Raskere tilgang enn browser!
27 relasjoner: Aleksander I av Russland, Andre polske republikk, Østerrike, Østfronten (første verdenskrig), Białystok, Det russiske keiserdømmet, Første verdenskrig, Hertugdømmet Warszawa, Januaroppstanden, Konstitusjonelt monarki, Napoléon Bonaparte, Napoleonskrigene, Nikolaj I av Russland, Novemberoppstanden, Personalunion, Polen, Polsk, Preussen, Russifisering, Russisk, Vasallstat, Warszawa, Wienerkongressen, 1815, 1863, 1915, 22. januar.
Aleksander I av Russland
Aleksander I av Russland (russisk: Александр I Павлович; født i St. Petersburg, død i Taganrog) var tsar av Det russiske keiserriket 1801-1825, kjent fra Napoleonskrigene og som skaperen av Den hellige alliansen.
Ny!!: Kongress-Polen og Aleksander I av Russland · Se mer »
Andre polske republikk
Den andre polske republikk ble opprettet 6. november 1918.
Ny!!: Kongress-Polen og Andre polske republikk · Se mer »
Østerrike
Østerrike, offisielt Republikken Østerrike, er en forbundsstat i Sentral-Europa, og består av ni delstater, hvert med eget parlament og regjering.
Ny!!: Kongress-Polen og Østerrike · Se mer »
Østfronten (første verdenskrig)
Østfronten var en krigsskueplass i første verdenskrig i Sentral- og hovedsakelig Øst-Europa.
Ny!!: Kongress-Polen og Østfronten (første verdenskrig) · Se mer »
Białystok
Białystok er den største byen i det nordøstre Polen, og er hovedstad i Podlasie voivodskap.
Ny!!: Kongress-Polen og Białystok · Se mer »
Det russiske keiserdømmet
Det russiske keiserdømmet, eller Det russiske imperiet (russisk: Российская Империя, Rossijskaya Imperija) var en statsdannelse som etterfulgte Tsar-Russland.
Ny!!: Kongress-Polen og Det russiske keiserdømmet · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: Kongress-Polen og Første verdenskrig · Se mer »
Hertugdømmet Warszawa
Hertugdømmet Warszawa (noen ganger også omtalt som Storhertugdømmet Warszawa) var en polsk stat som eksisterte mellom 1807 og 1813.
Ny!!: Kongress-Polen og Hertugdømmet Warszawa · Se mer »
Januaroppstanden
«Polen 1863», maleri av Jan Matejko, Polen lenkes - et symbol på polsk-litauisk tap, Litauen symboliseres av den blonde jomfru som skal lenkes etter Polen. Januaroppstanden (polsk: powstanie styczniowe, litauisk: 1863 m. sukilimas) var et opprør fra innbyggerne i det forhenværende Det polsk-litauiske samvelde (dagens Polen, Litauen, Belarus, Latvia og deler av Ukraina og vestlige deler av Russland).
Ny!!: Kongress-Polen og Januaroppstanden · Se mer »
Konstitusjonelt monarki
Konstitusjonelt monarki (eller parlamentarisk monarki eller begrenset monarki) er en styreform etablert under et konstitusjonelt system som har en nedarvet eller valgt monark som statsoverhode.
Ny!!: Kongress-Polen og Konstitusjonelt monarki · Se mer »
Napoléon Bonaparte
Jacques-Louis Davids berømte maleri fra 1801 av Napoléon som krysser Sankt Bernhard. Napoléon Bonaparte (1769–1821) var en fransk militær og politisk leder som ved slutten av den franske revolusjon ble Frankrikes mektigste politiker, og som er husket for sitt lederskap av Frankrike under Napoleonskrigene.
Ny!!: Kongress-Polen og Napoléon Bonaparte · Se mer »
Napoleonskrigene
Napoleonskrigene (1803–1815) er betegnelsen på en serie store globale konflikter i kjølvannet av den franske revolusjon som satte det franske imperiet og dets allierte, ledet av Napoléon Bonaparte, opp mot en varierende rekke europeiske stater dannet i forskjellige koalisjoner.
Ny!!: Kongress-Polen og Napoleonskrigene · Se mer »
Nikolaj I av Russland
Nikolaj I av Russland (russisk: Николай I Павлович; født i Tsarskoje Selo, død i St. Petersburg) var tsar av Det russiske keiserriket og konge av Polen mellom 1825 til sin død i 1855.
Ny!!: Kongress-Polen og Nikolaj I av Russland · Se mer »
Novemberoppstanden
Slaget ved Ostrołęka 26. mai 1831, gravering av Georg Benedikt Wunder. Novemberoppstanden (polsk Powstanie listopadowe) eller den polsk-russiske krig 1830–31, også kjent som kadettrevolusjonen, var et væpnet opprør i Kongress-Polen mot russisk overherredømme.
Ny!!: Kongress-Polen og Novemberoppstanden · Se mer »
Personalunion
Fra 1814 til 1905 var Norge og Sverige forent i en personalunion. Strategen bak unionen var franske Jean Baptiste Bernadotte, konge av Norge som Karl III Johan, her til hest for å inspisere paraderende tropper. Personalunion er en union hvor to eller flere stater har et felles statsoverhode som regjerer over alle statene, men hvor hver enkelt stat er uavhengig av hverandre og derfor regnes som selvstendige.
Ny!!: Kongress-Polen og Personalunion · Se mer »
Polen
Polen, offisielt Republikken Polen, er et land i Sentral-Europa, og grenser i vest mot Tyskland, i sør mot Tsjekkia og Slovakia, i øst mot Ukraina og Belarus, og i nord mot Østersjøen, Litauen og Russland (i form av Kaliningrad-enklaven).
Ny!!: Kongress-Polen og Polen · Se mer »
Polsk
Polsk (język polski, polszczyzna) er det offisielle språket i Polen.
Ny!!: Kongress-Polen og Polsk · Se mer »
Preussen
Preussen var en geografisk region som lå på det meste av det nordeuropeiske lavlandet, men omfattet også sørlige og østlige regioner.
Ny!!: Kongress-Polen og Preussen · Se mer »
Russifisering
Den russiske generalguvernøren i Storfyrstedømmet Finland, Nikolaj Bobrikov er ofte sett som typisk representant for russifisering Russifisering refererer dels til offisielle og uoffisielle politiske intensjoner i Russland og Sovjetunionen, med mål om å spre den russiske majoritetskulturen til minoriteter rundt om i landet.
Ny!!: Kongress-Polen og Russifisering · Se mer »
Russisk
Russisk er det mest brukte og utbredte av de slaviske språkene.
Ny!!: Kongress-Polen og Russisk · Se mer »
Vasallstat
En vasallstat, eller en satellittstat, er et område som forvaltes, eller som i det minste er politisk dominert av en annen stat.
Ny!!: Kongress-Polen og Vasallstat · Se mer »
Warszawa
Warszawa (historisk norsk Varsjava og Warschau) er hovedstad og største by i Polen.
Ny!!: Kongress-Polen og Warszawa · Se mer »
Wienerkongressen
Representantene til Wienkongressen i 1814-1815 Wienerkongressen fant sted i Wien i Østerrike fra oktober 1814 til juni 1815 for å regulere og restaurere (gjenopprette) Europas politiske forhold etter Napoleonskrigene.
Ny!!: Kongress-Polen og Wienerkongressen · Se mer »
1815
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Kongress-Polen og 1815 · Se mer »
1863
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Kongress-Polen og 1863 · Se mer »
1915
1915 (MCMXV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en fredag.
Ny!!: Kongress-Polen og 1915 · Se mer »
22. januar
22.
Ny!!: Kongress-Polen og 22. januar · Se mer »
Omdirigeringer her:
Den polske kongress, Kongresspolen, Russisk Polen.
