Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Konrad Adenauer og Tyskland
Konrad Adenauer og Tyskland har 49 ting til felles (i Unionpedia): Abitur, Andre verdenskrig, Øst-Tyskland, Bonn, Christlich Demokratische Union, Den østerriksk-prøyssiske krig, Den europeiske union, Den fransk-tyske krig, Der Spiegel, Det parlamentariske råd, Elben, Erfurt, Første verdenskrig, Frankfurt am Main, Frankfurtparlamentet, Freie Demokratische Partei, Grundgesetz, Köln, Kölnerdomen, Kongeriket Preussen, Mittelstand, Nasjonalsosialisme, NATO, Nordrhein-Westfalen, NSDAP, Okkupasjonsstatuttet, Otto von Bismarck, Petersbergavtalen, Regensburg, Rhinen, ..., Rhinland, Riksdagsbrannforordningen, Riksdagsbygningen i Berlin, Saarland, Sosial markedsøkonomi, Sovjetunionen, Sozialdemokratische Partei Deutschlands, Sozialistische Einheitspartei Deutschlands, Storkoalisjon, Tysk mark, Tysklands gjenforening, Tysklands historie (1918–1933), Tysklands kanslere, Vest-Berlin, Vest-Tyskland, Weser, Westdeutscher Rundfunk, Willy Brandt, Wirtschaftswunder. Utvid indeks (19 mer) »
Abitur
Abitur (av latin abire, «gå vekk») er den avsluttende eksamen fra gymnaset i Tyskland.
Abitur og Konrad Adenauer · Abitur og Tyskland ·
Andre verdenskrig
Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.
Andre verdenskrig og Konrad Adenauer · Andre verdenskrig og Tyskland ·
Øst-Tyskland
Den tyske demokratiske republikk (DDR), ofte omtalt som Øst-Tyskland, var en stat i Sentral-Europa som eksisterte fra 7. oktober 1949 til 3. oktober 1990.
Øst-Tyskland og Konrad Adenauer · Øst-Tyskland og Tyskland ·
Bonn
Bonn er en by beliggende ved Rhinen i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen, omtrent 30 km syd for Köln og 60 km nord for Koblenz.
Bonn og Konrad Adenauer · Bonn og Tyskland ·
Christlich Demokratische Union
Christlich Demokratische Union Deutschlands («Tysklands kristendemokratiske union»), oftest bare Christlich Demokratische Union (CDU), er et kristendemokratisk og konservativt politisk parti i Tyskland, grunnlagt i 1945.
Christlich Demokratische Union og Konrad Adenauer · Christlich Demokratische Union og Tyskland ·
Den østerriksk-prøyssiske krig
Den østerriksk-prøyssiske krig, også kalt den tyske krig, den tyske brødrekrig eller samlingskrigen, ble utkjempet i 1866 mellom Keiserriket Østerrike og kongeriket Preussen om lederskapet i Det tyske forbund.
Den østerriksk-prøyssiske krig og Konrad Adenauer · Den østerriksk-prøyssiske krig og Tyskland ·
Den europeiske union
Den europeiske union (EU) er et traktatfestet statsforbund inngått mellom 27 demokratiske nasjonalstater i Europa.
Den europeiske union og Konrad Adenauer · Den europeiske union og Tyskland ·
Den fransk-tyske krig
Den fransk-tyske krig, også kalt den fransk-prøyssiske krig (tysk: Deutsch-Französischer Krieg; fransk: Guerre franco-allemande) og i Frankrike kjent som 1870-krigen, ble utkjempet mellom Frankrike og Det nordtyske forbund under Preussens ledelse, sammen med de sørtyske statene Baden, Bayern, og Württemberg, samt Storhertugdømmet Hessen mellom 19. juli 1870 og 10. mai 1871.
Den fransk-tyske krig og Konrad Adenauer · Den fransk-tyske krig og Tyskland ·
Der Spiegel
Der Spiegel (norsk: «Speilet») er et tysk ukentlig nyhetsmagasin som utgis i Hamburg.
Der Spiegel og Konrad Adenauer · Der Spiegel og Tyskland ·
Det parlamentariske råd
Parlamentarisk råd på jubileumsfrimerke fra 1998 Åpningsmøtet til Parlamentarisk råd fant sted i Koenigmuseet i Bonn Konrad Adenauer var president i Det parlamentariske råd Det parlamentariske råd (tysk: Parlamentarischer Rat) var et politisk organ etablert i 1948 av de elleve ministerpresidentene i Vest-Tyskland.
Det parlamentariske råd og Konrad Adenauer · Det parlamentariske råd og Tyskland ·
Elben
Elben ved Cuxhaven Elben, eller Elbe, (tysk: die Elbe, tsjekkisk) er en mellomeuropeisk elv i Tyskland og Tsjekkia.
Elben og Konrad Adenauer · Elben og Tyskland ·
Erfurt
Erfurt er hovedstaden i den tyske delstaten Thüringen.
Erfurt og Konrad Adenauer · Erfurt og Tyskland ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Første verdenskrig og Konrad Adenauer · Første verdenskrig og Tyskland ·
Frankfurt am Main
Frankfurt am Main (hessisk: Frangford am Maa), ofte omtalt bare som Frankfurt, er den største byen i den tyske delstaten Hessen og den femte største byen i Tyskland, og ligger ved elven Main vest i Tyskland.
Frankfurt am Main og Konrad Adenauer · Frankfurt am Main og Tyskland ·
Frankfurtparlamentet
«Germania» i bakgrunnen Frankfurtparlamentet (tysk Frankfurter Nationalversammlung) er navnet på parlamentet som var samlet i Tyskland i forbindelse med revolusjonene i 1848.
Frankfurtparlamentet og Konrad Adenauer · Frankfurtparlamentet og Tyskland ·
Freie Demokratische Partei
Freie Demokratische Partei (FDP) er et liberalt politisk parti i Tyskland, grunnlagt i 1948.
Freie Demokratische Partei og Konrad Adenauer · Freie Demokratische Partei og Tyskland ·
Grundgesetz
Grunnlovens første artikler i originaltekst på Jakob Kaiserhuset i Berlin Preamblen til den tyske forfatning. Grundgesetz (GG) er den tyske grunnloven, vedtatt av Det parlamentariske råd 8. mai og deretter kunngjort 23. mai 1949.
Grundgesetz og Konrad Adenauer · Grundgesetz og Tyskland ·
Köln
Köln (til 1919 også Cöln eller Cölln, fransk og engelsk Cologne) er den største byen i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen og den fjerde største i Tyskland.
Köln og Konrad Adenauer · Köln og Tyskland ·
Kölnerdomen
Kölnerdomen (tysk: Hohe Domkirche St. Peter und Maria) er en romersk-katolsk katedral i Köln og et av byens mest kjente arkitektoniske landemerker.
Kölnerdomen og Konrad Adenauer · Kölnerdomen og Tyskland ·
Kongeriket Preussen
Kongeriket Preussen var en statsdannelse som ble opprettet den 18.
Kongeriket Preussen og Konrad Adenauer · Kongeriket Preussen og Tyskland ·
Mittelstand
Ferdinand Brod (1869–1944): Allegori over Mittelstand. Mittelstand (norsk middelstand, middelklasse) er et tysk begrep for familieeide, små og mellomstore bedrifter.
Konrad Adenauer og Mittelstand · Mittelstand og Tyskland ·
Nasjonalsosialisme
Nasjonalsosialisme (nazisme) (av tysk Nationalsozialismus, kortform Nazismus, ofte brukt nedsettende), er en politisk ideologi eller verdensanskuelse.
Konrad Adenauer og Nasjonalsosialisme · Nasjonalsosialisme og Tyskland ·
NATO
NATO er en forsvarsorganisasjon og allianse bestående av 31 land i Europa og Nord-Amerika. Organisasjonen ble opprinnelig opprettet for å sikre et felles forsvar mot det kommunistiske Sovjetunionen. Atlanterhavspakten, som ble undertegnet av tolv land i 1949, er grunnlaget for organisasjonen. Det nordatlantiske råd er organisasjonens øverste myndighet. Rådet har det endelig ansvaret i alle NATO-spørsmål, også de som angår det militære fellesforsvaret. Kjernen i NATO er Atlanterhavspaktens artikkel 5, som fastslår at et angrep på et medlemsland er et angrep på hele alliansen. Den eneste gangen den har blitt benyttet er i forbindelse med terrorangrepene mot USA i 2001, da den ble brukt som begrunnelse til angrepet på Afghanistan.
Konrad Adenauer og NATO · NATO og Tyskland ·
Nordrhein-Westfalen
Nordrhein-Westfalen er Tysklands mest folkerike delstat med 18 millioner innbyggere og et areal på 34 080 km².
Konrad Adenauer og Nordrhein-Westfalen · Nordrhein-Westfalen og Tyskland ·
NSDAP
Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (NSDAP, tysk for «Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti»), ofte uformelt kjent som Nazipartiet og Nazistpartiet av meningsmotstandere, var det nasjonalsosialistiske partiet som regjerte i Tyskland mellom 1933 og 1945.
Konrad Adenauer og NSDAP · NSDAP og Tyskland ·
Okkupasjonsstatuttet
Okkupasjonsstatuttet (fransk: Statut d'occupation, engelsk: Occupation statute, tysk: Besatzungsstatut) av 10. mai 1949, var ett av dokumentene som konstituerte Forbundsrepublikken Tyskland.
Konrad Adenauer og Okkupasjonsstatuttet · Okkupasjonsstatuttet og Tyskland ·
Otto von Bismarck
Otto Eduard Leopold von Bismarck (født 1. april 1815 i Schönhausen, død 30. juli 1898 i Friedrichsruh) var en tysk politiker som var kansler fra 1871 til 1890.
Konrad Adenauer og Otto von Bismarck · Otto von Bismarck og Tyskland ·
Petersbergavtalen
Petersberg om vinteren. Petersbergavtalen (tysk: Petersberger Abkommen, offisielt: Niederschrift der Abmachungen zwischen den Alliierten Hohen Kommissaren und dem Deutschen Bundeskanzler auf dem Petersberg bei Bonn) var en avtale inngått 22.
Konrad Adenauer og Petersbergavtalen · Petersbergavtalen og Tyskland ·
Regensburg
Regensburg (latin: Castra Regina: festningen ved Regen – fra 179 e. Kr. en romersk militærleir for en legion) er en kretsfri by i den østre delen av delstaten Bayern i Tyskland.
Konrad Adenauer og Regensburg · Regensburg og Tyskland ·
Rhinen
Rhinen (tysk: Rhein, fransk: Rhin, nederlandsk: Rijn) er en av de viktigste elvene i Europa.
Konrad Adenauer og Rhinen · Rhinen og Tyskland ·
Rhinland
Kart over Rhinland fra 1923 med administrasjons- og okkupasjonsområdene etter Versaillestraktaten Rhinland er en historisk region i det vestre Tyskland.
Konrad Adenauer og Rhinland · Rhinland og Tyskland ·
Riksdagsbrannforordningen
Riksdagsbrannforordningen av 28. februar 1933, offisielt kalt Rikspresidentens forordning til Folkets og Statens beskyttelse (på tysk Verordnung des Reichspräsidenten zum Schutz von Volk und Staat), var en forordning i Tyskland som satte ut av kraft sentrale borgerrettigheter som var nedfelt i Weimarrepublikkens forfatning.
Konrad Adenauer og Riksdagsbrannforordningen · Riksdagsbrannforordningen og Tyskland ·
Riksdagsbygningen i Berlin
Riksdagsbygningen med den berømte inskripsjonen «Dem Deutschen Volke» Riksdagsbygningen sett fra øst Tårnet Reichstag 1995 Riksdagsbygningen i Berlin (tysk) er siden 1999 sete for Forbundsdagen, Tysklands folkevalgte nasjonalforsamling.
Konrad Adenauer og Riksdagsbygningen i Berlin · Riksdagsbygningen i Berlin og Tyskland ·
Saarland
Saarland er en tysk delstat med et areal på 2 570 km² og har litt over en million innbyggere.
Konrad Adenauer og Saarland · Saarland og Tyskland ·
Sosial markedsøkonomi
Ludwig Erhard (t.h.) gjennomførte som næringsminister i regjeringen til Konrad Adenauer (t.v.), den sosiale markedsøkonomi i Tyskland Sosial markedsøkonomi er en næringspolitisk modell utformet av Alfred Müller-Armack og Ludwig Erhard, gjennomført i daværende Vest-Tyskland fra og med 1948 av Konrad Adenauers kristendemokratisk dominerte regjering.
Konrad Adenauer og Sosial markedsøkonomi · Sosial markedsøkonomi og Tyskland ·
Sovjetunionen
Sovjetunionen eller Sovjetsamveldet var en sosialistisk føderasjon i Øst-Europa og Asia som eksisterte fra 1922 til 1991.
Konrad Adenauer og Sovjetunionen · Sovjetunionen og Tyskland ·
Sozialdemokratische Partei Deutschlands
August Bebel Sozialdemokratische Partei Deutschlands (SPD) er et tysk sosialdemokratisk parti, stiftet i 1875 og med historiske røtter tilbake til 1863.
Konrad Adenauer og Sozialdemokratische Partei Deutschlands · Sozialdemokratische Partei Deutschlands og Tyskland ·
Sozialistische Einheitspartei Deutschlands
SEDs flagg. Håndtrykk mellom Wilhelm Pieck og Otto Grotewohl som ble til SEDs emblem Sozialistische Einheitspartei Deutschlands (SED, Tysklands sosialistiske enhetsparti) var et marxist-leninistisk parti som fungerte som statsbærende parti i Den tyske demokratiske republikk (DDR) fra 1949 til 1989.
Konrad Adenauer og Sozialistische Einheitspartei Deutschlands · Sozialistische Einheitspartei Deutschlands og Tyskland ·
Storkoalisjon
Undertegning av koalisjonsavtalen etter valget til Forbundsdagen i 2013: fra venstre: Sigmar Gabriel (SPD), Angela Merkel (CDU), Horst Seehofer (CSU). Storkoalisjon er i politikken en betegnelse på en koalisjon av de største partiene i parlamentet.
Konrad Adenauer og Storkoalisjon · Storkoalisjon og Tyskland ·
Tysk mark
Tysk mark, på tysk Deutsche Mark, forkortet DM som symbol eller DEM som kode ifølge ISO-standard, var den offisielle myntenheten i Tyskland fra 1948 til den ble erstattet av euro i perioden 1999 til 2002.
Konrad Adenauer og Tysk mark · Tysk mark og Tyskland ·
Tysklands gjenforening
Saarland en autonom republikk, som likevel var del av Frankrikes økonomiske system. Fra 1957 var Saarland en delstat i Tyskland. Tysklands gjenforening innebar at Den tyske demokratiske republikk (DDR, også kalt Øst-Tyskland) ble gjenforent med Forbundsrepublikken Tyskland (Vest-Tyskland med Vest-Berlin).
Konrad Adenauer og Tysklands gjenforening · Tyskland og Tysklands gjenforening ·
Tysklands historie (1918–1933)
Weimarrepublikken (tysk: Weimarer Republik, IPA) er en uformell betegnelse på Tyskland i tiden fra 1918 frem til 1933.
Konrad Adenauer og Tysklands historie (1918–1933) · Tyskland og Tysklands historie (1918–1933) ·
Tysklands kanslere
Olaf Scholz har vært Tysklands kansler siden 8. desember 2021. Forbundskansleren, ofte bare kalt kansleren, (tysk: Bundeskanzler (der Bundesrepublik Deutschland), kort Kanzler), er leder for Tysklands regjering og landets viktigste politiker.
Konrad Adenauer og Tysklands kanslere · Tyskland og Tysklands kanslere ·
Vest-Berlin
Kart over Vest-Berlin fra 1978. Vest-Berlin var da helt innesperret av Berlinmuren som DDR hadde bygget rundt den vestlige delen av byen. Vest-Berlin var den delen av Berlin som var kontrollert av de tre vestlige maktene USA, Storbritannia og Frankrike fra 1945 til 1990.
Konrad Adenauer og Vest-Berlin · Tyskland og Vest-Berlin ·
Vest-Tyskland
Vest-Tyskland var en uformell betegnelse som ble brukt om Forbundsrepublikken Tyskland under den kalde krigen fra 1949 til 1990.
Konrad Adenauer og Vest-Tyskland · Tyskland og Vest-Tyskland ·
Weser
Weser er en stor elv i det nordvestlige Tyskland.
Konrad Adenauer og Weser · Tyskland og Weser ·
Westdeutscher Rundfunk
Westdeutscher Rundfunk (WDR) er et tysk offentlig kringkastingsselskap i Nordrhein-Westfalen med sete i Köln.
Konrad Adenauer og Westdeutscher Rundfunk · Tyskland og Westdeutscher Rundfunk ·
Willy Brandt
Willy Brandt (opprinnelig Herbert Ernst Karl Frahm) (født 18. desember 1913 i Lübeck, død 8. oktober 1992 i Unkel am Rhein) var en tysk politiker (SPD).
Konrad Adenauer og Willy Brandt · Tyskland og Willy Brandt ·
Wirtschaftswunder
Volkswagen var et symbol for tysk økonomisk gjenreisning, her bil nummer én million Wirtschaftswunder (tysk: «økonomisk under») er en betegnelse brukt om to økonomiske oppsving i Tyskland, og om tilsvarende prosesser i Østerrike og Japan etter annen verdenskrig.
Konrad Adenauer og Wirtschaftswunder · Tyskland og Wirtschaftswunder ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Konrad Adenauer og Tyskland
- Det de har til felles Konrad Adenauer og Tyskland
- Likheter mellom Konrad Adenauer og Tyskland
Sammenligning mellom Konrad Adenauer og Tyskland
Konrad Adenauer har 259 relasjoner, mens Tyskland har 592. Som de har til felles 49, er den Jaccard indeksen 5.76% = 49 / (259 + 592).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Konrad Adenauer og Tyskland. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
