Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Konstantin den store og Senantikken
Konstantin den store og Senantikken har 89 ting til felles (i Unionpedia): Alemanner, Anatolia, Antikken, Arianisme, Armenia, Asia, Augustus, Augustus (tittel), Aurelianus, İzmit, Østerrike, Østromerriket, Balkan, Barbar, Bysants, Caracalla, Cæsar (tittel), Den hellige gravs kirke, Den nikenske trosbekjennelse, Diokletian, Donau, Edward Gibbon, England, Eusebius av Cæsarea, Eutropius (historiker), Fokas, Forum Romanum, Frankere, Galerius, Gallia, ..., Germanere, Gotere, Gratian, Hedenskap, Hieronymus, Historiografi, Illyria, Italia, Jødedom, Jerusalem, Jesus Kristus, Jordanes, Julian den frafalne, Kartago, Köln, Konsilet i Nikea, Konstantinopel, Konstantius II, Krisen i det tredje århundret, Kristendom, Lactantius, Laterankirken, Latin, Legende, Libanios, Licinius, Lyon, Maxentius, Maximianus, Middelalderen, Milano, Milanoediktet, Monoteisme, Nord-Afrika, Orosius, Otto Seeck, Pave, Perserriket, Ravenna, Renessansen, Rhinen, Ridder (romersk), Roma, Romerriket, Romersk Britannia, Sarmatere, Sasanideriket, Sirmium, Slaget ved Ponte Milvio, Sozomenos, Synkretisme, Tetrarkiet, Theodoret av Kyros, Theodosius II, Trier, Valens, Vergil, York, Zosimus av Konstantinopel. Utvid indeks (59 mer) »
Alemanner
Europeiske stammer i det femte århundre. Alemanner (alamanni, allemanni etc) var opprinnelig en allianse av germanske stammer som var lokalisert ved de øvre delene av elven Main i dagens Tyskland.
Alemanner og Konstantin den store · Alemanner og Senantikken ·
Anatolia
Anatolia ligger sørøst for Bosporos, mellom Svartehavet og Middelhavet. Den tradisjonelle definisjonen på den anatoliske halvøya innenfor dagens moderne tyrkiske stat.http://www.anatolia.com/regions_of_turkey «Geographical Regions of Turkey», ''Anatolia.com'' Anatolia, også kjent som Lilleasia, er en halvøy i sørvestlige Asia.
Anatolia og Konstantin den store · Anatolia og Senantikken ·
Antikken
Antikken er en lang tidsperiode av kulturhistorien ved Middelhavets greske og romerske sivilisasjoner, samlet den gresk-romerske verden, fra rundt 700 f.Kr. til rundt 500 e.Kr.
Antikken og Konstantin den store · Antikken og Senantikken ·
Arianisme
Arianisme er innen kristendommen en monoteistisk,Berndt, Guido M.; Steinacher, Roland (2014):, Routledge.
Arianisme og Konstantin den store · Arianisme og Senantikken ·
Armenia
Republikken Armenia er en stat i Sør-Kaukasus i den nordlige delen av Vest-Asia, mellom Svartehavet og Kaspihavet.
Armenia og Konstantin den store · Armenia og Senantikken ·
Asia
Asia Verdenskart med Asia i grønt Kart over Asias mest folkerike deler. Asia uten Midtøsten med geografiske navn på engelsk. Et satelittbilde av Asia Asia er både den største og den mest folkerike verdensdelen, og består av den østlige delen av kontinentet Eurasia med tilliggende øyer, omgitt av Europa, Svartehavet, Middelhavet og Afrika i vest, Indiahavet i sør, Stillehavet i øst og Nordishavet i nord.
Asia og Konstantin den store · Asia og Senantikken ·
Augustus
Gaius Julius Caesar Augustus (født 23. september 63 f.Kr., død 19. august 14 e.Kr.) var grandnevø av Julius Cæsar og den første romerske keiser.
Augustus og Konstantin den store · Augustus og Senantikken ·
Augustus (tittel)
Augustus er latin for majestetisk eller ærverdig.
Augustus (tittel) og Konstantin den store · Augustus (tittel) og Senantikken ·
Aurelianus
Aurelianus (latin: Lucius Domitius Aurelianus Augustus; engelsk og tysk: Aurelian, fransk: Aurélien; født 9. september 214 eller 215, død september eller oktober 275) var romersk keiser fra 270 til 275.
Aurelianus og Konstantin den store · Aurelianus og Senantikken ·
İzmit
Izmit (tidligere Nikomedeia) er en by i Tyrkia med 250 000 innbyggere i bykjernen og 1,4 millioner om man tar med omlandet.
Konstantin den store og İzmit · Senantikken og İzmit ·
Østerrike
Østerrike, offisielt Republikken Østerrike, er en forbundsstat i Sentral-Europa, og består av ni delstater, hvert med eget parlament og regjering.
Østerrike og Konstantin den store · Østerrike og Senantikken ·
Østromerriket
Det bysantinske riket, ofte kalt Det østromerske riket, (lat.: Imperium Romanum, gr.: Βασιλεία τῶν Ῥωμαίων) var et resultat av keiser Konstantin den stores opprettelse av Konstantinopel som Romerrikets andre hovedstad i 330.
Østromerriket og Konstantin den store · Østromerriket og Senantikken ·
Balkan
Topografisk kart over Balkanhalvøya Balkan eller Balkanhalvøya er en halvøy i Europa som ligger i og danner det som vanligvis defineres som Sørøst-Europa.
Balkan og Konstantin den store · Balkan og Senantikken ·
Barbar
Moderne framstilling av hunere som barbarer og ville horder. Barbarer refererer til en person som ble oppfattet som usivilisert.
Barbar og Konstantin den store · Barbar og Senantikken ·
Bysants
Bysants' beliggenhet Bysants (gresk: Βυζάντιον; Byzántion) var en antikk gresk by som ble opprettet på det sted som senere ble Konstantinopel (dagens Istanbul).
Bysants og Konstantin den store · Bysants og Senantikken ·
Caracalla
Caracalla (født 4. april 188, død 8. april 217) var keiser i Romerriket fra 211 til sin død.
Caracalla og Konstantin den store · Caracalla og Senantikken ·
Cæsar (tittel)
Cæsar er en romersk tittel av keiserlig karakter.
Cæsar (tittel) og Konstantin den store · Cæsar (tittel) og Senantikken ·
Den hellige gravs kirke
Aediculaen i Den hellige gravs kirke som er oppført over Jesu grav Den hellige gravs kirke, også kalt Oppstandelseskirken og Gravkirken, er en kristen kirke i Jerusalem, bygget på det som ifølge tradisjonen er Golgata, stedet hvor Jesus ifølge kristen tro ble korsfestet.
Den hellige gravs kirke og Konstantin den store · Den hellige gravs kirke og Senantikken ·
Den nikenske trosbekjennelse
Den nikenske trosbekjennelse er en formulering av grunnleggende sider ved den kristne tro.
Den nikenske trosbekjennelse og Konstantin den store · Den nikenske trosbekjennelse og Senantikken ·
Diokletian
Gaius Aurelius Valerius Diocletianus (født 22. desember 236, død 3. desember 311), født Diocles, var romersk keiser som Diokletian fra november 284 til 1. mai 305.
Diokletian og Konstantin den store · Diokletian og Senantikken ·
Donau
Donau er Europas nest lengste elv, etter Volga, og den lengste innen Den europeiske union.
Donau og Konstantin den store · Donau og Senantikken ·
Edward Gibbon
Edward Gibbon (født, død 16. januar 1794) var en engelsk historiker og parlamentsmedlem.
Edward Gibbon og Konstantin den store · Edward Gibbon og Senantikken ·
England
England (på engelsk uttalt) (angelsaksisk: Englaland, mellomengelsk: Engelond) er det største og mest folkerike konstituerende landet, 10 Downing Street.
England og Konstantin den store · England og Senantikken ·
Eusebius av Cæsarea
Eusebius av Cæsarea (gresk: Εὐσέβιος, Eusébios; født ca. 260/265, død 339/340 e.Kr.), også kjent som Eusebius Pamfili, var en gresk historiker av kristendom, ekseget, og kristen polemiker.
Eusebius av Cæsarea og Konstantin den store · Eusebius av Cæsarea og Senantikken ·
Eutropius (historiker)
Eutropius var en romersk, hedensk historiker som var virksom i siste halvdel av 300-tallet.
Eutropius (historiker) og Konstantin den store · Eutropius (historiker) og Senantikken ·
Fokas
Flavius Fokas (latin: Flavius Phocas Augustus; gresk: Φωκᾶς, Fokas; død 5. oktober 610) var bysantinsk keiser fra 602 til 610.
Fokas og Konstantin den store · Fokas og Senantikken ·
Forum Romanum
Forum Romanum. Forum Romanum (italiensk: Foro Romano; «det romerske forum) er et rektangulært romersk forum som i dag er omgitt av ruiner av flere betydningsfulle administrasjonsbygninger fra antikken i sentrum av dagens Roma.
Forum Romanum og Konstantin den store · Forum Romanum og Senantikken ·
Frankere
''Sacramentarium Gelasianum'', frontstykket og et ''incipit'' fra manuskriptet i Vatikanet, ca. 750 Frankere var en betegnelse (latin Franci eller gens Francorum) på en vestgermansk stammesammenslutning (foederati) som første gang er kjent fra 200-tallet e.Kr., og som da levde i området nord og øst for elven nedre Rhinen, et område som i dag fortsatt heter Franken.
Frankere og Konstantin den store · Frankere og Senantikken ·
Galerius
Galerius (latin: Gaius Galerius Valerius Maximianus Augustus; født ca. 260, død april eller mai 311) var romersk keiser fra 305 til 311.
Galerius og Konstantin den store · Galerius og Senantikken ·
Gallia
Gallia (Latin: Gallia, gresk: Galatia) var på sitt meste et område i Vest-Europa, som i dag er Frankrike, Belgia, i tillegg til de vestlige deler av Sveits, Po-sletten i Nord-Italia, og delene av Nederland og Tyskland på vestsiden av Rhinen.
Gallia og Konstantin den store · Gallia og Senantikken ·
Germanere
Romerriket og Germania ca. år 100 e. Kr. ''Hermannsdenkmal'', monumentalstatue av Arminius, høvding over den germanske stammen cheruskerne som slo romerne i Slaget ved Teutoburgerskogen i år 9 e. kr., ble reist som tysk nasjonalsymbol i på 1870-tallet. En germansk familie ca. 300 framstilt i et tysk draktleksikon fra slutten av 1800-tallet. Antrekkene er fantasifulle tolkninger av arkeologiske funn. De germanske folkene (latin: Germani) eller germanerne er en kategori nordeuropeiske etniske grupper.
Germanere og Konstantin den store · Germanere og Senantikken ·
Gotere
Mausoleum til goterkongen Teoderik den store i Ravenna, Italia. Gotere (gotisk: *Gut-þiuda; norrønt: gutar/gotar; tysk: Goten; latin: gothi; gresk: Γότθοι, gótthoi) var et østgermansk folk, to av dens forgreninger eller stammer, vestgotere og østgotere, spilte en betydningsfull rolle i sammenbruddet til Romerriket og framveksten av middelalderens Europa.
Gotere og Konstantin den store · Gotere og Senantikken ·
Gratian
Marmorbyste av Gratian i Rheinisches Landesmuseum Trier Gratian (latin: Flavius Gratianus, født 18. april 359 i Sirmium i Pannonia, død 25. august 383 i Lugdunum) var romersk keiser 4.
Gratian og Konstantin den store · Gratian og Senantikken ·
Hedenskap
Vindhelleveien, fra en tid da hedninger fortsatt fantes og vandret opp i heiene. Hedenskap eller hedendom er en betegnelse på eldre religioner som ikke lenger blir praktisert i nevneverdig grad, eller for andre religioner enn kristendom.
Hedenskap og Konstantin den store · Hedenskap og Senantikken ·
Hieronymus
Hieronymus (latin: Eusebius Sophronius Hieronymus; gresk: Εὐσέβιος Σωφρόνιος Ἱερώνυμος; født ca. 27. mars 347, død 30. september 420) var en kristen prest, skriftfar, teolog og historiker.
Hieronymus og Konstantin den store · Hieronymus og Senantikken ·
Historiografi
Historiografi (fra gresk historiographia) er utforskningen og fremstillingen av historiefagets egen historie.
Historiografi og Konstantin den store · Historiografi og Senantikken ·
Illyria
Oversiktskart over illyriske stammer før romerske erobringer Illyria er et oldtidsnavn på landskapet i det nordvestlige Balkan, langs kysten fra Albania i sørøst til den slovenske grensen i nordvest.
Illyria og Konstantin den store · Illyria og Senantikken ·
Italia
Italia, offisielt Den italienske republikk eller Republikken Italia, er et land i middelhavsregionen i det sørlige Europa.
Italia og Konstantin den store · Italia og Senantikken ·
Jødedom
Shiraz i Iran. Den sjuarmede menoráen (lysestaken) ble brukt i Tempelet i Jerusalem og er et gammelt symbol for jødedommen. Dette maleriet av den polsk-jødiske Maurycy Gottlieb fra 1878 viser jøder i synagogen under feiringen av forsoningsdagen Jom Kippur. ortodoks religiøs jøde med hatt og skjegg som pålagt ifølge Tredje mosebok selger bønnereimer, tefillín, i dagens Jerusalem. Ung, jødisk mann med tradisjonell kalott, en såkalt kippa, foran Klagemuren i Jerusalem. Det mosaiske trossamfunns synagoge i Bergstien i Oslo; oppført 1918; arkitekt Herman Herzog; innvidd 21. mai 1920. Tekst over inngangen: «Dette skal være et bønnens hus for alle folkeslag.» Jødedommen er den eldste av de tre store monoteistiske verdensreligionene, jødenes religiøse kultur og moderreligion for kristendommen.
Jødedom og Konstantin den store · Jødedom og Senantikken ·
Jerusalem
Jerusalem er en by i det historiske landskapet som er kjent som Judea og Palestina.
Jerusalem og Konstantin den store · Jerusalem og Senantikken ·
Jesus Kristus
Jesus (ca. 4 f.Kr.–30/33 e.Kr.), også omtalt som Jesus fra Nasaret, Jesus Galileeren, og Jesus Kristus, var en jødisk predikant og religiøs leder.
Jesus Kristus og Konstantin den store · Jesus Kristus og Senantikken ·
Jordanes
Jordanes (el. Jordanis) var en gotisk historiker på 500-tallet som bodde i Konstantinopel og skrev på latin.
Jordanes og Konstantin den store · Jordanes og Senantikken ·
Julian den frafalne
Julian (latin: Flavius Claudius Julianus Augustus; gresk: Φλάβιος Κλαύδιος Ἰουλιανός Αὔγουστος), (født 331/332 i Konstantinopel, død 26. juni 363 i nærheten av Maranga ved Tigris), også kjent som Julian den frafalne og som Julian filosofen, var romersk keiser fra 361 til 363, og var også filosof og forfatter av gresk litteratur.
Julian den frafalne og Konstantin den store · Julian den frafalne og Senantikken ·
Kartago
Kartago (også skrevet Karthago, fra punisk/kartagisk: 𐤒𐤓𐤕•𐤇𐤃𐤔𐤕, Qart-ḥadašt, «Nybyen»; latin: Carthāgō, قرطاج, Qarṭāj) var en oldtidsby ved kysten av Nord-Afrika øst for Tunis-sjøen, i dagens Tunisia, etter tradisjonen anlagt av fønikere fra Tyr på 800-tallet f.Kr.
Kartago og Konstantin den store · Kartago og Senantikken ·
Köln
Köln (til 1919 også Cöln eller Cölln, fransk og engelsk Cologne) er den største byen i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen og den fjerde største i Tyskland.
Köln og Konstantin den store · Köln og Senantikken ·
Konsilet i Nikea
Det første konsilet i Nikea ble avholdt i 325 i Nikea i Bitynia.
Konsilet i Nikea og Konstantin den store · Konsilet i Nikea og Senantikken ·
Konstantinopel
Kart over Konstantinopel Konstantinopel (gresk: Κωνσταντινούπολις, tyrkisk Konstantinyé) var fra 330 til 1930 navnet på byen som i dag blir kalt Istanbul i Tyrkia.
Konstantin den store og Konstantinopel · Konstantinopel og Senantikken ·
Konstantius II
Konstantius II (født 7. august 317 i Syrmium i Illyricum, død 3. november 361 ved Mopsucrenae i Kilikia) var romersk keiser fra 337 til 361.
Konstantin den store og Konstantius II · Konstantius II og Senantikken ·
Krisen i det tredje århundret
gotisk invasjon på Balkan. Krisen i det tredje århundret eller soldatkeisernes epoke brukes i Romerrikets historie vanligvis om perioden 235–284, da riket var nær fullstendig oppløsning.
Konstantin den store og Krisen i det tredje århundret · Krisen i det tredje århundret og Senantikken ·
Kristendom
Kristendom er en monoteistisk religion utgått fra jødedommen basert på livet og læren til Jesus Kristus.
Konstantin den store og Kristendom · Kristendom og Senantikken ·
Lactantius
Begynnelsen av Lactantius’ ''Divinae institutiones'' i et renessansemanuskript skrevet i Firenze ca. 1420–1430 av Guglielmino Tanaglia Lactantius eller Lucius Caelius (eller Caecilius?) Firmianus Lactantius (født ca. 240, død ca. 320) var en tidlig kristen forfatter, elev av Arnobius den eldre, først retoriker og språklærer i Bitynia og etter 317 lærer for keiser Konstantin den stores sønn Crispus.
Konstantin den store og Lactantius · Lactantius og Senantikken ·
Laterankirken
Laterankirken (San Giovanni in Laterano) er bispedømmet Romas katedral, og dermed pavens sete og Den katolske kirkes fremste katedral.
Konstantin den store og Laterankirken · Laterankirken og Senantikken ·
Latin
Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.
Konstantin den store og Latin · Latin og Senantikken ·
Legende
En side i ''Legenda aurea''. Legende (latin: «som bør leses») betegner opprinnelig en oppbyggelig fortelling om hellige menn og kvinner eller andre forbilder, legendariske skikkelser som Holger Danske, kong Arthur og Wilhelm Tell.
Konstantin den store og Legende · Legende og Senantikken ·
Libanios
Libanios (gresk Λιβάνιος, Libanios; latinsk Libanius; født ca. 314; død ca. 393) var en gresktalende forfatter, lærer i retorikk i Konstantinopel, Nikomedia og Antiokia, velkjent offentlig taler, og en utdannet hedensk sofist i Athen som senere ble kristen.
Konstantin den store og Libanios · Libanios og Senantikken ·
Licinius
Licinius (latin: Gaius Valerius Licinianus Licinius Augustus;Canduci, Alexander (2010): Triumph & Tragedy: The Rise and Fall of Rome's Immortal Emperors. s. 125. født ca. 263, død 325) var romersk keiser fra 308 til 324.
Konstantin den store og Licinius · Licinius og Senantikken ·
Lyon
Lyon (utt: lijɔ̃) en by i det sydøstre Frankrike.
Konstantin den store og Lyon · Lyon og Senantikken ·
Maxentius
Maxentius (latin: Marcus Aurelius Valerius Maxentius Augustus; født ca. 278, død 28. oktober 312 ved den milviske bro) var romersk keiser fra 306 og til 312.
Konstantin den store og Maxentius · Maxentius og Senantikken ·
Maximianus
Maximianus (latin Marcus Aurelius Valerius Maximianus Herculius Augustus; født ca. 250, død ca. juli 310) var romersk keiser fra 286 til 305.
Konstantin den store og Maximianus · Maximianus og Senantikken ·
Middelalderen
Middelalderen (latin: medium aevum eller media ætas) er en periode i europeisk historie som strekker seg fra antikkens avslutning til tidlig moderne tid eller renessansen.
Konstantin den store og Middelalderen · Middelalderen og Senantikken ·
Milano
Milano (italiensk: Milano; lombardisk: Milan eller Milà) er en by i Nord-Italia i provinsen av samme navn.
Konstantin den store og Milano · Milano og Senantikken ·
Milanoediktet
Milanoediktet (Edictum Mediolanense) fra 313 lovet at Romerriket skulle tillate folk å selv velge sin tro og forholde seg nøytral overfor folks religiøse trosutøvelse.
Konstantin den store og Milanoediktet · Milanoediktet og Senantikken ·
Monoteisme
Monoteisme (fra nylatin monotheismus; av monos, «alene, eneste», og en avledning av gresk theos, «gud»), NAOB, Online Etymology Dictionary er den religiøse troen og forestillingen på at det bare er én guddom, et all-høyeste vesen som er universelt referert til som Gud.
Konstantin den store og Monoteisme · Monoteisme og Senantikken ·
Nord-Afrika
Nordlige Afrika i grønt FNs inndeling av verden i subregioner Regioner i Den afrikanske union. Her er Angola, Malawi, Mosambik, Zambia og Zimbabwe inkludert i Sørlige Afrika, mens Mauritania er inkludert i Nordlige Afrika og Sudan i Østlige Afrika. Nordlige Afrika er den nordligste subregionen på det afrikanske kontinentet, og separeres fra subsaharisk Afrika ved ørkenen Sahara.
Konstantin den store og Nord-Afrika · Nord-Afrika og Senantikken ·
Orosius
Volume III: The Tollemache Orosius, British library (Orosius' Verdenshistorie).Paulus Orosius (født ca. 385, død ca. 420), historiker og teolog, ble født i Portugal (sannsynligvis i Bracara, det nåværende Braga i det nordlige Portugal) i slutten av 300-tallet e. Kr.
Konstantin den store og Orosius · Orosius og Senantikken ·
Otto Seeck
Otto Karl Seeck (født i Riga, død 29. juni 1921 i Münster i Westfalen) var en tysk historiker.
Konstantin den store og Otto Seeck · Otto Seeck og Senantikken ·
Pave
Frans Paven er biskop av Roma og er i egenskap av dette både leder av Den katolske kirke og monark i Vatikanstaten.
Konstantin den store og Pave · Pave og Senantikken ·
Perserriket
Perserriket henviser til et antall historiske dynastier som har hersket over landet Iran.
Konstantin den store og Perserriket · Perserriket og Senantikken ·
Ravenna
Ravenna er en by i den italienske regionen Emilia-Romagna.
Konstantin den store og Ravenna · Ravenna og Senantikken ·
Renessansen
Freske fra BrancacciKapellet i Santa Maria del Carmine i Firenze malt av Masaccio Freske fra BrancacciKapellet i Santa Maria del Carmine i Firenze malt av Masaccio Santa Maria Novella i Firenze, Eksempel på renessansearkitektur ''Damen med røyskatten'' (1490-91) er malt av Leonardo da Vinci og henger i Czartoryski Museum i Kraków. Det er egentlig et portrett av Cecilia Gallerani. Renessansen (fra fransk Renaissance, «gjenfødelse») er et begrep som brukes om en periode, men også en åndelig strømning og retning i kunsten og arkitekturen i Vest-Europa som oppsto i Italia på 1350-tallet med diktsamlingen Canzoniere av Francesco Petrarca.
Konstantin den store og Renessansen · Renessansen og Senantikken ·
Rhinen
Rhinen (tysk: Rhein, fransk: Rhin, nederlandsk: Rijn) er en av de viktigste elvene i Europa.
Konstantin den store og Rhinen · Rhinen og Senantikken ·
Ridder (romersk)
Ridderne (equites) under Romerriket var de som lå hakket under senatorene i innflytelse, og som ikke søkte seg til embeter.
Konstantin den store og Ridder (romersk) · Ridder (romersk) og Senantikken ·
Roma
Serviusmuren Roma (også kalt Rom) er hovedstaden i republikken Italia og i tillegg hovedsete for Den hellige stol og Malteserordenen, hvilket begge anses som suverene.
Konstantin den store og Roma · Roma og Senantikken ·
Romerriket
No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.
Konstantin den store og Romerriket · Romerriket og Senantikken ·
Romersk Britannia
Romersk Britannia består av de deler av De britiske øyer som var okkupert og kontrollert av Romerriket i tidsrommet 43 og fram til rundt 410 e.Kr.
Konstantin den store og Romersk Britannia · Romersk Britannia og Senantikken ·
Sarmatere
parthiske riket. Sarmatere (latin Sarmatæ eller Sauromatæ; gresk Σαρμάται, Σαυρομάται) var et iransk folk fra oldtiden som blomstret fra 400-tallet f.Kr.
Konstantin den store og Sarmatere · Sarmatere og Senantikken ·
Sasanideriket
Sasanideriket eller det nypersiske riket, kjent blant dets innbyggere som Ērānshahr Pahlaviskrift stavet: og på middelpersisk som Ērān, var det siste persiske (iranske) riket før islam.
Konstantin den store og Sasanideriket · Sasanideriket og Senantikken ·
Sirmium
Ruinene av det keiserlige palass i Sirmium Sirmium var en oldtidsby i Pannonia, en provins i Romerriket, som ligger rundt 55 km vest for moderne Beograd i nordlige Serbia.
Konstantin den store og Sirmium · Senantikken og Sirmium ·
Slaget ved Ponte Milvio
Slaget ved Ponte Milvio (eller Pons Milvius på latin) fant sted 28. oktober 312 mellom den romerske keiseren Konstantin den store og hans motstander Maxentius.
Konstantin den store og Slaget ved Ponte Milvio · Senantikken og Slaget ved Ponte Milvio ·
Sozomenos
Hermias Salamanes Sozomenos (født ca. 400 i Bethelia nær Gaza, død ca. 450 i Palestina) var en palestinsk, kristen kirkehistoriker.
Konstantin den store og Sozomenos · Senantikken og Sozomenos ·
Synkretisme
hellenistisk terrakottakopp fra romersk tid. Staatliches Museum Ägyptischer Kunst, München Synkretisme (via nylatin syncretismus, fra gresk συγκρητισμός, synkretismos, avledet av synkretizein), NAOB er et teknisk, teologisk begrep som betyr religionsblanding og sammensmeltning av elementer fra forskjellige religioner.
Konstantin den store og Synkretisme · Senantikken og Synkretisme ·
Tetrarkiet
Tetrarkiet er den mest vanlige betegnelsen på tiden i Romerrikets historie mellom krisen i det tredje århundret og Konstantin den stores samling av keiserriket (284-324).
Konstantin den store og Tetrarkiet · Senantikken og Tetrarkiet ·
Theodoret av Kyros
Theodoret av Kyros (gresk: Θεοδώρητος Κύρρου) (født ca. 393, død ca. 457) var en innflytelsesrik biskop, teolog og forfatter i Kyros i Syria Theodoret ble som barn lovet vekk til kirken av foreldrene, og ble derfor delvis oppdratt av munkene Makedonius og Peter.
Konstantin den store og Theodoret av Kyros · Senantikken og Theodoret av Kyros ·
Theodosius II
Flavius Theodosius II (født 401 i Konstantinopel, død 28. juli 450 samme sted) var østromersk keiser fra 407 til sin død.
Konstantin den store og Theodosius II · Senantikken og Theodosius II ·
Trier
Trier (fransk Trèves) er sannsynligvis Tysklands eldste by.
Konstantin den store og Trier · Senantikken og Trier ·
Valens
Flavius Julius Valens (født 328, død 9. august 378) var romersk keiser (364–378) etter at han fikk den østlige delen av Romerriket av sin bror Valentinian I. Valens var kjent som den siste virkelige romer.
Konstantin den store og Valens · Senantikken og Valens ·
Vergil
Publius Vergilius Maro, alminnelig kjent som Vergil (født 15. oktober 70 f.Kr., død 21. september 19 f.Kr.), var en romersk poet i antikken under Augustus’ periode.
Konstantin den store og Vergil · Senantikken og Vergil ·
York
York er en historisk befestet by ved samløpet av elvene Ouse og Foss i grevskapet North Yorkshire i England, og har tradisjonelt vært grevskapets hovedstad som det har gitt sitt navn til.
Konstantin den store og York · Senantikken og York ·
Zosimus av Konstantinopel
Zosimus av Konstantinopel (gresk: Ζώσιμος) var en gresk-bysantinsk historiker i tiden 490–510-tallet e. Kr.
Konstantin den store og Zosimus av Konstantinopel · Senantikken og Zosimus av Konstantinopel ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Konstantin den store og Senantikken
- Det de har til felles Konstantin den store og Senantikken
- Likheter mellom Konstantin den store og Senantikken
Sammenligning mellom Konstantin den store og Senantikken
Konstantin den store har 289 relasjoner, mens Senantikken har 423. Som de har til felles 89, er den Jaccard indeksen 12.50% = 89 / (289 + 423).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Konstantin den store og Senantikken. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
