Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Athen og Korint
Athen og Korint har 21 ting til felles (i Unionpedia): Akropolis, Aleksander den store, Apostelen Paulus, Apostlenes gjerninger, Athene, Bronsealderen, Det osmanske rike, Dorisk søyleorden, Filip II av Makedonia, Frankrike, Hellas, Justinian I den store, Konstantinopel, Marmor, Mykensk kultur, Neolittisk tid, Patras, Perserriket, Saroniabukta, Sicilia, Tyrann.
Akropolis
Nike (oppe til venstre). Akrokorint Akropolis (gresk: ἀκρόπολις, sammensatt av ἄκρος, ákros, «høyest, øverst» og πόλις, pólis, «bystat, by») er en betegnelse på høyborgen i de eldste greske byene, som i senere tid fikk templer, altere og statuer til ære for gudene.
Akropolis og Athen · Akropolis og Korint ·
Aleksander den store
Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.
Aleksander den store og Athen · Aleksander den store og Korint ·
Apostelen Paulus
Apostelen Paulus (Saulus, født ca. 10 e.Kr. i Tarsus, død ca. 67 i Roma) var en av oldkirkens apostler, og forfatter av flere brev som er inkludert i Det nye testamente. Han regnes for å ha vært en av de første kristne misjonærer og en av de første teologer. Hans teologi la grunnlaget for den moderne kristendom. Den viktigste kilde til kunnskap om ham er hans egne brev, dernest Apostlenes gjerninger.
Apostelen Paulus og Athen · Apostelen Paulus og Korint ·
Apostlenes gjerninger
Lukas, som blir regnet som forfatteren av Apostlenes gjerninger Apostlenes gjerninger (Acta) er den femte boken i Det nye testamente i Bibelen.
Apostlenes gjerninger og Athen · Apostlenes gjerninger og Korint ·
Athene
Skulptur av Athene i Louvre, Paris. Athene (gresk Ἀθηνᾶ, Athēnã eller Ἀθήνη, Athḗnē), også kalt Pallas Athene, var den greske gudinnen for strategi, krig og visdom.
Athen og Athene · Athene og Korint ·
Bronsealderen
Våpen og smykker fra bronsealderen og den eldre jernalderen. Bronsealderen er en betegnelse på en periode i menneskets historie som fant sted mellom steinalderen (noen steder «kobberalderen») og jernalderen.
Athen og Bronsealderen · Bronsealderen og Korint ·
Det osmanske rike
Det osmanske rike eller Det ottomanske rike var et imperium sentrert rundt det østlige Middelhavet fra 1299 til 1923.
Athen og Det osmanske rike · Det osmanske rike og Korint ·
Dorisk søyleorden
Dorisk søyleorden Den doriske søyleordenen ble utvikla i andre halvdel av det 7.
Athen og Dorisk søyleorden · Dorisk søyleorden og Korint ·
Filip II av Makedonia
Filip II av Makedonia (gresk: Φίλιππος, transkribert Filippos.
Athen og Filip II av Makedonia · Filip II av Makedonia og Korint ·
Frankrike
Frankrike, offisielt Republikken Frankrike, er et land i Vest-Europa, i tillegg til en samling øyer og territorier i andre verdensdeler.
Athen og Frankrike · Frankrike og Korint ·
Hellas
Hellas, offisielt Den hellenske republikk, er en republikk i Sørøst-Europa på den sørlige enden av Balkan.
Athen og Hellas · Hellas og Korint ·
Justinian I den store
Justinian I (latin: Flavius Petrus Sabbatius Justinianus; gresk: Φλάβιος Πέτρος Σαββάτιος Ἰουστινιανός) (født 483, død 13. eller 14. november 565), vanligvis kjent som Justinian I den store, var østromersk (bysantinsk) keiser fra 527 til 565.
Athen og Justinian I den store · Justinian I den store og Korint ·
Konstantinopel
Kart over Konstantinopel Konstantinopel (gresk: Κωνσταντινούπολις, tyrkisk Konstantinyé) var fra 330 til 1930 navnet på byen som i dag blir kalt Istanbul i Tyrkia.
Athen og Konstantinopel · Konstantinopel og Korint ·
Marmor
Marmor (gresk: marmaros, «skinnende stein») er en metamorf bergart som hovedsakelig består av mineralet kalsitt (en krystallinsk form for kalsiumkarbonat CaCO3), som betyr at steinen inneholder mye kalsium, karbon og oksygen.
Athen og Marmor · Korint og Marmor ·
Mykensk kultur
Den mykenske kultur, den siste fasen i bronsealderen i Hellas, er den historiske settingen til eposene til Homer og mye annet i gresk mytologi.
Athen og Mykensk kultur · Korint og Mykensk kultur ·
Neolittisk tid
Neolittisk tid eller neolitikum, er en historisk betegnelse på bondesteinalderen eller yngre steinalder.
Athen og Neolittisk tid · Korint og Neolittisk tid ·
Patras
Patras (nygresk: Πάτρα; gammelgresk: Πάτραι) er den tredje største byen i Hellas, ved Patrasbukta på nordkysten av Peloponnes, rundt 215 km vest for Athen.
Athen og Patras · Korint og Patras ·
Perserriket
Perserriket henviser til et antall historiske dynastier som har hersket over landet Iran.
Athen og Perserriket · Korint og Perserriket ·
Saroniabukta
Saroniabukta, eller Éjinabukta (gresk: Σαρωνικός κόλπος, Saronikós Kólpos), er ei bukt i Egeerhavet, mellom østkysten av Peloponnes og Athen.
Athen og Saroniabukta · Korint og Saroniabukta ·
Sicilia
Sicilia (italiensk: Regione Siciliana; siciliansk: Sicilia) er en autonom region i Italia, og Middelhavets største øy.
Athen og Sicilia · Korint og Sicilia ·
Tyrann
Tyranner (gresk τύραννος týrannos, et lånord fra lydisk) var aristokrater som gjorde seg til eneherskere i polisene i antikkens Hellas.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Athen og Korint
- Det de har til felles Athen og Korint
- Likheter mellom Athen og Korint
Sammenligning mellom Athen og Korint
Athen har 121 relasjoner, mens Korint har 139. Som de har til felles 21, er den Jaccard indeksen 8.08% = 21 / (121 + 139).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Athen og Korint. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
