Likheter mellom Konsilet i Efesos og Kristendom
Konsilet i Efesos og Kristendom har 17 ting til felles (i Unionpedia): Alexandria, Arvesynd, Økumenisk konsil, Biskop, Den katolske kirke, Den nikenske trosbekjennelse, Den ortodokse kirke, Efesos, Heresi, Jesus Kristus, Jomfru Maria, Konsilet i Khalkedon, Konstantinopel, Nestorianisme, Pelagianisme, Theotokos, Tyrkia.
Alexandria
Alexandria (gresk Αλεξάνδρεια, koptisk: Rakotə, arabisk: الإسكندرية Al-ʼIskandariya), populært kalt «Middelhavets perle», er den nest største byen og et betydelig økonomisk senter i Egypt.
Alexandria og Konsilet i Efesos · Alexandria og Kristendom ·
Arvesynd
Det Sixtinske kapell i Roma. Hovedscenen viser ursynden og fordrivelsen fra Paradis. Gud straffet Adam og Evas syndefall blant annet med arvesynd, en syndig tendens, en mangel på gudsfrykt og en nedarvet skyld som ethvert menneske siden blir født med. Ifølge den kristne tradisjon er arvesynd (latin peccatum originale, «opprinnelig synd») den allmenne tilstand av syndighet i mennesket (mangel på hellighet) som mennesker fødes i (Salme 51:5).
Arvesynd og Konsilet i Efesos · Arvesynd og Kristendom ·
Økumenisk konsil
Et økumenisk konsil (fra gresk οἰκουμένη, oikumene, 'hele verden') er et kirkemøte som er anerkjent av hele den kristne kirke, og som er sammenkalt for å diskutere doktrine og praksis som angår hele kirken.
Økumenisk konsil og Konsilet i Efesos · Økumenisk konsil og Kristendom ·
Biskop
Den norske kirkes biskoper i oktober 2018 En biskop er en ordinert person med et spesifikt embete innen flere av de kristne kirker.
Biskop og Konsilet i Efesos · Biskop og Kristendom ·
Den katolske kirke
Den katolske kirke, også kalt Den romersk-katolske kirke, er verdens største kristne kirke.
Den katolske kirke og Konsilet i Efesos · Den katolske kirke og Kristendom ·
Den nikenske trosbekjennelse
Den nikenske trosbekjennelse er en formulering av grunnleggende sider ved den kristne tro.
Den nikenske trosbekjennelse og Konsilet i Efesos · Den nikenske trosbekjennelse og Kristendom ·
Den ortodokse kirke
Den ortodokse kirke, også omtalt som den østlige ortodokse kirke, er det nest største kirkesamfunnet i verden med omtrent 220 millioner døpte medlemmer. Brien, Joanne O.; Palmer, Martin (2007):. University of California Press. ISBN 978-0-520-24917-2. s. 22. Sitat: «There are over 220 million Orthodox Christians worldwide.», BBC Religion Den ortodokse kirke oppfatter seg også som den eldste kristne kirke, ettersom den står i en ubrutt historisk tradisjon tilbake til apostlene, og at den anser den Romerskkatolske kirke som brutt ut av den ortodokse kirke. Åkalle kirken østlig, som var dens opphav, er egentlig blitt misvisende ettersom det finnes flere ortodokse bispeseter og kirker på det afrikanske kontinent, i Vest-Europa og i Nord-Amerika. Den fungerer som et fellesskap av autokefale kirker, hver styrt av sine biskoper via lokale synoder. Kirken har ingen sentral doktrinær eller statlig autoritet analog med lederen av den romersk-katolske kirke, som er paven, men den økumeniske patriark av Konstantinopel er anerkjent av dem som primus inter pares («først blant likeverdige») og betraktet som den åndelige lederen av mange av de østlige kristne sognene. Som en av de eldste overlevende religiøse institusjonene i verden, har den østlige ortodokse kirken spilt en framtredende rolle i historien og kulturen til Øst- og Sørøst-Europa, Kaukasus og det nære østen. Den østlige ortodokse kirke kaller seg offisielt den ortodokse katolske kirke., Encyclopædia Britannica Online. Sitat: «Eastern Orthodoxy, official name, used in British English as well, is Orthodox Catholic Church, one of the three major doctrinal and jurisdictional groups of Christianity.»Ellwood, Robert S.; Alles, Gregory D. (2007):. ISBN 978-1-4381-1038-7. s. 128. Sitat: «The Eastern Orthodox Churches are properly known as the "Orthodox Catholic Church» Den ortodokse kirke er en fellesbetegnelse på de kristne kirker i Romerriket før det store skisma i 1054, og i det bysantinske kulturområdet etter skismaet. Begrepet «de ortodokse kirker» i flertall – den gresk-ortodokse kirke, den russisk-ortodokse kirke, den serbisk-ortodokse kirke etc. er dette trosmessig feil: organisatorisk består kirken av en flat struktur med selvstendige eller selvstyrte kirker uten en organisatorisk pyramide-struktur med øverste leder på toppen som den romersk-katolske kirke har med paven som binder dem sammen. Når kirken likevel omtales i entall, er det fordi de åndelig sett er én kirke. Denne enheten kommer til uttrykk i en felles tro, felles kommunion (feiring av nattverd) og gjensidig anerkjennelse. Den ortodokse kirke er bygget på de syv første autorative økumeniske konsiler og tradisjoner. Trosbekjennelse er Den nikenske trosbekjennelse (gresk: Σύμβολον τῆς Νικαίας) fra 325).
Den ortodokse kirke og Konsilet i Efesos · Den ortodokse kirke og Kristendom ·
Efesos
Utsikt over Efesos med Artemistempelet. Amfiteateret i Efesos. Efesos (gresk: Ἔφεσος) var i oldtiden en viktig havneby på Lilleasias vestkyst med omkring 250 000 innbyggere.
Efesos og Konsilet i Efesos · Efesos og Kristendom ·
Heresi
Galileo Galilei ble i 1633 dømt til husarrest for å støtte det heliosentriske verdensbilde som fra 1616 var ansett som kjettersk. Henrettelse av den engelske erkebiskop Thomas Cranmer som ble fordømt som kjetter i 1554. Heresi (fra gresk αἵρεσις, hairesis, «valg», «sekt»), Bokmåls- og Nynorskordboka eller kjetteri er en betegnelse på tro eller meninger som avviker fra etablerte dogmer.
Heresi og Konsilet i Efesos · Heresi og Kristendom ·
Jesus Kristus
Jesus (ca. 4 f.Kr.–30/33 e.Kr.), også omtalt som Jesus fra Nasaret, Jesus Galileeren, og Jesus Kristus, var en jødisk predikant og religiøs leder.
Jesus Kristus og Konsilet i Efesos · Jesus Kristus og Kristendom ·
Jomfru Maria
Bebudelsen fra St. Marcoklosteret i Firenze malt av Fra Angelico Maria med jesubarnet fra Bardikapellet i Santo Spirito i Firenze malt av Sandro Botticelli Arnstein Rønning Jomfru Maria, eller Maria fra Nasaret, er en jødisk kvinne som ifølge Det nye testamentet er identifisert som Jesu Kristi mor.
Jomfru Maria og Konsilet i Efesos · Jomfru Maria og Kristendom ·
Konsilet i Khalkedon
Konsilet i Khalkedon var et økumenisk konsil som ble avholdt fra 8. oktober til 1. november 451 i byen Khalkedon i Bithynia.
Konsilet i Efesos og Konsilet i Khalkedon · Konsilet i Khalkedon og Kristendom ·
Konstantinopel
Kart over Konstantinopel Konstantinopel (gresk: Κωνσταντινούπολις, tyrkisk Konstantinyé) var fra 330 til 1930 navnet på byen som i dag blir kalt Istanbul i Tyrkia.
Konsilet i Efesos og Konstantinopel · Konstantinopel og Kristendom ·
Nestorianisme
Nestorianismen er en kristologisk lære oppkalt etter Nestorius, patriark av Konstantinopel fra 428 til 431.
Konsilet i Efesos og Nestorianisme · Kristendom og Nestorianisme ·
Pelagianisme
Pelagius som ettertiden tenkte seg ham. Pelagianisme er en kristendomsoppfatning oppkalt etter munken Pelagius (ca 370 – 420/440).
Konsilet i Efesos og Pelagianisme · Kristendom og Pelagianisme ·
Theotokos
russisk ikon fra 1700-tallet med forskjellige ''Theotokos''-ikoner. Theotokos (gresk for «Gudeføderske»), er blant trinitariske kristne en vanlig tittel på jomfru Maria.
Konsilet i Efesos og Theotokos · Kristendom og Theotokos ·
Tyrkia
Tyrkia, offisielt Republikken Tyrkia, er en stat som strekker seg over den anatoliske halvøya i det sørvestlige Asia/Midtøsten og Balkanhalvøya i det sørlige Europa.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Konsilet i Efesos og Kristendom
- Det de har til felles Konsilet i Efesos og Kristendom
- Likheter mellom Konsilet i Efesos og Kristendom
Sammenligning mellom Konsilet i Efesos og Kristendom
Konsilet i Efesos har 26 relasjoner, mens Kristendom har 604. Som de har til felles 17, er den Jaccard indeksen 2.70% = 17 / (26 + 604).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Konsilet i Efesos og Kristendom. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: