краљ Петар II Карађорђевић) (født 6. september 1923 i Beograd i Jugoslavia, død 3. november 1970 i Denver i Colorado i USA) var Kongeriket Jugoslavias siste konge.
Kongeriket Jugoslavia og Petar II av Jugoslavia · Kroatias historie og Petar II av Jugoslavia ·
Puniša Račić
Puniša Račić (serbisk:Пуниша Рачић, født 12. juli 1886 i Slatina ved Andrijevica i Montenegro; død 16. oktober 1944 i Beograd i Serbia) var en etnisk serbisk nasjonalist og politiker, født i Montenegro.
Kongeriket Jugoslavia og Puniša Račić · Kroatias historie og Puniša Račić ·
Rijeka
Rijeka (italiensk Fiume) ved Kvarnerbukten i Adriaterhavet er Kroatias største havneby med blant annet skipsverft, rederier, oljeraffineri, petrokjemisk industri, tobakksfabrikker og et viktig trafikknutepunkt.
Kongeriket Jugoslavia og Rijeka · Kroatias historie og Rijeka ·
Serbia
Serbia, offisielt Republikken Serbia, er et land på Balkan i Europa.
Kongeriket Jugoslavia og Serbia · Kroatias historie og Serbia ·
Serbokroatisk
Serbokroatisk er en felles betegnelse på noen av språkene som ble snakket i det tidligere Jugoslavia; serbisk, kroatisk, bosnisk og montenegrinsk.
Kongeriket Jugoslavia og Serbokroatisk · Kroatias historie og Serbokroatisk ·
Slavonia
Kart over Kroatia med Slavonia uthevet. Slavonia Slavonia er en geografisk og historisk region i Øst-Kroatia.
Kongeriket Jugoslavia og Slavonia · Kroatias historie og Slavonia ·
Sovjetunionen
Sovjetunionen eller Sovjetsamveldet var en sosialistisk føderasjon i Øst-Europa og Asia som eksisterte fra 1922 til 1991.
Kongeriket Jugoslavia og Sovjetunionen · Kroatias historie og Sovjetunionen ·
Stjepan Radić
thumb Stjepan Radić (født 11. mai 1871 i Desno Trebarjevo ved Sisak i Østerrike-Ungarn – i det senere Kroatia, død 8. august 1928 i Zagreb) var en kroatisk politiker og grunnlegger av Det kroatiske bondeparti.
Kongeriket Jugoslavia og Stjepan Radić · Kroatias historie og Stjepan Radić ·
Trieste
Trieste (italiensk; slovensk/kroatisk Trst, tysk Triest, latin Tergeste) er en havneby helt i det nordøstlige hjørnet av Italia med ca.
Kongeriket Jugoslavia og Trieste · Kroatias historie og Trieste ·
Tysklands historie (1933–1945)
Nazi-Tyskland blir brukt som kortform for «det nasjonalsosialistiske Tyskland», og beskriver perioden av Tysklands historie, fra Hitlers maktovertagelse i januar 1933 til avslutningen av andre verdenskrig i 1945.
Kongeriket Jugoslavia og Tysklands historie (1933–1945) · Kroatias historie og Tysklands historie (1933–1945) ·
Ungarn
Ungarn er et land i Sentral-Europa.
Kongeriket Jugoslavia og Ungarn · Kroatias historie og Ungarn ·
Vojvodina
Vojvodina (farget) innen Serbia Fra Petrovaradinfestningen fra tidlig 1700-tallet i Novi Sad Vojvodina er en autonom provins som ligger på Den pannoniske slette nord for elven Donau i Serbia.
Kongeriket Jugoslavia og Vojvodina · Kroatias historie og Vojvodina ·
Zadar
Zadar (italiensk: Zara) er en kroatisk by som ligger i Dalmatia ved Adriaterhavet.
Kongeriket Jugoslavia og Zadar · Kroatias historie og Zadar ·
1. desember
1.
1. desember og Kongeriket Jugoslavia · 1. desember og Kroatias historie ·
2. desember
2.
2. desember og Kongeriket Jugoslavia · 2. desember og Kroatias historie ·
28. juni
28.
28. juni og Kongeriket Jugoslavia · 28. juni og Kroatias historie ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Kongeriket Jugoslavia og Kroatias historie
- Det de har til felles Kongeriket Jugoslavia og Kroatias historie
- Likheter mellom Kongeriket Jugoslavia og Kroatias historie
Sammenligning mellom Kongeriket Jugoslavia og Kroatias historie
Kongeriket Jugoslavia har 66 relasjoner, mens Kroatias historie har 276. Som de har til felles 39, er den Jaccard indeksen 11.40% = 39 / (66 + 276).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Kongeriket Jugoslavia og Kroatias historie. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: