Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Konsilet i Nikea og Konstantin den store
Konsilet i Nikea og Konstantin den store har 26 ting til felles (i Unionpedia): Arianisme, Athanasius av Alexandria, Bitynia, Den anglikanske kirke, Den katolske kirke, Den nikenske trosbekjennelse, Den ortodokse kirke, Diokletian, Eusebius av Cæsarea, Jødedom, Jerusalem, Jesus Kristus, Katekumenat, Kristendom, Kristologi, Mesopotamia, Nattverd, Nisán, Orientalsk-ortodokse kirker, Pave, Påske, Pinse, Roma, Romerriket, 25. juli, 8. århundre.
Arianisme
Arianisme er innen kristendommen en monoteistisk,Berndt, Guido M.; Steinacher, Roland (2014):, Routledge.
Arianisme og Konsilet i Nikea · Arianisme og Konstantin den store ·
Athanasius av Alexandria
Athanasius (født ca. 296, død 2. mai 373) var biskop av Alexandria.
Athanasius av Alexandria og Konsilet i Nikea · Athanasius av Alexandria og Konstantin den store ·
Bitynia
Bitynia (gresk: Βιθυνία) var en region i oldtiden, et kongedømme og romersk provins i nordvestlige Anatolia, tilgrensende til Marmarahavet, trakiske Bosporos og Euxine (Svartehavet).
Bitynia og Konsilet i Nikea · Bitynia og Konstantin den store ·
Den anglikanske kirke
Den anglikanske kirke, eller Det anglikanske kirkefellesskap, er en fellesbetegnelse på en rekke kirker som har sitt utspring i Den engelske kirke (Church of England).
Den anglikanske kirke og Konsilet i Nikea · Den anglikanske kirke og Konstantin den store ·
Den katolske kirke
Den katolske kirke, også kalt Den romersk-katolske kirke, er verdens største kristne kirke.
Den katolske kirke og Konsilet i Nikea · Den katolske kirke og Konstantin den store ·
Den nikenske trosbekjennelse
Den nikenske trosbekjennelse er en formulering av grunnleggende sider ved den kristne tro.
Den nikenske trosbekjennelse og Konsilet i Nikea · Den nikenske trosbekjennelse og Konstantin den store ·
Den ortodokse kirke
Den ortodokse kirke, også omtalt som den østlige ortodokse kirke, er det nest største kirkesamfunnet i verden med omtrent 220 millioner døpte medlemmer. Brien, Joanne O.; Palmer, Martin (2007):. University of California Press. ISBN 978-0-520-24917-2. s. 22. Sitat: «There are over 220 million Orthodox Christians worldwide.», BBC Religion Den ortodokse kirke oppfatter seg også som den eldste kristne kirke, ettersom den står i en ubrutt historisk tradisjon tilbake til apostlene, og at den anser den Romerskkatolske kirke som brutt ut av den ortodokse kirke. Åkalle kirken østlig, som var dens opphav, er egentlig blitt misvisende ettersom det finnes flere ortodokse bispeseter og kirker på det afrikanske kontinent, i Vest-Europa og i Nord-Amerika. Den fungerer som et fellesskap av autokefale kirker, hver styrt av sine biskoper via lokale synoder. Kirken har ingen sentral doktrinær eller statlig autoritet analog med lederen av den romersk-katolske kirke, som er paven, men den økumeniske patriark av Konstantinopel er anerkjent av dem som primus inter pares («først blant likeverdige») og betraktet som den åndelige lederen av mange av de østlige kristne sognene. Som en av de eldste overlevende religiøse institusjonene i verden, har den østlige ortodokse kirken spilt en framtredende rolle i historien og kulturen til Øst- og Sørøst-Europa, Kaukasus og det nære østen. Den østlige ortodokse kirke kaller seg offisielt den ortodokse katolske kirke., Encyclopædia Britannica Online. Sitat: «Eastern Orthodoxy, official name, used in British English as well, is Orthodox Catholic Church, one of the three major doctrinal and jurisdictional groups of Christianity.»Ellwood, Robert S.; Alles, Gregory D. (2007):. ISBN 978-1-4381-1038-7. s. 128. Sitat: «The Eastern Orthodox Churches are properly known as the "Orthodox Catholic Church» Den ortodokse kirke er en fellesbetegnelse på de kristne kirker i Romerriket før det store skisma i 1054, og i det bysantinske kulturområdet etter skismaet. Begrepet «de ortodokse kirker» i flertall – den gresk-ortodokse kirke, den russisk-ortodokse kirke, den serbisk-ortodokse kirke etc. er dette trosmessig feil: organisatorisk består kirken av en flat struktur med selvstendige eller selvstyrte kirker uten en organisatorisk pyramide-struktur med øverste leder på toppen som den romersk-katolske kirke har med paven som binder dem sammen. Når kirken likevel omtales i entall, er det fordi de åndelig sett er én kirke. Denne enheten kommer til uttrykk i en felles tro, felles kommunion (feiring av nattverd) og gjensidig anerkjennelse. Den ortodokse kirke er bygget på de syv første autorative økumeniske konsiler og tradisjoner. Trosbekjennelse er Den nikenske trosbekjennelse (gresk: Σύμβολον τῆς Νικαίας) fra 325).
Den ortodokse kirke og Konsilet i Nikea · Den ortodokse kirke og Konstantin den store ·
Diokletian
Gaius Aurelius Valerius Diocletianus (født 22. desember 236, død 3. desember 311), født Diocles, var romersk keiser som Diokletian fra november 284 til 1. mai 305.
Diokletian og Konsilet i Nikea · Diokletian og Konstantin den store ·
Eusebius av Cæsarea
Eusebius av Cæsarea (gresk: Εὐσέβιος, Eusébios; født ca. 260/265, død 339/340 e.Kr.), også kjent som Eusebius Pamfili, var en gresk historiker av kristendom, ekseget, og kristen polemiker.
Eusebius av Cæsarea og Konsilet i Nikea · Eusebius av Cæsarea og Konstantin den store ·
Jødedom
Shiraz i Iran. Den sjuarmede menoráen (lysestaken) ble brukt i Tempelet i Jerusalem og er et gammelt symbol for jødedommen. Dette maleriet av den polsk-jødiske Maurycy Gottlieb fra 1878 viser jøder i synagogen under feiringen av forsoningsdagen Jom Kippur. ortodoks religiøs jøde med hatt og skjegg som pålagt ifølge Tredje mosebok selger bønnereimer, tefillín, i dagens Jerusalem. Ung, jødisk mann med tradisjonell kalott, en såkalt kippa, foran Klagemuren i Jerusalem. Det mosaiske trossamfunns synagoge i Bergstien i Oslo; oppført 1918; arkitekt Herman Herzog; innvidd 21. mai 1920. Tekst over inngangen: «Dette skal være et bønnens hus for alle folkeslag.» Jødedommen er den eldste av de tre store monoteistiske verdensreligionene, jødenes religiøse kultur og moderreligion for kristendommen.
Jødedom og Konsilet i Nikea · Jødedom og Konstantin den store ·
Jerusalem
Jerusalem er en by i det historiske landskapet som er kjent som Judea og Palestina.
Jerusalem og Konsilet i Nikea · Jerusalem og Konstantin den store ·
Jesus Kristus
Jesus (ca. 4 f.Kr.–30/33 e.Kr.), også omtalt som Jesus fra Nasaret, Jesus Galileeren, og Jesus Kristus, var en jødisk predikant og religiøs leder.
Jesus Kristus og Konsilet i Nikea · Jesus Kristus og Konstantin den store ·
Katekumenat
Katekumenat er den forberedelsesprosessen en person gjennomgår før hen blir døpt.
Katekumenat og Konsilet i Nikea · Katekumenat og Konstantin den store ·
Kristendom
Kristendom er en monoteistisk religion utgått fra jødedommen basert på livet og læren til Jesus Kristus.
Konsilet i Nikea og Kristendom · Konstantin den store og Kristendom ·
Kristologi
Kristologi (fra gresk, «læren om Kristus») er et avgjørende felt innenfor kristen teologi som befatter seg med spørsmålet om hvem Jesus Kristus var og er.
Konsilet i Nikea og Kristologi · Konstantin den store og Kristologi ·
Mesopotamia
Mesopotamia (Μεσοποταμία Mesopotamia) sikter til landområdet mellom flodene Eufrat og Tigris i det nåværende Irak.
Konsilet i Nikea og Mesopotamia · Konstantin den store og Mesopotamia ·
Nattverd
Maleri av Juan de Juanes fra 1500-tallet. Nattverd (av norrønt náttverðr, «kveldsmåltid, kveldsmat», sammensatt av nátt, «natt» og verðr, «måltid, mat» «aftensmåltid») eller eukaristi (gresk: εὐχαριστία, eukharistia, fra verbet εὐχαριστέω, eukharisteo, «gi takksigelse») er en kristen liturgisk handling som bygger på Jesu Kristi siste måltid med disiplene før korsfestelsen.
Konsilet i Nikea og Nattverd · Konstantin den store og Nattverd ·
Nisán
Nisán (akkadisk 𒊬𒊒𒄀 Nisanu, hebraisk, amharisk lissan) er den første måneden i den babylonske og den jødiske kalenderen, første vårmåned, måneden da bygg modnet.
Konsilet i Nikea og Nisán · Konstantin den store og Nisán ·
Orientalsk-ortodokse kirker
Orientalsk-ortodokse kirker er fellesbetegnelsen for de seks kristne kirkesamfunnene som bare anerkjenner de tre første økumeniske konsilene (Nikea i 325, Konstantinopel i 381 og Efesos i 431).
Konsilet i Nikea og Orientalsk-ortodokse kirker · Konstantin den store og Orientalsk-ortodokse kirker ·
Pave
Frans Paven er biskop av Roma og er i egenskap av dette både leder av Den katolske kirke og monark i Vatikanstaten.
Konsilet i Nikea og Pave · Konstantin den store og Pave ·
Påske
Jesu død og oppstandelse, med oppshystandelsesshyfesten som selve høyde­punktet. Bildet viser den korsfestede Jesus og er malt av Diego Velázquez (1599–1660). Påsken er den mest sentrale av de kristne høytidene i kirkeåret, både for den romersk-katolske, den ortodokse og de protestantiske kirkene.
Konsilet i Nikea og Påske · Konstantin den store og Påske ·
Pinse
Illuminert manuskript som viser hvordan Den hellige ånd kom til disiplene i pinsen. Den hellige ånd er fremstilt som ''ildstreker'' ned til apostlenes hoder. Pinse er en kristen høytid som feires 49 dager (syvende søndag) etter at Jesus Kristus stod opp fra de døde på påskedagen.
Konsilet i Nikea og Pinse · Konstantin den store og Pinse ·
Roma
Serviusmuren Roma (også kalt Rom) er hovedstaden i republikken Italia og i tillegg hovedsete for Den hellige stol og Malteserordenen, hvilket begge anses som suverene.
Konsilet i Nikea og Roma · Konstantin den store og Roma ·
Romerriket
No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.
Konsilet i Nikea og Romerriket · Konstantin den store og Romerriket ·
25. juli
25.
25. juli og Konsilet i Nikea · 25. juli og Konstantin den store ·
8. århundre
Statsdannelser i midten av 8. århundre. 8.
8. århundre og Konsilet i Nikea · 8. århundre og Konstantin den store ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Konsilet i Nikea og Konstantin den store
- Det de har til felles Konsilet i Nikea og Konstantin den store
- Likheter mellom Konsilet i Nikea og Konstantin den store
Sammenligning mellom Konsilet i Nikea og Konstantin den store
Konsilet i Nikea har 63 relasjoner, mens Konstantin den store har 289. Som de har til felles 26, er den Jaccard indeksen 7.39% = 26 / (63 + 289).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Konsilet i Nikea og Konstantin den store. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
